Manngard

Det er funnet 505 000 kilo ammunisjonsrester i det tidligere skytefeltet på Hjerkinn. Og fortsatt letes det.

Svein Arstad JOURNALIST

Werner Juvik Fotograf

Publisert 23.08.2018 - 11:13 Sist oppdatert 07.09.2020 - 14:57

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Tommelfingerregelen er at 10 prosent av grovkalibret ammunisjon blir blindgjengere.
Så det er mye å ta av etter 95 år med militær aktivitet på Hjerkinn. For noen dager siden fant turgåere flere bombekastergranater like ved stien, sier Halvor Kobro Hammer.

Han er sjef for Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole og leder en av eksplosivryddegruppene. Bak oss strekker Snøhetta seg 2286 meter over havet. I dalbunnen går en rekke med soldater med hjelm og splintvest. De har blikket festet på bakken. For under lyng, stein og karrig fjelljord ligger det fortsatt blindgjengere. I år er det den 13. ryddesesongen på Hjerkinn.

– Vi har hatt en del funn både forrige uke og denne. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har laget en oversikt over hvor det er størst sannsynlighet for at det ligger blindgjengere. Nå søker vi i disse områdene enda en gang, sier oberstløytnant Hammer.

Granater. Helt siden 1923 har det vært skytefelt på Hjerkinn. Den militære bruken av områ- det ble redusert fra 2006 og avsluttet høsten 2008. I denne perioden har millioner av skudd, bomber og granater haglet over området. Nå søkes det etter eksplosiver på ulike måter. Den vanligste metoden er manngard i terrenget. 30 soldater på rekke. Hvert skritt loggføres med GPS. Noen av soldatene har en ryggsekk hvor alt metallskrap og søppel havner. Etter bare noen meter stopper en av dem opp og holder en arm i været. Mellom lyng og stein ligger noe av metall. Hammer går bort og undersøker.

– Slike finner vi mange av, sier han og holder opp et 12.7 mm prosjektil.

– På noen dager har vi plukket vi 274 stykker. Noen inneholder eksplosiver. Denne har bare en hardmetallkjerne, så den blir med til sorteringsplassen.

Bomber. På sorteringsplassen møter vi en skikkelig veteran. Major Arnfinn Roseth har jobbet på Hjerkinn hver sommer i 34 år. Han løfter av lokket på en trekasse som er full av store taggete metallsplinter.

– Dette har blitt funnet bare i løpet av uken, sier han og fisker opp en håndfull rustent metall.

Inne på sorteringsplassen står flere kasser på rekke og rad langs veggen. De er merket med skilter som «messing og kobberskrap» «elektroniske komponenter» og «splinter».

– Før vi startet sesongen, hadde vi tatt ut 505 tonn ammunisjonsrester og metallskrot. Dette er bare noe av det vi har funnet så langt i år, sier Pål Skovli Henriksen.

Han er totalprosjektleder for naturrestaureringsprosjektet på Hjerkinn. Utenfor viser han fram en diger haug av etterlatenskaper fra feltet som ikke får plass i kassene. Det er en blanding av flybomber, veiskilt, belter og panserplater fra en tysk stridsvogn.

– I tillegg til metallskrap og søppel har vi funnet og demolert (uskadeliggjort, red.anm.) 4348 blindgjengere større enn 20 mm, forteller Henriksen.

Bålforbud. Dovrefjell er et populært turområde. Snøhetta, den nordligste av Norges 2000- meter topper, trekker turgåere og turister til området. Her finnes også moskus, fjellrev og villrein. Til tross for at området har vært brukt som skytefelt, er det åpent for fri ferdsel. Besø- kende bør likevel ta visse forholdsregler.

– Dersom man finner et objekt, skal man la det ligge urørt og melde fra til politiet. Det blir også bålforbud. Varmepåkjenning kan i teorien få et objekt til å eksplodere, sier Henriksen.

– I 2016 var det anslått at det lå igjen 500-600 blindgjengere større enn 20 mm i overflaten. Hvor mange er funnet siden da?

– Vi fant 192 i fjor. Det var litt mindre enn vi hadde anslått på forhånd, samtidig som vi søkte over et større område enn planlagt. Det betyr at vi ser en positiv trend med færre funn.

– Vil dere finne alle blindgjengere som er anslått å ligge ute i terrenget?

– Vi skal søke gjennom 120 kvadratkilometer i 2018–2020.

Hvis vi gjør det, så tilsier statistikken til FFI at det vil ligge igjen cirka 30 blindgjengere på overflaten når vi er ferdig om to år.

