Generaladvokaten: Hele disiplinærregelverket er gjennomgått

I Forsvaret kan man få en disiplinær reaksjon (refs) for brudd på på tjenesteplikter og mindre alvorlige straffbare forhold.

– Noe av det viktigste vi har gjort er å gå gjennom hele det disiplinære regelverket. Refselsmidlene overføres, men arrest bortfaller, forklarer generaladvokat Reidar Bruusgaard til Forsvarets forum.

– Arrest har gått litt ut på dato, i hvert fall i fredstid, tilføyer han.

Reguleringen har blitt utarbeidet av Bjørkholtutvalget, en arbeidsgruppe som ble nedsatt i 2019 og består av tre generaladvokater og representanter fra Forsvaret, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Forenklinger

Bruusgaard forteller at utvalget konkluderte med at Forsvarets bruk av refselser oppfyller de krav som følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og foreslo å videreføre disiplinærordningen i Forsvaret, men med noen forenklinger.

– Bjørkholutvalget reviderte både lov om militær disiplinærmyndighet, lov om politimyndighet i Forsvaret og den påtalemessige behandling av militære straffesaker, sier han.

Bruusgaard påpeker at endringene skal kunne ses på som en modernisering av hele disiplinærinstituttet. Etter generaladvokatens vurdering endrer ikke dette synet på refs i Forsvaret og det underliggende behovet for og synet på refs, ligger fast.

– Selv om vi statistisk ser at antallet refselser i Forsvaret stuper, så mener vi det fortsatt er et viktig verktøy for militære sjefer for å styre soldatens adferd. Kommandomyndigheten og disiplinærinstituttet i Forsvaret hører sammen, sier han.

Konsekvenser

I et skriftlig spørsmål til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) etterlyser stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) hvilke konsekvenser det får for de som gjør noe refsbart mens de tjenestegjør i Forsvaret, selv om de dimitterer før en konklusjon i saken ligger klar.

Gram skriver i sitt svar at Forsvarsdepartementet blant annet vurderer å innføre klageadgang for fornærmede i disiplinærsaker og endringer i hvordan den fornærmede skal informeres om avgjørelse i saken, når det er ilagt en refselse, og i de tilfeller det er besluttet å ikke ilegge refselse.

I tillegg ser de på muligheten å innføre en plikt for Forsvaret til å forelegge forhold som kan kvalifisere til straff for den sivile påtalemyndigheten.

Arbeidsgruppen har foreslått en plikt for Forsvaret til å legge frem saker for påtalemyndigheten dersom det er mistanke om lovbrudd som kan kvalifisere til straff.

– Det vil si at når det er usikker om en sak skal refses eller gå som ordinær straffesak, overlates vurderingen og avgjørelsen av dette spørsmålet til påtalemyndigheten, forklarer Bruusgaard.

Dette betyr at saksbehandlingsreglene legges tettere opp mot Forvaltningsloven, og at klageordningen forenkles.

– Innsyn og kontradiksjon får et tydeligere fotavtrykk. Satsene økes inn til 100 ganger tjenestetillegget, for å ha nevnt det kanskje viktigste, sier han.

Styrkende for fornærmede

Forsvarsdepartementet opplyser at gjennom avdekkingen som er gjort i forbindelse med den eksterne evalueringen av varslingssaker i Forsvaret, har behovet for en klageadgang for fornærmede blitt forsterket.

– Forslagene det arbeides med vil både styrke fornærmedes rettsstilling og bidra til en mer enhetlig behandling av saker i Forsvaret, skriver seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet i en e-post.

Når lovforslag berører to departementer og i tillegg gjelder sentrale lover som straffeloven og straffeprosessloven, skal dette koordineres. I dette tilfellet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet.

– Neste steg i prosessen er at forslaget legges fram for Stortinget. Dette kan i prinsippet skje før sommeren, men kan også ligge frem i tid, avslutter Bruusgaard.