Nyheter:

Sanitetssoldater på Torp flyplass under en samvirkeøvelse med nødetatene.

Helsefagfolk roper HV-varsko: Bare tre personer har sanitet som primæroppgave

De tre medarbeiderne skal sørge for fagkompetanse, materiell, legemidler og planlegging av sanitet til Heimvernets styrkestruktur på 40.000 personer.

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

«Vår mening er at det er urimelig at Heimevernet, som territorielt ansvarlig, skal drifte en styrkestruktur på 40.000 mannskaper, og det er kun tre faste stillinger med sanitet som primæroppgave.»

Det står det med uthevet tekst i en bekymringsmelding til Heimevernets ledelse, signert tolv sivile helsefagarbeidere som inngår i HVs styrkestruktur. Brevet ble sendt til Heimevernets ledelse i høst.

– Heimevernet er på et minimum av hvor mange vi trenger for å forvalte sanitetsfaget. Imidlertid må tildelte ressurser prioriteres og fordeles mellom en rekke fagfelt og arbeidsoppgaver, svarer Heimevernet.

I dokumentet, som Forsvarets forum har sett, løfter helsefagarbeiderne følgende utfordringer:

Punkter i bekymringsmeldingen

  • Distriktene har ikke en dedikert stilling med krav om sanitetsfaglig bakgrunn i sin produksjonsstruktur
  • Heimevernets skole og kompetansesenter har kun én stilling som er besatt av en person med helsefaglig bakgrunn. De to andre i Heimevernet som jobber dedikert med sanitet, sitter i staben**
  • Kompetansen og kapasiteten innen sanitetsfaget i Heimevernet i dag – spesielt på distriktsnivå– er ikke tilstrekkelig til å sikre forsvarlig forvaltning av sanitetsmateriell, legemidler, personellressurser i styrkestrukturen, kurs og utdanning, og sanitetsplanlegging.
  • Mangel på sanitetsutstyr, blant annet såkalt enkeltmannspakning til soldatene flere steder.

** I tillegg er det en lege og en sykepleier i HV-12 som drifter sykestua på Værnes. Disse har ikke ansvar for øvrig sanitetstjeneste i HV.

Slik er HV strukturert

  • HV består av rundt 40.000 personer
  • Det er delt inn i 11 geografiske distrikter og 233 områder
  • Hvert distrikt har mobile innsatsstyrker og områdestruktur. Innsatsstyrkene trener oftere enn resten av områdestrukturen.
  • HVs hovedoppgaver i krise og krig er å etablere militært territorielt forsvar, forestå vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, og utføre overvåking og kontroll.

Kilde: Store norske leksikon

– Vi er sterkt bekymret på hvilken retning sanitet i Heimevernet er på vei, mangel på ressurser hos HVSKS (Heimevernets skole og kompetansesenter) og distriktene gjør at det blir mangelfull utdanning av enkeltsoldater, lagførere og troppssjefer, står det i bekymringsmeldingen.

– Hovedproblemstillingen som er tatt opp i bekymringsmeldingen handler om at det er lite personellressurser til å forvalte fagfeltet. Denne problemstillingen er Heimevernets ledelse enig i, skriver kommunikasjonssjef i HV, Per Gunnar Grosberghaugen, i en e-post til Forsvarets forum.

Han skriver at Heimevernet er fornøyd med hvordan sanitetsfaget forvaltes i Heimevernet, gitt de ressursene de har til å gjøre den jobben. Samtidig skriver han at de er på et minimum av det de kan være for et stort og komplekst fagfelt.

Per Gunnar Grosberghaugen er kommunikasjonssjef i Heimevernet.

– Sanitet er en viktig del av alle militære operasjoner. Sanitet handler både om ivaretakelse av stridsevne og et moralsk aspekt. En troverdig sanitetstjeneste er viktig for moralen i avdelingene, skriver Grosberghaugen.

Forsvarets forum har bedt om kontakt med de som arbeider dedikert med sanitet i HV, men forespørselen er ikke etterkommet.

Lengre ned i saken kan du lese hvilke grep Heimevernet tar.

– Vart over år

Bekymringsmeldingen er underskrevet av sivile paramedics, leger, sykepleiere og ambulansemedarbeidere, som alle inngår i Heimevernets struktur. Forsvarets forum har snakket med flere av dem. Tilbakemeldingen er at de opplever at sanitetsfaget har vært nedprioritert i en årrekke.

