Aldri mer 9. april – helt til budsjettet skal legges

Forsvaret ble trukket frem både i forkant av statsbudsjettet og etter dette kom ut som en av de store budsjettvinnerne. Dette både av regjeringen ved forsvarsminister Gram og forsvarssjef Kristoffersen, der sistnevnte beskriver budsjettet som «Et godt budsjett, som følger den opptrappingen som er lagt i langtidsplanen for Forsvaret».

Problemet er at denne langtidsplanen til Forsvaret ble lagt før invasjonen av Ukraina og er langt under det forrige forsvarssjef anbefalte. I tillegg er det høy inflasjon i Norge, høye strømpriser, dyrere varer, da spesielt forsvarsmateriell som er en knapp ressurs alle i Europa vil anskaffe helst i går. Summen av dette er at forsvaret ikke fikk kutt i statsbudsjettet 2023, men noen vinner er Forsvaret absolutt ikke hvis vi ser på andre lands forsvarsbudsjetter, situasjonen i Europa og statusen på Forsvaret i dag.

Meningene som kommer frem i denne artikkelen er forfatterens egne, og informasjonen er hentet fra åpne kilder. Undertegnede jobber i Hæren som oversersjant med logistikk. Det er denne våpengrenen jeg kjenner best til utfordringene i, og vil derfor hovedsakelig ta opp utfordringer i logistikk-våpenet. Likevel er det meste av utfordringer i logistikken direkte overførbar til resten av Hæren og Forsvaret.

EBA og materiellinvesteringer

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de 329 millioner til eiendom, bygg og anlegg (EBA) og materiellinvesteringer. Merk, dette er til hele Forsvaret.

La oss se på de manglene som er i Stridstrenbataljonen alene. Stridstrenbataljonen mangler garasjering til store deler av vognparken vår. Av eksisterende infrastruktur er flertallet midlertidige haller satt opp for å vare ti-tolv år. Disse ble satt opp for cirka 13 år siden og fikk nylig et ansiktsløft med ny duk, da det gikk på sikkerheten løs. De faste byggene vi har er svært gamle, men fungerer til sitt bruk. I tillegg har Stridstrenbataljonen som første i Hæren nettopp mottatt lastevognene av ny type, men grunnet kutt i materiellprosjektet skal hoveddelen av de gamle lastevognene videreføres i 10-14 år. Disse er nå over 30 år gamle.

Nyheter

Forsvaret sier de har «en viss kapasitet» til å stanse uønskede droner

Min bataljon og vår garnison kunne brukt store deler av denne budsjettposten kun på EBA, ved garasje- og vedlikeholdsfasiliteter. Legger vi på lastevogner kunne vi brukt mye, mye mer. Så er det verdt å merke seg at det finnes avdelinger i Brigade Nord med dyrere utfordringer enn min bataljon.

Er det en faktisk tilførsel av årsverk Hæren fikk?

Hæren fikk 60 nye årsverk som skal fordeles mellom Brigade Nord og Finnmark landforsvar. Dette er en økning, ja, men dette er årsverk som utdanningsreformen (URE) i det skjulte allerede har tatt fra Hæren.

Da utdanningsreformen kom i 2018 ble denne trumfet gjennom til tross for advarsler fra daværende forsvarssjef. Der Hærens befalsskole før utdannet sersjanter som kom ut i avdeling ferdig utdannet, skulle de nå utdannes underveis i karrieren. Først lagførerskole så befalsskole.

Problemet nå er todelt. Det er for få plasser på utdanningene og avdelingene har ikke fått tilført hjemler til utdanning. Hvis i snitt en bataljon fikk ti sersjanter hvert år fra befalsskolen, sendes samme antall eller høyere fortsatt på utdanning uten en tilførsel i årsverk.

Min påstand er at Brigade nord mistet i praksis 80-100 årsverk skjult i URE. Det kan godt tenkes at Hæren eller Forsvaret har vokst i antall årsverk siden 2018, men for Brigade Nord har jeg og mine kollegaer vansker med å se dette, da det føles stikk motsatt.

Sliter vi i fred, vil vi i alle fall slite i krig

En av de store bekymringene for mine sjefer og vi som jobber i logistikken, er å rekruttere og beholde personell i nisje-fagfelt som er svært små, og de siste årene også offiserer og høyere befal. I enkelte fagmiljøer er det så få stillingshjemler at hvis teknikerne i to forskjellige bataljoner i brigaden slutter noenlunde på samme tid, står Brigade Nord uten denne kapasiteten. Siden befalsskolen ble lagt ned og bataljonene ikke har utdanningshjemler, starter prosessen med å skaffe kompetansen helt på nytt. Dette gjør at det kan ta inntil to år før kompetansen er oppe på et minimumsnivå igjen.

Noe som er relativt nytt, er også den skrikende mangelen på offiserer og høyere befal. Dette best eksemplifisert med at stillinger der det før var konkurranse og mange om beinet er det nå ingen søker på stilling.

De logistiske oppgavene som kommer med høyintensitetskrigføring, mener jeg vi ikke er i nærheten til å ha ressursene til å dekke opp, verken når vi øver på dette i fred og fordragelighet eller hvis krig skulle oppstå.

Etterforsyning av ammunisjon på det nivået vi vet historisk vil være behov for, og det vi ser i Ukraina nå, krever en enorm kapasitet både på lagerbeholdning og lastbærere som vi ikke sitter på i dag.