Ubemannet. Eksplosivrydding er bare en del av prosjektet. På sikt er målet å fjerne alle
spor etter Forsvarets aktivitet på Hjerkinn. I fjor begynte man arbeidet med å grave opp og beplante veiene i området. Et sivilt helikopter, som brukes til å frakte soldater og forsyninger, tar oss innover det tidligere skytefeltet.

– Dette er et unikt økosystem. Det er lett å forstå at man ønsker å ta vare på området. Jeg kaller det indrefileten av norsk natur, sier Henriksen.

I Grønndalen passerer vi over en flokk moskus. Snart får vi øye på en gul prikk i ter- renget. Det er en gravemaskin. I en konteiner et stykke unna, sitter Kevin Trøan (23) med en joystick i hver hånd. På en stor skjerm ser han gravemaskinen ta et stort jafs av den gamle militærveien.

– Man skvetter litt første gangen man får en granat i graben. Vi kalte opp eksplosivryddere som uskadeliggjorde blindgjengeren på stedet. Vi satt i konteineren og hørte det smalt, forteller Trøan som er gravemaskinfører.

Jordmassene kan inneholde ammunisjonsrester og rester av eksplosiver. Derfor brukes fjernstyrte anleggsmaskiner til arbeidet. I Grønndalen skal 10 kilometer vei fjernes i løpet av årets sesong.

– Vi tilbakefører 250–300 meter om dagen, sier Trøan mens han plasser en tue med lyng og mose i den oppgravde veien.

Pilotprosjekt. I 2002 gjennomførte Forsvarsbygg et pilotprosjekt hvor de fjernet en veitrasé på to kilometer.

– Kan dere se den? spør Henriksen og tråkker ut i terrenget.

Veien har grodd igjen, og det skal et skarpt øye til for å se konturene i landskapet.

– Slik håper vi mange av veiene i skytefeltet ser ut om 10-15 år. I de høyereliggende områdene vil det ta noe lenger tid, mener Henriksen.

– Hvor mange år vil det ta før alle spor etter den militære aktiviteten er borte?

– Enkelte av veiene forsvinner ganske raskt. Andre steder er det gjort store inngrep som
vil ta 50–100 år før det forsvinner.

Når jeg blir så gammel at jeg nesten ikke klarer å gå, da skal jeg ta en tur og se hvordan det har blitt på Hjerkinn.

– Er det farlig å gå i et tidligere skytefelt hvor det fortsatt ligger 30 blindgjengere?

– FFI har beregnet at å gå en fottur på Hjer- kinn er mindre risikabelt enn ting man gjør hver eneste dag, som for eksempel å kjøre en viss strekning på E6. Selv tar jeg gjerne med familien, sier Henriksen.

Uhell. Helt siden 2006 har soldater gått manngard på Hjerkinn. Denne uken er det soldater fra Artilleri- og sanitetsbataljonen som har vært med på ryddearbeidet.

– Vi finner mest granater fra krumbanevåpen. På Hjerkinn har man skutt med alle mulige våpentyper, så vi lærer noe nytt hvert år, sier Halvor Kobro Hammer.

Det har også blitt brukt cargoammunisjon, eller klasevåpen i skytefeltet. Disse ble bare benyttet i et avgrenset område ettersom blindgjengerne av denne typen var spesielt ømfintlige.

– Vi brukte spesialtrente skytefelthunder for å finne disse. Et sted så man bare en liten rustflekk med mose rundt. Det var nesten umulig å se med det blotte øyet, men bikkja fant den. Det skal bare noen grams trykk til for at den går av, sier Hammer.

Ryddearbeidet nærmer seg slutten. Tidligere i år ble området vernet og deler innlemmet i nasjonalparken på Dovrefjell. Det kan tiltrekke seg enda flere besøkende til fjellområdet.

– Hadde du vært bekymret for å gå i terrenget?

– Nei, men jeg hadde ikke tent et bål med mindre ingen andre har gjort det før. Men det ville jeg heller ikke gjort nord for polarsirkelen. Der er det også mye rart som ligger i bakken, sier Hammer.

Fakta om Hjerkinn skytefelt:

Etablert i 1923.
165 kvadratkilometer stort.
Brukt til skarpskyting for Forsvaret og allierte nasjoner etter 2. verdenskrig.
Siste bombe sluppet fra F-16 i november 2008. Ryddeprosjekt startet opp i 2006 og skal avsluttes i 2020.
Totalt avsøkt/eksplosivryddet areal: 394 km2.
Ryddet metallskrot: 505 tonn.
4 348 blindgjengere større enn 20 mm uskadeliggjort.
12 531 blindgjengere mindre enn 20 mm uskadeliggjort.
60 km veg skal fjernes sammen med andre anlegg.
Total kostnadsramme for ryddeprosjektet: 590 millioner kroner.