FORFATTER: Asbjørn Jaklin er forfatter og journalist i Nordlys. Jaklin har gitt ut flere bøker på Gyldendal, særlig om Nord-Norges og andre verdenskrigs historie. Foto: Bengt Nielsen, Nordlys
Forteller historien til de tause menn
Med boka ”Kampen om Narvik – 62 desperate dager” håper forfatter Asbjørn Jaklin å få fram historien til mange av de norske tause menn som kjempet i det voldsomme felttoget.
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slaget om Narvik er blitt omtalt som Hitlers første nederlag i andre verdenskrig. Kampene fra 9. april til 8. juni 1940 var et internasjonalt felttog av voldsomme dimensjoner, som skulle få vidtrekkende konsekvenser for krigens utvikling.
I mange av historiene kommer man veldig nært hva den enkelte soldat opplevde
Annonse
- Dette har gitt meg en unik mulighet å sette sammen de tause menns historier. I mange av historiene kommer man veldig nært hva den enkelte soldat opplevde, sier Jaklin til Forsvarets forum.
Snakket ikke. For mange av de soldatene som returnerte hjem etter ukesvis med krigshandlinger var det ikke naturlig å fortelle dem rundt seg om hva de hadde opplevd. Derfor kaller Jaklin dem for de tause menn.
Menn, og spesielt soldater, skulle ikke snakke om følelser. Da var kanskje det letteste for soldatene å legge lokk på det de opplevde for å kunne klare å gå videre i livet
- Flere av soldatene slet med psykiske skader og ettervirkninger etter å ha opplevd traumatiske ting. Vi må huske på at dette var andre tider. Man hadde ikke kriseteam som kunne hjelpe dem. Menn, og spesielt soldater, skulle ikke snakke om følelser. Da var kanskje det letteste for soldatene å legge lokk på det de opplevde for å kunne klare å gå videre i livet. En mulighet ble da å skrive ned sine tanker og det man opplevde. Og for mange av familiene var disse dagbøkene og brevene ukjente, og ble først oppdaget etter de døde.
Lite kjent. Jaklin mener at det til tross for mange bøker er skrevet og mye er sagt i slaget om Narvik, så er historien ikke godt nok kjent i Norge. - Jeg tror ikke alle i Norge er klar over omfanget. Dette var ikke en liten trefning i et veikryss i en granskog, men et stort felttog som omfattet 10.000 norske og 25.000 allierte soldater som kjempet mot 6.000 tyske. Dessuten var det omfattende sjøslag. Etter at tyskerne tapte 10 av sine verdifulle jagere i Ofotfjorden i april-dagene 1940 sa Winston Churchill i ettertid at den tyske marinen ikke lenger kunne være en avgjørende faktor i det tyske overordnede målet som var en invasjon av Storbritannia. Dermed fikk kampene i Narvik effekt for storkrigen i Europa, sier Jaklin.
Dette var ikke en liten trefning i et veikryss i en granskog, men et stort felttog som omfattet 10.000 norske og 25.000 allierte soldater som kjempet mot 6.000 tyske
På de 62 krigsdøgnene hvor det ble kjempet rundt Narvik ble 64 skip senket, tusenvis soldater drept og 87 fly tapt på begge sider. I tillegg fikk de sivile i området merke krigens herjinger, noe Jaklin også ønsker å få frem med boka. Spesielt da 10 britiske krigsskip skjøt mot det de trodde var tyske stillinger i tettstedet Bjerkvik. I starten trodde de nok at tyskerne var i husene, men etter en stund ble det observert at det var kvinner og barn som flyktet ut av husene. Likevel beordret Lord Cork, den britiske flåtesjefen, at skytingen skulle fortsette. Dermed ble de 200 som bodde i bygda fanget i et dødelig granatregn. 14 ble drept og flere hardt skadet.
Siviles innsats. - Jeg har i boka også lagt vekt på den sivile innsatsen som ble lagt til verks. Det er ikke like kjent. Blant annet at kvinner sydde vinterkamuflasje av hvite laken som de norske soldatene kunne bruke. Mannskapene i 200 fiskeskøyter fraktet tropper og utstyr for de allierte med stor fare for eget liv. Mange av de sivile nølte ikke med å hjelpe til, sier Jaklin.
Blant annet at kvinner sydde vinterkamuflasje av hvite laken som de norske soldatene kunne bruke
Etter to måneder med innbitte kamper og store tap både blant militære og sivile ble Nord-Norge oppgitt uten at de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon. De sto faktisk bare om timer eller dager før tyskerne måtte gi seg. Staute norske offiserer gråt de de innså at tapene og blodslitet hadde vært forgjeves. - Det er nettopp denne håpløsheten og de voldsomme følelsene soldatene fikk da ordrene om å legge våpnene 8. juni 1940 kom, som går igjen i mange av historiene til soldatene. Det var også dette som først fattet min interesse da jeg fikk ideen til denne boka. Da slo det meg hva disse soldatene faktisk hadde vært gjennom. Og det ønsket jeg å fortelle med hjelp av denne boka, fastslår Jaklin.