Nyheter
1,43 PROSENT: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram under kunngjøringen av stridsvognkontrakt for Norge i forrige uke.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Gram: Forsvarsutgiftene måtte vært 32 milliarder høyere om de skulle møtt toprosentmålet
– Dette er ikke et nivå Norge over tid kan ligge på, mener stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) i Utenriks- og forsvarskomiteen.
I et skriftlig spørsmål i Stortinget til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) spurte Hårek Elvenes (H):
«Hva er det seneste estimatet for forsvarsbudsjettets andel av BNP målt opp mot Natos kriterier, og med hvilket beløp måtte bevilgningene økes dersom to-prosentmålet nå skulle vært innfridd, sett opp mot dette estimatet?»
Foreløpig er beregningen av forsvarsutgiftenes andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) 1,43 prosent. Det kommer frem av forsvarsministerens svar på spørsmålet fra Hårek Elvenes (H). Dette er 0,57 prosent under Natos mål om at medlemslandene skal bruke to prosent av BNP på forsvar. Dersom man skulle nådd toprosentmålet, måtte forsvarsutgiftene opp med 32 milliarder kroner, går det frem av Grams brev til Stortinget.
Det er imidlertid viktig å bemerke at det i dette beløpet ikke kun inngår utgifter som føres i forsvarsbudsjettet, men også enkelte utgifter som budsjetteres på andre departementers budsjetter, slik som merverdiavgift, skriver forsvarsministeren. Det blir dermed ikke riktig å si at Norge er 32 milliarder unna to prosent av BNP. Det tallet beskrives som noe lavere, uten at det spesifiseres i brevet.
Prognosen fra 2020 for andelen av BNP i 2023 lå på 1,85 prosent.
– Utviklinga er negativ. Den skulle vært positivt, og den var positiv over mange år etter 2014. Jeg antar nå at når forsvarskommisjonen, det fagmilitære rådet og ny langtidsplan kommer så vil utgiftene til Forsvaret måtte økes vesentlig. Det er ingen vei utenom. For dette er ikke et nivå Norge over tid kan ligge på, sier Elvenes til Forsvarets forum.
Gram forklarer i svaret sitt at forsvarsutgiftenes andel av BNP er påvirket av utviklingen av norsk økonomi.
– Gjennom året som gikk (2022) forbedret utsiktene for norsk økonomi seg. Dette var selvsagt positivt, men hadde en negativ effekt på forsvarsutgiftene andel av BNP, skrev Gram i sitt svar.