Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen foreslår en økning på 57 ansatte og 50 vernepliktige i 2021. Det vil si at det vil være både flere kvinner og menn, og i underkant av 10.000 vernepliktige på landsbasis. Men mange kaserner er gamle og er heller ikke bra nok tilrettelagt allmenn verneplikt.
Annonse
I året som kommer vil tilretteleggingen av allmenn verneplikt fortsette. Både i form av tilpasning av kaserner og tilgang på personlig bekledning og utstyr (PBU) - ifølge regjeringens forslag til forsvarsbudsjett.
På Rena, som er Norges nyeste leir, deler to og to rom som begge har seks senger ett bad med to dusjer og to toaletter. Badet ligger plassert mellom rommene, slik at begge rommene har dør inn. Dette kan både være praktisk, men også problematisk når det gjelder dusjing.
Sondre Høllen og Elias Helfjell er soldater fra Hærens skole for rekrutt og fagutdanning (HSRF) og er fornøyd med kasernestandarden på Rena, men de sier at badene kan bli bedre.
– Det blir veldig mye kondens på badet når vi dusjer. Noe burde bli gjort for å utbedre dette, sier Høllen.
Fra Rena til Porsangmoen
For å dusje må det planlegges . Når skal jentene få dusje, og når skal guttene få dusje.
– Dette må gjøres så man ikke går inn med et uhell, forklarer Høllen.
Både Høllen og Helfjell skal overføres til Garnisonen i Porsanger. Her skal de fullføre resten av tjenesten sin.
– Jeg har hørt at standarden der oppe er ganske mye dårligere enn det den er her, sier Helfjell.
– Det er litt trist å tenke på. Vi har liksom luksus nå, men så kommer det til å synke betydelig i standard, sier Høllen.
Thomas Norman Hansen, hovedverneombud i Hæren forklarer at dusjproblemet mange leirer opplever kan løses i at det ikke burde være delt opp i jente- og guttedusjer.
– Man burde hatt singeldusjer, hvor man både har dusj og garderobe i samme bås. Da kan alle bruke dem. Problemet i dag er at du har x antall guttedusjer og x antall jentedusjer, men det varierer i hvor mange jenter og gutter det er på kaserna. Det blir på en måte aldri helt optimalt.
– Jeg synes det er en bra ting. Kanskje Forsvaret vil appellere mer til både kvinner og menn, sier Helfjell.
Tips?
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Kontakt oss på tips@fofo.no
– Jeg tror det kan hjelpe. Bedre standard på rom kan gjøre at du får det bedre i tjenesten, sier Høllen.
I tillegg til problemer med badet, har de vernepliktige på Rena også hatt en god del PBU-mangler.
– Det tok fem uker før vi fikk netting. Vi fikk også veldig lite sokker og undertøy. Vi har ikke fått alt vi skal av grunnutrustning, forklarer Høllen.
Ida Berntsen og Alva Bentdal som er soldater fra HSRF må mønstre klær og utstyr før de skal bli overført til stilling. De forklarer også at de har hatt mye mangler i utstyr.
– For det første fikk vi ikke alt vi skulle få utdelt på depot. Vi fikk ikke netting, og mange mangler undertøy, sier Berntsen.
– For to uker siden fikk nesten alle antallet undertøy man faktisk skal ha, forklarer Bentdal.
Mer på lager
Hansen mener problemet skyldes at man har for lite på lager.
– Det moderne logistikkprinsippet «just in time» går ut på at man ikke skal ha så mye på lager. For en beredskapsorganisasjon som Forsvaret er, blir det veldig sårbart når det blir vanskelig å få tak i ting. Man er nødt til å ha lager.
Han forklarer videre at det er en utfordring med soldater som er lave av vekst.
– Når du har en kort rygg blir det vanskelig å finne en sekk som passer, sier Hansen.
Både Berntsen og Bentdal sier at sekkene er alt for store for dem.
– På depot var det bare en størrelse i storsekken som var tilgjengelig, sier Bentdal.
Videre forteller Hansen at han mener sokkeproblemet ikke burde være et problem.
– Hvor vanskelig kan det være å få tak i nok sokker? Det er et unødvendig problem. Det hadde løst seg hvis man hadde hatt lager.
Hæren har flest gamle kaserner
Major Eirik Skomedal, talsperson i Hæren forteller at de også ser behov for å oppgradere kasernene.
– Flere av kasernene er gamle og har mangler. De er ikke dimensjonert for mengden vaskemaskiner og våtromsbehov som er i dag.
– Hæren har flest gamle kaserner i indre Troms samt Garnisonen i Porsanger og Høybuktmoen. Det finnes noen få moderne kaserner der i dag, men de fleste er gamle. Det er på disse stedene det er størst behov for oppgradering. Enkelte utbedringer og tilpasninger er gjort siden allmenn verneplikt ble innført, men det er krevende å få til en optimal løsning i gammel bygningsmasse.
Videre forklarer Skomedal at en større kvinneandel i Hæren gjør at behovet for bade- og våtromsarealet endrer seg.
– Arbeidsmiljøloven gir retningslinjer for å ivareta dette, og alle nybygg bygges i henhold til dette. Unisex-fasiliteter er i utgangspunktet foretrukket med hensyn til fleksibiliteten disse representerer, men kan samtidig øke behovet for antall toaletter totalt. Dette fordi urinal er plassbesparende, men kun tilpasset ett kjønn.