Ungarns forsvarsminister om Norge: – Med to sterke, solide og pålitelige Nato-land som skal samarbeide, er det klart utfordringer

For to år siden kunngjorde Kongsberg Gruppen en avtale med Ungarn om kjøp av det norskutviklede luftvernsystemet National Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS). Kontrakten innebærer en samarbeidsavtale mellom Ungarn, Kongsberg Gruppen og det amerikanske selskapet Raytheon.

Luftvernsystemet vil koste Ungarn rundt én milliard dollar.

Landets forsvarsminister Kristóf Szalay-Bobrovniczy besøkte Forsvarsdepartementet og flere representanter fra regjeringen, deriblant forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under sitt besøk i Norge i april.

– Jeg er i hovedsak her for å bli kjent med menneskene bak NASAMS og for å overvære testing av luftvernsystemet i Kongsberg, sa Szalay-Bobrovniczy til Forsvarets forum på Sommerro hotell i Oslo.

Konflikten med Norge

Tonen mellom Ungarn og Norge har imidlertid ikke alltid vært like god.

Bakgrunnen for knuten på tråden mellom Norge og Ungarn skal bunne i en uenighet knyttet til et norsk bidrag av EØS-midler på 214 millioner euro, skriver VG. Midlene skal stilles til disposisjon for mottakerlandet med klare regler og premisser om hvordan de skal brukes.

I prosessen med signering av kontrakten med Kongsberg Gruppen skal den ungarske statsministeren Viktor Orbán, på grunn av konflikten med Norge og EØS, blant annet bedt tidligere president Donald Trump om å påvirke Norge slik at avtalen kunne fullføres, ifølge avisen.

Ungarske myndigheter ville bestemme selv hva pengene skulle brukes til, noe som er i strid med EØS-reglene.

– Sett i lys av konflikten om EØS-midlene, hvordan er forholdet mellom Norge og Ungarn nå?

– Fra et sikkerhets-, forsvars- og militært perspektiv, med to sterke, solide og pålitelige Nato-land som skal samarbeide, er det klart utfordringer knyttet til både forsvar, men det er også politiske ulikheter, sier Szalay-Bobrovniczy.

Han legger til at konflikten med Norge og EØS-midlene er utenfor hans arbeidsområde, og at han derfor ikke kan kommentere saken ytterligere.

Et økosystem

Kontrakten med Kongsberg Gruppen vil kunne legge til rette for et forsvarsindustrielt samarbeid mellom landene. Forsvarsministeren er tydelig på at kjøp av NASAMS vil bidra til et styrket totalforsvar i Ungarn, men også et partnerskap med Norge på den internasjonale arenaen for framtidig industriell utvikling.

– Digitaliseringen vil være en veldig viktig del av prosessen i utvikling av forsvarsstyrken vår. Det er ikke nok å bare produsere og kjøpe avanserte våpen hvis de ikke er organisert i et større økosystem, sier Szalay-Bobrovniczy.

– En digital plattform vil kunne gjøre det mulig å samarbeide med hverandre, med soldatene eller med kommandopostene våre. NASAMS skal integreres og gjøre det eksisterende økosystemet bedre. Jeg er sikker på at et så godt utviklet selskap som Kongsberg Gruppen vil være til god hjelp i denne prosessen, sier han.

Sveriges Nato-medlemskap

Ifølge Szalay-Bobrovniczy vil både Sverige og Finlands medlemskap i Nato styrke forsvarsalliansen ytterligere og være et sterkt tillegg til en defensiv allianse.

Regjeringen i Ungarn tok beslutningen om ratifisering av Sveriges medlemskap allerede i fjor sommer, og sendte saken videre til parlamentet som sitter på den endelige ratifiseringen.

– Hvorfor har Ungarns ratifisering av Sveriges medlemskap tatt så lang tid?