Tilbakeføring av døde soldater og krigsfanger til bakre områder vil også kunne binde opp den knappe logistikkressursen vi har i dag. Dette øves og testes sjeldent og aldri i den skalaen som vil trenges.

Tilførsel av skoleplasser på krigsskolene

Ser vi på krigsskolene, blir disse gitt 83 nye elevplasser i statsbudsjettet. Problemet her er at det ikke blir bevilget noe midler til infrastruktur eller økning av årsverk på lærere. Dette sier seg selv blir mildt sagt en utfordring som vil gå ut over kvaliteten på utdanningen.

Utdanningsmodellen Norge hadde før reformen vil jeg driste meg til å si var en av verdens beste. Nå gjenstår det å se, da dagens offiserer ikke er blitt prøvd i krig/konflikt etter reformen. Jeg vil driste meg å si at resultatet ikke blir bedre enn det var før 2018.

Jeg får si som Severin Suveren, ingen skam å snu.

Godt tiltak for sent

Bedre sent enn aldri sies det. Det at Forsvaret nå ønsker spesialister med kritisk kompetanse over på T60, med utbetaling av bonus er et godt tiltak for å bevare de som er på slutten av T35 kontrakten sin. Til tross for ros fra meg, dette er et godt tiltak som kommer altfor for sent. I perioden 2018 til nå har svært mange dyktige spesialister sluttet grunnet denne ordningen.

Det gjenstår også å se hvor bredt denne ordningen vil favne. Hva Forsvaret legger i kritisk kompetanse kan være så mangt. Her er mitt håp og anbefaling at alle som kvalifiserer til bonus og ønsker å signere T60 får dette. Hæren har mistet så mye kompetanse at vi har ikke lenger råd å miste flere.

Summen av utfordringer gjør at dette er blitt et problem

Det er summen av alle de utfordringer vi står ovenfor som gjør at det må kraftigere lut til enn litt under syv milliarder over et statsbudsjett. Summen av alle utfordringer jeg har nevnt, og sikkert en hel del andre, fører etter min mening til to kritiske ting. Materiellet til Hæren er for gammelt og det er for lite. Den mest kritiske faktoren etter min mening er at personellet - og med det kompetansen - forsvinner hurtigere enn vi klarer å fylle på.

Meninger

På hvilke områder har Norge best forutsetninger for å bidra til å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet?

Skifter vi ikke retning snarest, bygges Hærens slagkraft ned år for år heller enn å bygges kraftig opp, slik den burde, gitt sikkerhetssituasjonen i Europa. Dette vil ta år - om ikke tiår å snu, hvis kompetanse og erfaring forsvinner ut av Forsvaret. Erfarent og godt utdannet personell vil i alle bedrifter, militært som sivilt, motvirke de utfordringene som kommer av manglende rammefaktorer.

Store ord

Det slår meg at både denne regjeringen og forrige bruker svært positive ord om sine forsvarsbudsjetter og satsninger. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har flere ganger meldt at Forsvaret ikke har noe å tjene på å skjule sannheten. Å pynte på sannheten og drive med semantikk er visst helt innenfor, om ikke normen. Her har de rødgrønne lært godt av sin forgjenger i høyreregjeringen.

Jeg har vanskelig for å tro at ikke våre politikere og forsvarstopper er kjent med hvor dårlig det står til i Norges forsvar anno 2022, men man vet jo aldri når vi får uttalelser fra kommunikasjonssjef i Forsvaret, Eystein Kvarvig, som «Det er fortsatt noen mangler, men i dag skal Forsvaret i hvert fall ha nok beskyttelsesutstyr til å kle opp soldater som eventuelt skal ut i kamp». Dette sitatet kom da Norge sendte beskyttelsesvester til Ukraina 28. februar. Da har de vel definert meg og hundrevis av mine kolleger som soldater som ikke skal i kamp.

Og hvis vi kjøper dette premisset, er det i beste fall en skjønnmaling av situasjonen. Selv om jeg personlig er imot å måle forsvar i prosent av BNP, er det også verdt å nevne at Norge er langt unna målet om to prosent av BNP til forsvar, som vi har forpliktet oss til.

Hvis rike Norge ikke har råd til dette, hva slags budskap sender dette til våre alliansepartnere i Europa og for den del våre kommende partnere i Norden?

Se til Tyskland

Personlig føler jeg på en slags avmakt når vi gang på gang tar opp utfordringene våre i systemet uten at noe skjer. Det føles som et slag i ansiktet når politikere melder «historisk satsing» på forsvar og Forsvaret som «budsjettvinnere». Første steg i å løse et problem eller utfordring, er å erkjenne at vi har et problem.

Dette har Tyskland, Sverige, Polen, Litauen, Latvia, Estland med flere erkjent, men våre folkevalgte på Løvebakken har enten ikke forstått problemet, ikke skjønt omfanget av problemet, eller ikke ønsker å erkjenne at vi har et problem, av ymse politiske årsaker. Heldigvis finnes det ledere som våre politikere kan se ut i Europa og lære av.

Jeg vil trekke frem Tyskland her som hadde litt av samme utfordring vi har i Norge på vedlikeholdsetterslep og anskaffelser. Dette ble løst gjennom et fond utenfor forsvarsbudsjettet, slik at gamle synder skulle betales for. Det samme kunne blitt gjort i Norge for å motvirke det etterslepet som vi har i dag.

Aldri mer 9. april, heter slagordet. Helt til budsjettet skal legges.

Innlegget ble først publisert i Nordnorsk Debatt.