Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
«Vår mening er at det er urimelig at Heimevernet, som territorielt ansvarlig, skal drifte en styrkestruktur på 40.000 mannskaper, og det er kun tre faste stillinger med sanitet som primæroppgave.»
– Heimevernet er på et minimum av hvor mange vi trenger for å forvalte sanitetsfaget. Imidlertid må tildelte ressurser prioriteres og fordeles mellom en rekke fagfelt og arbeidsoppgaver, svarer Heimevernet om bekymringsmeldingen.
Avsenderne av varselet påpeker at det er tre fast ansatte medarbeidere i Heimevernet som jobber dedikert med sanitet. To av dem sitter i HV-staben, mens den tredje er på Heimevernets skole- og kompetansesenter. Disse tre skal sørge for fagkompetanse, materiell, legemidler og planlegging av sanitet til Heimevernets styrkestruktur på rundt 40.000 personer.
Forsvaret er inndelt i fjorten driftsenheter, hvorav Heimevernet og Forsvarets sanitet er to. Forsvarets sanitet (FSAN) er fagmyndighet i Forsvaret på sanitetsfeltet.
– Hvilke krav stiller dere til sanitetsarbeidet i de andre driftsenhetene – særlig de med operative oppdrag?
– Gjennom regelverk stilles det krav til sanitetstjenesten i alle deler i Forsvaret, som for eksempel hvilke medisinske helsekrav som gjelder eller hvilke vaksiner som skal gis, skriver kommunikasjonsansvarlig i Forsvarets sanitet, Endre Nedberg, i en e-post til Forsvarets forum.
Han utdyper at de utgir prosedyrer, veiledere og håndbøker, som beskriver hvordan en utdanning eller prosedyre skal utføres.
Det er likevel de taktiske styrkesjefene, som sjefen for Heimevernet, som har ansvar for saniteten som utøves i sin del av Forsvaret.
Det skal gjøres i henhold til sivile lover og forskrifter. FSAN kan både korrigere og bidra til faglig utvikling, der det er nødvendig.
– Den enkelte taktiske styrkesjef må selv vurdere hvilke ressurser de kan prioritere til sin sanitet, skriver Nedberg.
Punkter i bekymringsmeldingen
Distriktene har ikke en dedikert stilling med krav om sanitetsfaglig bakgrunn i sin produksjonsstruktur
Heimevernets skole og kompetansesenter har kun én stilling som er besatt av en person med helsefaglig bakgrunn. De to andre i Heimevernet som jobber dedikert med sanitet, sitter i staben**
Kompetansen og kapasiteten innen sanitetsfaget i Heimevernet i dag – spesielt på distriktsnivå– er ikke tilstrekkelig til å sikre forsvarlig forvaltning av sanitetsmateriell, legemidler, personellressurser i styrkestrukturen, kurs og utdanning, og sanitetsplanlegging.
Mangel på sanitetsutstyr, blant annet såkalt enkeltmannspakning til soldatene flere steder.
** I tillegg er det en lege og en sykepleier i HV-12 som drifter sykestua på Værnes. Disse har ikke ansvar for øvrig sanitetstjeneste i HV.
– Meget liten ressurs
– Anser FSAN det tilstrekkelig med tre faste ansatte med sanitetsansvar for å forvalte sanitet til en styrkestruktur på 40 000 personer?
– Man kan ikke se på Heimevernets sanitetsressurser isolert. Sanitet har i en slik sammenheng den fordel at man har en felles sanitet, FSAN, der man kan hente faglig støtte, og som står for en ikke uvesentlig del av den faglige utvikling, svarer Nedberg i FSAN.
Han sier at det også er rom for samarbeid med andre forsvarsgrener og at det for Heimevernet trolig er mest relevant å samarbeide med Hæren.
– Tre personer med fagansvar for sanitet er åpenbart en meget liten ressurs, men om det er tilstrekkelig er opp til sjef HV å vurdere i forhold til sitt oppdrag, skriver Nedberg, og legger til:
– Heimevernet må selv prioritere hvordan de kan bruke sine totale ressurser, noe som er preget av et lavt antall stadig tjenestegjørende i forhold til den totale styrkestruktur.