– Parlamentet var på et tidspunkt opptatte med uavklarte spørsmål med EU og i eget land. Saken ble ikke gjenopptatt før mars i år, da åpnet de en diskusjon om Sverige og Finlands Nato-medlemskap. Den parlamentariske delen av regjeringspartiet er ikke akkurat enige i saken, forteller forsvarsministeren.

For Ungarn er dette en parlamentarisk avgjørelse, og forsvarsministeren påpeker at det er viktig at politikerne skal få sjansen til å diskutere sine uoverensstemmelser.

Gamle sår

– Når et land går inn i en allianse, er det til slutt et spørsmål om tillit. Parlamentarikerne må være overbevist om at forholdet til et land som går inn i Nato er til å stole på. I en slik situasjon er unødvendig kritikk og politisk usikkerhet rundt hverandres demokrati og rettssikkerhet ikke spesielt bærekraftig, mener han.

– Mange i parlamentet er preget av sår fra fortiden, tidligere uttalelser fra ulike regjeringer i Nato, om hvordan ting fungerer i Ungarn. De følte seg angrepet av at det ble stilt spørsmål ved demokratiet vårt. Dette førte til visse spørsmål om Sverige og ratifiseringen, tilføyer han.

Szalay-Bobrovniczy sier at Ungarn ratifiserte Finlands medlemsskap og at han ser fram til å gjøre det samme med Sverige.

– Kan du bekrefte muligheten for ratifisering av Sveriges medlemskap til sommeren?

– Jeg er ikke parlamentariker og ikke en del av deres interne debatt om saken, men både regjeringen og statsminister Viktor Orbán støtter ratifiseringen, så jeg forventer at dette skjer snart, sier han.

Gufs fra fortiden

For et land som ikke var en del av Sovjetunionen, men okkupert av Den røde armé, er forsvarsministeren tydelig på at relasjonen til Norge, som er en av Russlands nærmeste naboer, og naboskapet Ungarn har til Ukraina, skaper et semiparallelt forhold.

– Vi ønsker et uavhengig Ukraina mellom oss og Russland. Jeg tror handlingene våre blir satt av forsvarsalliansen som vi begge har sluttet oss til, og som legger et viktig fokus på vår østlige flanke. Ungarn vil koordinere vår innsats deretter, sier Szalay-Bobrovniczy.

Ungarn understreker ofte viktigheten av det de kaller en 360-graders tilnærming. Noe som betyr at selv om den mest åpenbare sikkerhetstrusselen kommer fra øst, mener forsvarsministeren at det er andre utfordringer også.

– Stabiliteten i den vestlige Balkan-regionen er alltid et spørsmål. I EU- og Nato rammeverket er vi derfor til stede militært for å sørge for at den potensielle uroligheten i regionen forblir stabil, sier han.

Våpenhvile

Ungarn har på lik linje med flere Nato-land, ikke bidratt med våpen eller soldater til Ukraina-krigen. I november meldte NRK at Ungarn planla et bistandsløft til Ukraina på 187 millioner euro. Dette tilsvarer rundt 1,85 milliarder norske kroner.

Uviljen om en lånefinansiert hjelpepakke gjennom EU har skapt nye anklager om at Ungarn undergraver samholdet i EU, skriver NRK.

– Vi har fra starten av krigen vært veldig klar på vår posisjon. Vi bidrar ikke med våpen inn i konflikten for å beskytte vårt minoritetsfolk som bor på vår østgrense. Dette er en viktig minoritet som tidvis ikke har blitt særlig godt behandlet av Ukraina, sier Szalay-Bobrovniczy.

Han legger til at landet har tatt inn et enormt antall flyktninger og utført sin aller største humanitære aksjon i hele Ungarns historie.

– Vi ønsker heller ikke å bidra med våpen i frykt for eskalering av konflikten. Det finnes ingen militær løsning på dette. Ungarn oppfordrer til fred, våpenhvile og fredssamtaler fordi bare det kan få en slutt på krigen, avslutter han.