– Vi sendte denne nå fordi dette problemet har vart over flere år, ballen ruller sakte og vi er veldig opptatt av at den enkelte soldat ute skal føle seg trygg innen sanitet, sier paramedic (ambulansearbeider med høyskoleutdanning) og områdesersjant Jan Vidar Tofteberg til Forsvarets forum. Han er en av dem som har underskrevet brevet.

Han viser også til at forsvarssjef Eirik Kristoffersen flere ganger har uttalt at han ønsker at folk i Forsvarets skal uttale seg om forhold de har fagkompetanse på.

I forbindelse med forsvarssjef-byttet i august sa Kristoffersen følgende til NRK:

– Jeg vil ikke ha lydighet. Lydige folk er farlige. Jeg vil ha lojalitet. Folk som tør å si ifra når de føler at noe galt, at sikkerheten ikke tas alvorlig nok eller vi beveger oss i etiske gråsoner. Det er de som er lojale. Det er sånne folk jeg satser på, sier han.

De tolv som har underskrevet meldingen peker på utfordringer på flere nivåer i organisasjonen.

Innsatsstyrke Polar Bear bistår med sikring av området fra utsiden, kontroll på syke, sårede, samt sanitet, under en øvelse ved Rygge i september.

Tom sanitetslomme

Blant soldatene i styrkestrukturen er det ikke oppgraderte enkeltmannssatser, mange har bare fått utdelt en tom sanitetsveske der det egentlig skal være artikler for førstehjelp, blant annet gasbind og tourniquet.

– Enkeltsoldaten har ikke fått fylt opp sanitetsvesken sin, de har ikke fått oppdatert og riktig utdanning, og det blir satset alt for lite på sanitet, sier Tofteberg, som er en av avsenderne.

Han og de andre avsenderne skriver at det er helsepersonell i sanitetsbefalsstillinger i noen HV-områder, men at fagfolkene ikke har det materiellet de trenger.

Dette gjør sanitet i HV

  • Det er sanitetstropper i både innsatsstyrken og i den øvrige styrkestrukturen i Heimevernet.
  • Personene i troppene er ofte i helsefagjobber i det sivile og trener i Heimevernet seks til ni dager i året. Noen hentes inn til kurs eller opplæring. På landsbasis er det omtrent 2000 personer i HV styrkestruktur med helsefaglig bakgrunn.
  • Sanitetstroppene skal støtte HV-operasjonene med såkalt ROLE 1 eller prehospital medisin. Dette inkluderer blant annet forebyggende tiltak for å forhindre skader og sykdom, sjekk av HV-soldater, behandling av mindre skader, førstehjelp på skadested, skadesortering (triage), evakuering, kompetanse og utdanning.
  • I tillegg skal de gjerne kjenne og ha kontakt med sivile sykehus i området sitt.

Kilde: Heimevernsbladet, Bekymringsmeldingen

Heimevernet svarer at det stemmer at det er store variasjoner på hvilket sanitetsmateriell den enkelte soldat har fått utlevert.

– Dette skyldes blant annet at satser og utrustning har endret seg over tid, samt at grunnet HVs treningsmønster tar det tid å implementere nytt utstyr, skriver Grosberghaugen.

Han sier at Heimevernet har iverksatt innkjøp av sanitetsmateriell til veskene til enkeltsoldaten. De forventer leveranse av 6000 satser i januar 2020.

Ansvar i distriktene

Helsefagarbeiderne skriver videre i bekymringsmeldingen at det er vanskelig å få gjennomført riktig og kvalitetssikret utdanning for personellet, fordi rutiner og oppdateringer ligger på forsvarsnettet FISbasis – som HV-soldatene med sanitetskompetanse ikke har tilgang til.

Fagfolkene som møter til trening i heimevernsdistriktene skriver at de opplever at det mangler kompetanse og kapasitet til oppgavene knyttet til sanitet. Ansvaret flyttes ofte over fra de ansatte i distriktene til de helsefagarbeiderne som møter til trening, men som ikke har arbeidsverktøy til å utføre dem eller myndighet til å fatte beslutninger.

De opplever heller ikke at det er noe verktøy i form av en kommunikasjonskanal, for å kommunisere nye føringer knyttet til sanitet fra Heimevernet sentralt til fagpersonell i strukturen.

– Per i dag har ikke heimevernsområdene det som kan defineres som en egen troverdig sanitetstjeneste, står det i bekymringsmeldingen.

Grosberghaugen i Heimevernet forklarer at personen de har i en stilling i HV-staben med ansvar for forsyning og sanitet, har ansvar for sanitetsforvaltningen i distriktene.

