Forsvarssjef: Strukturen må styrkes

– ​En økt satsing på Forsvaret er helt nødvendig, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sin årlige tale i Oslo Militære Samfund 21. januar 2019. 

Han åpnet med at det fagmilitære rådet han ga da den gjeldende langtidsplanen ble laget, ikke lenger er nok.

– I mitt fagmilitære råd som ble gitt til den nåværende langtidsplanen, beskrev jeg «en nøktern forsvarsstruktur». I media ble dette omtalt som «et minimumsforsvar». I dag er realiteten at det minimumsforsvaret ikke lenger er minimum. Det er for lite til at Forsvaret over tid kan klare våre forpliktelser nasjonalt og internasjonalt, sa Bruun-Hanssen innledningsvis.

I dag er realiteten at det minimumsforsvaret ikke lenger er minimum

– Størrelsen på Marinen må økes

Forsvarssjefen problematiserte også den planlagte reduksjonen i marinefartøyer etter 2025. Han sa at det økte maritime nærvær i nordområdene etter 2014, som har blitt verdsatt av nære allierte, vil bli en umulig oppgave for Marinen. 

– Vakuumet vi etterlater vil uten tvil bli fylt av andre, og kan således svekke den stabiliteten vi søker å opprettholde. For å opprettholde et tilstrekkelig norsk maritimt nærvær i nord-områdene må derfor størrelsen på Marinen økes, fortsatte han.

Vakuumet vi etterlater vil uten tvil bli fylt av andre

Han sa at den gjeldende langtidsplanen beveger Forsvaret i riktig retning. Han ser derfor ikke et behov for å vurdere alle sider ved Forsvaret på nytt. Men at et minimumsforsvar har blitt et for lite forsvar for de samlede utfordringene Norge står overfor.

– De største utfordringene er omfanget av operative avdelinger i Marinen og Hæren. Med dagens struktur og reaksjonsevne, vil vi hverken klare å tilfredsstille økte nasjonale behov eller innfri økte krav fra Nato, sa Bruun-Hanssen.

– Økt prioritering på vedlikehold, reservedeler og beredskap har bedret vår beredskap betydelig. Økt trening og øving bedrer vår operative evne. På tross av økt satsing er vi likevel på marginene og er avhengige av en fortsatt opptrapping og økt satsing på disse områdene for å opprettholde en nødvendig reaksjonsevne og utholdenhet.

– En UTFORDRING SOM MÅ TAS PÅ ALVOR

Forsvarssjefen brukte store deler av talen til å snakke om de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor. Situasjonen vurderes som mer alvorlig i dag enn tidligere, påpekte Bruun-Hanssen.

– I våre nærområder fortsetter russisk trening og øving med økende omfang og kompleksitet. Overraskende øvelser demonstrerer evnen til hurtig iverksetting av militære operasjoner. Testing og utplassering av nye våpensystemer fortsetter. Moderne missilsystemer utplassert på land, på sjøen og på fly dekker hele Norge og Barentshavet. Bastionkonseptet øves til stadighet. Den militære evnen er kontinuerlig tilstede og varslingstiden er redusert til et minimum. Det stiller økte krav til norsk militær tilstedeværelse og reaksjonstid, sa forsvarssjefen.

Han la også vekt på Russlands evne til å utnytte gråsonen mellom fred og krig. 

– Irregulære operasjoner, cyberangrep, likvidering, manipulering, falske nyheter og propaganda er alle midler som Russland har benyttet for å svekke eller destabilisere politisk samhold innad i nasjoner, eller mellom nasjoner, sa Bruun-Hanssen. 

– Det er en utfordring som må tas på alvor og som vi må etablere tiltak mot.

– ER Åpenbart gjort feil

Forsvarssjefen snakket også om KNM Helge Ingstad og medienes dekning av hendelsen.

– Media var raskt ute og stilte spørsmål ved hvordan dette kunne skje. Det er betimelig, og det er et spørsmål vi også stiller oss. At det er gjort feil, er åpenbart, sa  han. 

Deretter understreket han at når det gjelder spørsmålet om hvilke feil og hva som er årsakene til hendelsen må overlates til politiet og Statens havarikommisjon.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har allerede blitt kritisert for sitt utspill om at mediene må la etterforskningen gå sin gang.

Les hele talen her.