Kronikk

VERNEPLIKTIGE: Et nytt forslag fra Forsvarsdepartementet er ett skritt i riktig retning i forbindelse med erstatning for skader som skjer i førstegangstjenesten, skriver Njaal Langsrud Vive. På dette bildet ser vi vernepliktige som går manngard på Hjerkinn.

Etterlengtet utvidelse av erstatningsvernet for vernepliktige

Men forslaget er langt ifra godt nok.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Yrkesskadeforsikringsloven dekker ikke enhver skade som kan oppstå i førstegangstjenesten for vernepliktige. Det er som hovedregel krav om at skaden skyldes en «ulykke», og at ulykken oppstår «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden».

Forsvarsdepartementet har imidlertid foreslått en endring i Forsvarsloven som skal gi vernepliktige i førstegangstjeneste et utvidet erstatningsvern.

Endringen går ut på at det skal gis erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven «for skader som oppstår under aktiviteter som er organisert av eller tilrettelagt for Forsvaret», selv om skaden ikke omfattes av yrkesskadeforsikringsloven.

Forslaget er langt ifra godt nok. Utvidelsen er bare et lite skritt i riktig retning.

Aktiviteter i Forsvarets eller egen regi

Det nye forslaget vil fortsatt innebære at mange vanlige aktiviteter og alvorlige skadetilfeller i førstegangstjenesten vil falle utenfor. Dette mener jeg er et stort problem, fordi det ikke i tilstrekkelig grad ivaretar de grunnleggende hensynene i erstatningsretten.

I høringsbrevet fra Forsvarsdepartementet fastslås at følgende omfattes av forslaget: «skader som oppstår på velferdsarrangementer og andre fritidsaktiviteter som Forsvaret organiserer, men også hvor Forsvaret tilrettelegger for en aktivitet som organiseres av andre aktører.»

Forsvarsdepartementet fastslår imidlertid at aktiviteter i privat regi hvor Forsvaret ikke har en rolle, vil falle utenfor forslaget.

Forsvarsdepartementet fastslår imidlertid at aktiviteter i privat regi hvor Forsvaret ikke har en rolle, vil falle utenfor forslaget. Det kan for eksempel være trening og fritidsaktiviteter i egen regi. Dette innebærer at det nye forslaget fra Forsvarsdepartementet fortsatt vil ha klare begrensninger, selv om de tjenestepliktige står til Forsvarets disposisjon hele døgnet.

I førstegangstjenesten vil egentrening kunne være en viktig del av treningen for å klare tester og opptakskrav. Det kan også være gitt klare oppfordringer fra befal, uten at aktiviteten er organisert av Forsvaret. Det samme gjelder sosiale aktiviteter i privat regi, som kan bidra til bedre samhold i gruppa og bedre prestasjoner over tid.

En bedre løsning

Etter min oppfatning ville det vært en bedre løsning dersom det nye forslaget ikke begrenses til «velferdsarrangementer og fritidsaktiviteter» som er organisert av «Forsvaret».

For det første vil et forslag om å inkludere alle aktiviteter under den lovpålagte førstegangstjenesten, kunne bidra positivt til et bedre stridsdyktig forsvar. Det bør ikke være slik at bekymringer knyttet til forsikringsdekning kan gå utover rekruttering og innsatsevne.

For det andre har vi en lovpålagt førstegangstjeneste med lovpålagt tilgjengelighet hele døgnet når man er inne til tjenesten. Det vil være mer i tråd med rimelighetshensyn dersom alle aktiviteter i førstegangstjenesten omfattes.

Det bør ikke være slik at bekymringer knyttet til forsikringsdekning kan gå utover rekruttering og innsatsevne.

For det tredje vil et mer omfattende erstatningsvern kunne fange opp de statistisk få, men svært alvorlige tilfellene som ellers ville falt utenfor, og dermed være mer i tråd med gjenopprettelseshensynet bak erstatningsreglene. Et for snevert erstatningsvern under førstegangstjenesten vil kunne ramme noen få vernepliktige urimelig hardt. Det vil trolig ikke medføre store ekstra kostnader, og Forsvarsdepartementet viser til et anslag på mindre enn fem til ti millioner kroner per år, som kan dekkes under gjeldende budsjettrammer.

For det fjerde vil en ytterligere utvidelse av erstatningsvernet også kunne fjerne et potensielt prosessdrivende spørsmål om identifikasjon. Forsvarsdepartementets forslag legger opp til at aktiviteten må være organisert eller tilrettelagt av «Forsvaret». Hvem som kan påta seg dette ansvaret på vegne av «Forsvaret» er uklart.

Bør gjelde under hele tjenesten

Flere av høringssvarene som er inngitt, gir også klar støtte for at erstatningsvernet bør gjelde under hele den lovpålagte tjenesten.

Blant annet skriver LO Norge i sitt høringssvar at erstatningsvernet bør gjelde under hele den lovpålagte tjenesten, eventuelt med unntak for risikoaktiviteter i privat regi. Tilsvarende synspunkter kommer også fra Norges offisers- og spesialistforbund og Tillitsvalgtordningen i Forsvaret.

Et eventuelt unntak for risikoaktiviteter i privat regi, som er vanlig i forsikringer ellers, vil kunne være et fornuftig forslag. Det er ikke de samme sterke hensynene som gjør seg gjeldende i slike tilfeller.

Skader ved reiser til og fra tjenesten

Et annet spørsmål er om vernepliktige også bør ha det samme erstatningsvernet for skader som oppstår ved reiser til og fra tjenesten. Slike tilfeller vil trolig ikke omfattes av det nye forslaget, og krever dermed en egen hjemmel.

Etter min oppfatning vil det være en klart bedre løsning dersom det utvidede erstatningsvernet også gjelder reiser til og fra tjenesten, og det kan i stor grad vises til de samme grunner som over.

Dette får klar støtte av Advokatforeningen, som i sitt høringssvar til Forsvarsdepartementet har foreslått at en ny lovbestemmelse også bør omfatte reiser til og fra tjenesten.

Erstatningsutmålingen for den skadelidte

Dersom forslaget vedtas skal erstatningen utmåles etter yrkesskadeforsikringsloven. Differansen i erstatningsutmålingen kan bli flere millioner kroner for den enkelte vernepliktige som skader seg, sammenlignet med dagens erstatningsordning.

I høringsbrevet fra Forsvarsdepartementet illustreres den mulige differansen med to eksempler.

Ved en skade som medfører 30 prosent varig medisinsk invaliditet og 50 prosent arbeidsuførhet, vil differansen i et normaltilfelle bli omkring 1,8 millioner kroner.

Ved en skade som medfører 50 prosent varig medisinsk invaliditet og 100 prosent arbeidsuførhet, vil differansen i et normaltilfelle bli omkring 3,5 millioner kroner.

Jeg er av den oppfatning at det er på høy tid at erstatningsansvaret for skader som skjer under førstegangstjenesten blir styrket, og lovforslaget er helt klart et skritt i riktig retning.

Powered by Labrador CMS