Støre: Langtidsplanen for Forsvaret kommer etter påske

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gjestet Dagsnytt 18 hos NRK onsdag 14. februar for å snakke om faren for krig i Norge.

Underveis i sendingen spør programleder Ingerid Stenvold om situasjonen i Norge, med tanke på at militære ledere i Norges naboland, som Sveriges minister for sivilt forsvar Carl-Oskar Bohlin, forbereder seg på at det kan bli krig i deres land.

Statsministeren svarte at han tar utgangspunkt i at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer alvorlig enn den har vært siden andre verdenskrig.

– Utvikle eget forsvar

Deretter sa Støre at han lener seg på det forsvarssjef Eirik Kristoffersen har uttalt om at nordmenn ikke bør gå rundt og være redde eller utrygge for at det blir krig i Norge nå, men at de skal forberede seg slik at den situasjonen ikke skal oppstå.

– Det gjør vi med å utvikle vårt eget forsvar. Derfor er det å styrke det nå som en del av en ny langtidsplan, som vi sitter og jobber med i disse dager og skal legge frem etter påske, være en god alliert i Nato, ha samarbeid med våre allierte i Nato, øve sammen med Nato-land og da særlig Sverige og Finland.

Fem råd fra forsvarssjefen

Langtidsplanen for Forsvaret et en plan for forsvarsstrukturen de neste fire årene, fra 2024 til 2027.

Forrige langtidsplan ble presentert i november 2020.

I juni i fjor anbefalte forsvarssjefen sammen med sitt fagmilitære råd (FMR) en total budsjettøkning på 80 milliarder kroner for de neste fire årene.

Kristoffersen anbefalte politikerne å fokusere på fem hovedområder:

• Utbedre svakheter ved dagens struktur. Det innebærer blant annet å sørge for at eiendom, bygg og anlegg (EBA) tilfredsstiller krav, øke materiell- og ammunisjonsbeholdninger, modernisering og effektivisering av Forsvarets IKT.
• Maritim overflatestruktur med minst fire, men helst seks nye fregatter, fire store standardfartøy og inntil 16 mindre standardfartøy med modulære våpen- og sensorsystemer. Han anbefaler også flere ubåter.
• Luftvern. Det innebærer å øke volumet i Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde, for så å investere i nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som også kan forsvare mot ballistiske missiler.
• Langtrekkende presisjonsvåpen. Det innebærer blant annet å etablere en fullverdig rakettartilleribataljon og å etablere en rørartilleribataljon med lang rekkevidde i Finnmark landforsvar.
• Øke Forsvarets volum. Innenfor fokusområdet bør tiltak som øker Forsvarets evne til situasjonsforståelse, kommando og kontroll, ildkraft og mobilitet, vektlegges.

Nyheter

Forsvaret får nye truger