Kom med nådeløs rapport - dette forventer han av langtidsplanen

I mai 2023 kom Forsvarskommisjonen med sin rapport om hvordan Forsvaret bør se ut og hvilke investeringer som bør gjøres de neste 10-20 årene. 

Hovedbudskapet var at Norge må styrke forsvarsevnen kraftig den kommende tiden. Straks får man se om kommisjonen er lyttet til. Langtidsplanen for Forsvaret kommer 5. april.

– Det blir spennende å se. Jeg har alltid ment at vi har ganske dårlig tid, så det må skje ting fort, sier han.

Han var leder av Forsvarskommisjonen. Den tidligere justisministeren fra Arbeiderpartiet forventer et krafttak.

– Det har kommet lovende signaler fra både statsministeren og forsvarsministeren, sier Knut Storberget. 

– Fått øynene opp 

Rapporten fra kommisjonen ga tydelig uttrykk for at Norge henger etter.

Storberget uttalte at Forsvaret er lite og sårbart, og at egenevnen er for svak og utholdenheten for lav.

– Manglene kan skyldes en politikk over flere år som er basert på økonomiske forhold og en mindre prekær sikkerhetssituasjon. Kommisjonen skriver at en slik politikk i dagens situasjon fremstår som direkte uansvarlig, sa Storberget den gangen. 

For noen uker siden kom et vesentlig grep da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte at Norge vil nå Natos toprosentmål allerede i år. Planen skal også sikre de største bevilgningene til Forsvaret etter andre verdenskrig. 

Det kommer helt andre midler enn på lenge, men spørsmålet er hvordan det skal brukes. 

Forsvarskommisjonen presenterte i fjor flere konkrete prosjekter som Norge bør investere i, som en nasjonal maritim satsing, tre brigader og moderne teknologi. 

Det er ikke der skoen trykker i første omgang, mener Storberget.

– Dette må ikke bare handle om pengestørrelsen og en enorm satsing. Det virker som statsministeren har fått øynene opp for at kapasitetene vi allerede har må begynne å virke. Det er jeg glad for å se.

Ammunisjon og personell

Selv om han håper Norge går for de store investeringene også, er ikke det hans hovedprioritet. 

– Jeg mener at man er nødt til å investere i ammunisjon og personell, som er viktig å ha på plass for å få ting til å virke, sier han. 

Storberget, som er statsforvalter i Innlandet, er spent på om de følger kommisjonens anbefalinger. 

– Det er pekt på en ny brigade og luftvern. Det blir spennende å se hva slags finansielle mekanismer som legges til grunn.  

Prosentmål er uvesentlig

Kommisjonen tok til orde for å komme med et umiddelbart budsjettløft på 30 milliarder over dagens nivå for å dekke sårbarheter, hente inn etterslep og sikre at Forsvaret kan operere på høyere og mer krevende nivå. 

Toprosentmålet til Nato blir innfridd i år, men Storberget er imidlertid ikke så opptatt av prosenter. 

– Jeg har alltid ment at prosentmål ikke er så gunstig regnskap - vi beregnet prisen på hva vi har behov for. Vi må ha det vi trenger, helt uavhengig om vi snakker to eller tre prosent. To prosent bør være et mål, og ikke en topp, sier Ap-politikeren.

Storberget ser i alle fall en endring politisk. 

– Det viktigste er at vi har fått politisk enighet om at dette er viktig. Det øker mulighetene for å ta det nødvendige løftet.

Få motstemmer

Det nærmer seg ett år etter at kommisjonen var i mål med sitt oppdrag. Knut Storberget har registrert at rapporten har bidratt til debatt rundt fremtidens forsvar, og blant annet blitt tatt frem i ulike stortingsgrupper. 

– Rapporten har blitt lest, brukt og blitt godt tatt imot. Den har vært grunnlag for diskusjoner, sier lederen.

Han har pratet med flere politikere i etterkant av fremleggelsen. 

– Det er unison enighet om dagens tilstand, og få motstemmer. På en måte kunne man kanskje ønske seg mer debatt rundt den. 

Les også:

Regjeringen vil nå toprosentmålet i år