– En av Heimevernets styrker er den sivile kompetansen personellet i styrkestrukturen (ikke stadig tjenestegjørende) bringer med seg. I styrkestrukturen i alle distrikt finner vi veterinærer, leger og sykepleiere, skriver kommunikasjonssjefen, og fortsetter:

– Dette er personell som har dette som sitt sivile virke til daglig. Heimevernet er helt avhengig av denne kompetansen, viljen og evnen til å bidra som dette personellet utviser.

Han påpeker at personellet som har sendt inn bekymringsmeldingen er et eksempel på den kompetansen, viljen og evnen.

Tips?

Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt Forsvarets forum på tips@fofo.no eller journalisten på den krypterte appen Signal på +4745204315.

Får ikke oppdatert informasjon fra Forsvarets sanitet

Det er Forsvarets sanitet (Fsan) som har fagmyndighet i Forsvaret. Men retningslinjene de utsteder, skal innarbeides av den enkelte operative enhet, slik som Heimevernet.

– Vi opplever ofte at endringer fra Fsan innen sanitet ikke kommer ut til fagpersonellet i distriktet. Dette medfører at vi til tider utdanner på feil grunnlag, står det i bekymringsmeldingen.

Helsefagarbeiderne forklarer at det er rundt 2000 personer i strukturen med helsefaglig bakgrunn. Disse er inne til trening seks til ni dager i året. Men det er utskiftning i personellet som bemanner de såkalte sanitetscellene, som gir behov for stadig opplæring. De opplever også at feil og mangler som påpekes i manualer og driller ikke rettes opp før de møter til neste trening.

– På hvilke måter jobbes det for å sikre at informasjon fra Fsan når fagfolk i strukturen?

– Faglig informasjon går i det vi kaller «faglinja» fra FSAN til fagansvarlig i Heimevernet, deretter til distriktene som formidler informasjonen videre gjennom de vanlige kommando og informasjonslinjene, sier Grosberghaugen i Heimevernet.

HV-14 på øvelse i Mosjøen i 2017. På soldatenes vester henger sanitetslommen.

Én med sanitetsansvar ved kompetansesenteret

Videre i dokumentet skriver avsenderne at de er bekymret for at det er kun én person med ansvar for sanitet ved Heimevernets skole og kompetansesenter (HVSKS).

Det er der det avholdes sanitetskurs, opplæring og utarbeidelse av håndbøker til Heimevernet på grunnlag av føringene fra Forsvarets sanitet. Nå skal vedkommende utarbeide planer for implementeringen av et nytt sanitetskonsept. En føring Heimevernet er pålagt av Fsan. Konseptet kalles Tactical Combat Casualty Care (TCCC).

– Sanitetsfaget er et levende fag som krever god fagkunnskap og rikelig med engasjement for å kunne bidra til at våre soldater ute i HV-Norge kan føle seg trygge, står det i bekymringsmeldingen.

Denne personen skal i tillegg følge opp sanitetsrelaterte prosjekter og sanitetsmateriell i Heimevernet.

HV-ledelsen godt kjent med situasjonen

– Vurderer HV endringer som følge av bekymringsmeldingen dere har mottatt?

– Allerede før bekymringsmeldingen ble fremsendt var stillingen som sjefslege økt fra 50 posent til 100 prosent, samt at ansvaret for sanitetsfaget var blitt plassert på konkret stilling ved distriktene, skriver Grosberghaugen, og fortsetter:

– Sanitetsmateriell til enkeltmann er bestilt nå i høst. Heimevernet jobber kontinuerlig med fagutvikling, også sanitet. Samarbeidet med Forsvarets sanitet er viktig og standardiseringen av sanitetsutdanning er viktig for Heimevernet fordi dette medfører at Heimevernet tilføres personell med riktig sanitetsutdanning fra styrkeprodusentene.

Kommunikasjonssjefen opplyser at forholdene som beskrives i bekymringsmeldingen ikke er ny informasjon for Heimevernet.

– Hvilken tilbakemelding har dere gitt gruppen som har sendt inn bekymringsmeldingen?

– Gruppen som har sendt inn bekymringsmeldingen har fått tilbakemelding på at HVs ledelse er godt kjent med situasjonen, hvilke tiltak som er iverksatt og forklart hvilket handlingsrom Heimevernet har innenfor dagens ressursrammer, skriver Grosberghaugen.

Powered by Labrador CMS