Heimevernet opplyser til Forsvarets forum at de før de mottok bekymringsmeldingen, har økt stillingen som sjefslege fra 50 til 100 prosent, og plassert ansvaret for sanitetsfaget ved distriktene på en konkret stilling.
US National Guard lærte deltakerne om førstehjelp i strid, under Heimevernets årlige utveksling NOREX i 2019. Deltakerne i Minnesota fikk blant annet lære om bruken av tourniquet, og hvordan en syr sting.Foto: Karoline Lillemo, Forsvaret
Mangler på enkeltmannssatser
I bekymringsmeldingen påpekes det at det i flere områder er soldater som har fått utdelt tomme sanitetslommer i vesten sin. Innholdet i lommen er en såkalt enkeltmannssats, med blant annet tourniquet for å stanse kraftige blødninger.
– Hvilke begrensinger utgjør det for den enkelte soldat dersom den ikke har enkeltmannssats i sanitetslommen på vesten sin?
– Sanitetsutstyr enkeltmann er satt sammen slik at den enkelte kan være i stand til å redde sitt eget eller andres liv dersom de blir livstruende såret. Man benytter materiellet til den som er såret. Uten personlig materiell, vil man være avhengig av at materiellet skaffes fra annet sted, tilstrekkelig raskt, forklarer Nedberg i Fsan.
I enkelte tilfeller er det krav om separat sanitetsmateriell, slik som ved skytebanetjeneste. Da er det ikke krav om at den enkelte soldat skal ha egen sats, fordi det nødvendige materiellet er såpass nærme.
Heimevernet bekrefter at det er mangler på enkeltmannssatser i styrkestrykturen. De forventer leveranse av 6000 satser i januar 2021.
– Dette skyldes blant annet at satser og utrustning har endret seg over tid, samt at grunnet HVs treningsmønster tar det tid å implementere nytt utstyr, har Heimevernets kommunikasjonssjef, Per Gunnar Grosberghaugen tidligere opplyst til Forsvarets forum.
Dette gjør sanitet i HV
Det er sanitetstropper i både innsatsstyrken og i den øvrige styrkestrukturen i Heimevernet.
Personene i troppene er ofte i helsefagjobber i det sivile og trener i Heimevernet seks til ni dager i året. Noen hentes inn til kurs eller opplæring. På landsbasis er det omtrent 2000 personer i HV styrkestruktur med helsefaglig bakgrunn.
Sanitetstroppene skal støtte HV-operasjonene med såkalt ROLE 1 eller prehospital medisin. Dette inkluderer blant annet forebyggende tiltak for å forhindre skader og sykdom, sjekk av HV-soldater, behandling av mindre skader, førstehjelp på skadested, skadesortering (triage), evakuering, kompetanse og utdanning.
I tillegg skal de gjerne kjenne og ha kontakt med sivile sykehus i området sitt.
Helsefagarbeiderne skriver videre i bekymringsmeldingen at det er vanskelig å få gjennomført riktig og kvalitetssikret utdanning for personellet, fordi rutiner og oppdateringer ligger på forsvarsnettet FISbasis – som HV-soldatene med sanitetskompetanse ikke har tilgang til.
– Dette vil kunne påvirke personellets motivasjon, kvalitet på utdanning og at det tar lengre tid å innfase ny sanitetsutdanning og nye prosedyrer, svarer Nedberg.
Han skriver at de har forståelse for at det er utfordrende å få spredd informasjon ned til den enkelte HV-soldat når nye utdanninger innføres, fordi Forsvaret opererer med et begrenset datasystem. Nedberg skriver at de jobber med å utvikle løsninger for at personell utenfor FISbasis (Forsvarets datasystem) skal kunne få tilgang til utdanningsmateriell.
Han viser dessuten til Bliksundweb.no, en ugradert løsning med tiltaksbøker, der HV-soldater kan oppdatere seg på ny sanitetsutdanning.
– Det er veldig positivt å se at det er engasjement, interesse og vilje til å erverve seg ny oppdatert utdanning, og at man ser viktigheten av dette, skriver Nedberg, og legger til:
– En viktig presisering er at bruk av gammel sanitetsutdanning fortsatt gir god behandling.
