Forsvarssjefen om Mali-bidrag:– Vi er gode på denne typen operasjoner

Under sin årlige statusoppdatering kommenterte Haakon Bruun-Hanssen forespørselen fra Frankrike om å øke norske bidrag i Mali.

I november i fjor mottok flere europeiske land, deriblant Norge, en forespørsel fra franske og maliske myndigheter om å bidra til en flernasjonal styrke i Mali. Forespørselen ligger nå på regjeringens bord.

I kveld, under sin årlige tale i Oslo Militære Samfund om status og utfordringer i Forsvaret, sa Forsvarssjefen at operasjonen vil være av samme type som Forsvaret har bidratt til i Afghanistan og Irak.

– Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen, sa Bruun-Hanssen og fortsatte:

 Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden.

Debattinnlegg fra Bruun-Hanssen: Forsvaret må bedre reaksjonsevnen og øke i volum

Vil hindre et nytt kalifat

Frankrikes president Emmanuel Macron møtte tidligere denne måneden flere vestafrikanske statsledere for å utvikle en strategi mot jihadistene som opererer i Sahel-området. Denne regionen i Afrika strekker seg fra Atlanterhavskysten til Rødehavet og omfatter 14 nasjoner, inkludert deler av Mali, Mauritania, Burkina Faso, Tsjad og Den sentralafrikanske republikk.

Norge er et av flere europeiske land som tidligere har deltatt i operasjoner i Sahel-regionen, og som derfor er aktuell for å bli del av den nye, fransk-ledete enheten «Takuba».

– Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området, sa Bruun-Hanssen. 

Forsvarssjefen viste til at antallet militante islamister har økt betydelig i regionen det siste året, og kalte utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger for «urovekkende»

– De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.

Frp, som i dag valgte å forlate regjeringssamarbeidet, stiller seg negative til et norsk bidrag i Mali. Også Høyres forsvarspolitiske talsperson har stilt spørsmål ved økt deltagelse. 

Forsvarsdepartementet har tidligere skrevet i en e-post til Forsvarets forum at eventuelle norske bidrag vil behandles på ordinær måte, og at Stortinget vil bli konsultert. 

Opptatt av arbeidsbelastning på ansatte

Forsvarssjefen snakket også om stormaktskampen mellom USA, Kina og Russland, og la vekt på den økte russiske aktiviteten i nord-områdene. Han viste blant annet til Ocean-Shield øvelsen i august 2019, da Russland sendte flere fartøy fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet.

– Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden Den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK-gapet (mellom Grønland, Island og Storbritannia, journ. anm.) som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt, sa Bruun-Hanssen.

I år som i fjor, og i tråd med Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) til regjeringen, tok Bruun-Hanssen til orde for en betydelig «personelløkning» i organisasjonen.  

– Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.

Forsvarssjefen sier at det er for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver, og at de mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen.

– Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt.

Meniges mening: Høy arbeidsbelastning

Samtidig roser Bruun-Hanssen forsvarsansatte for sin innsats og motivasjon. 

– Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen.