Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.
Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.

Kadettene på Krigsskolen er i dag langt yngre enn for fem år siden.

Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.
Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.

22 år gamle Simen Lundamo (t.v.) har to års forsvarserfaring. Jardar Vikør (20) fullførte nylig førstegangstjenesten.

Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.
Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.

Ovedie Hopen (30) har ingen militær bakgrunn. Likevel blir hun offiser om ett år.

Publisert Sist oppdatert

Skrenten er stupbratt. Likevel skjermer trær og busker for utsikten til grusveien 15 meter lenger ned. I en time har alle de ni lagmedlemmene i Alpha 2.1 (A.2.1) romstert rundt i et forsøk på å finne en plass med fri sikt.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Klokken har nettopp passert sju på den ennå lyse september-kvelden når man kan skimte tre biler som kommer rundt svingen ved enden av veien.

– Sivile! Roper 20 år gamle Jardar Vikør.

Men like etter kommer motbeskjeden:

­– Skyt!

I et par sekunder hersker det usikkerhet. Så kommer skuddsalver fra ni gevær.

Må favne bredt

Bilene kjører videre uskadd. Hvor godt skuddene hadde truffet, hadde de vært ekte, er det ingen som vet. Men selve skytingen er heller ikke målet når de ferske kadettene på Krigsskolen på øver på bakholdsangrep.

I stedet er det ledelse, taktikk og planlegging som står i fokus. Kadettene på lag A.2.1 bytter på å lede hverandre gjennom øvelse etter øvelse etter øvelse med planlegging, utføring og evaluering. De er ett av 23 lag, og dermed nesten 230 kadetter, som denne uken trener i skogen ved Heistadmoen øvingsfelt utenfor Kongsberg.

ANGREP: Én av bilene kadettene utfører et bakholdsangrep mot.
ANGREP: Én av bilene kadettene utfører et bakholdsangrep mot.
LAGLEDER: Kadett Jardar Vikør gir ordre om å skyte.
LAGLEDER: Kadett Jardar Vikør gir ordre om å skyte.
ÅPNER ILD: Kadettene har rigget seg til på toppen av skrenten for å få klar sikt ned til veien.
ÅPNER ILD: Kadettene har rigget seg til på toppen av skrenten for å få klar sikt ned til veien.

Men kadettene skal også lære grunnleggende soldatferdigheter.­

– Det de lærer her, er ting som er helt nødvendig å lære. Uten å kunne noe om dem, ville det være vanskelig å oppfatte seg selv som et militært menneske, sier hovedlærer i ledelse ved Forsvarets høgskole og Krigsskolen, major Johannes Kibsgaard til Forsvarets forum.

Stor endring

For selv om kadettene går på Krigsskolen, er det mange som ikke har noen som helst tidligere erfaring fra Forsvaret. Gjennomsnittsalderen er 22, ifølge tall Forsvarets forum har fått fra Forsvarets høgskole.

Det er langt yngre enn i 2016. Da hadde nye kadetter minst to års forsvarserfaring bak seg før de begynte på enten Krigsskolen, Sjøkrigsskolen eller Luftkrigsskolen. Men store endringer fulgte med forrige langtidsplan for forsvarssektoren, som trådte i kraft i 2017. I tillegg til å stryke kravet om erfaring fra Forsvaret, har kadettene nå også mer felles undervisning ­­– uavhengig av om de har søkt seg til hær, sjø eller luft.

Kibsgaard innrømmer at det ikke har vært helt enkelt å utvikle et opplegg som gjør at de med mye erfaring føler at de lærer noe nytt, samtidig som de ferskeste har mulighet til å henge med. Men han påpeker også at de drar nytte av at kadettene har mer erfaring fra det sivile livet.

­– Vi ser en effekt allerede her av den generelle livserfaringen de har, sier han.

TILPASSING: Utdannelsen på Krigsskolen må nå passe for kadetter med og uten tidligere militærerfaring. Men hovedlærer major Johannes Kibsgaard sier at variert bakgrunn også er en styrke.
TILPASSING: Utdannelsen på Krigsskolen må nå passe for kadetter med og uten tidligere militærerfaring. Men hovedlærer major Johannes Kibsgaard sier at variert bakgrunn også er en styrke.

­– Så refleksjonsnivået, som allerede var høyt på gammel ordning, er kanskje enda høyere nå. Viljen og evnen til å se ting fra forskjellige sider blitt enda sterkere. Så det er en positiv effekt som vi kan merke, understreker Kibsgaard.

Rett fra førstegangstjenesten

Utdanningsreformen ga nye muligheter til å få en krigsskoleutdanning tidlig i forsvarskarrieren. Jardar Vikør i lag A.2.1 kunne starte rett etter at han hadde fullført førstegangstjenesten i Artilleribataljonen på Sætermoen.

20-åringen har søkt seg til Sjøforsvaret, som holder til i Bergen. Målet er en karriere i Forsvaret uten å havne for langt vekk fra hjemstedet Ulvik innerst i Hardangerfjorden.

­– Jeg er veldig spent på utdanningen. Den er jo ekstremt variert, sier Vikør til Forsvarets forum.

­– Først er det jo tre år skole, og så tre pliktår. Men etter det har jeg veldig lyst til å fortsette i Forsvaret. Gjerne med en litt operativ karriere, og så kanskje en landstilling etter hvert, sier han.

Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.
Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.

Jardar Vikør er roterende lagleder med ansvar for å planlegge oppdraget.

Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.
Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.

Kadettene lager modellbord før de utfører oppdraget.

Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.
Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.

De skal blant annet utføre et sprengningsoppdrag.

Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.
Nye kadetter på Krigsskolen på øvelse på Heistadmoen 16. september 2021.

Etter at lunta er tent må de legge på sprang.

Flere uten forsvarsbakgrunn

Reformen har også gitt andre mulighet til å komme inn i Forsvaret senere i livet. Selv om de fleste kadettene har en eller annen form for militær bakgrunn, er det mange som ikke har vært i førstegangstjenesten. Dette gjaldt 30 prosent av forrige årskull, ifølge årsrapporten til Forsvarets høgskole for i fjor. Andelen blant kadettene som startet utdanningen nå i høst, skal være lignende.

Et nytt årsstudium i ledelse og militære operasjoner har også som mål å rekruttere personer med sivil utdannelse inn i Forsvaret. Og studiet viste seg populært. Over 800 søkere kjempet om de totalt 40 plassene som tilbys i år, meldte Forsvarets forum i januar.

Blant de som slapp gjennom nåløyet var Ovedie Hopen.

30-åringen er oppvokst på Ørlandet, utdannet siviløkonom og har de siste årene jobbet som prosjektstyrer i veibransjen i Trondheim. Hun forteller at en interesse og nysgjerrighet for Forsvaret var det som motiverte henne til å søke seg inn på årsstudiet. Nå håper hun å ta fatt på en karriere i Luftforsvaret ­– gjerne med Mission Support eller Hercules-fly.

– Den nye ordningen betyr alt for meg. Hvis ikke den muligheten hadde vært her, så hadde jeg jo ikke vært i militæret, sier Hopen.

­– Jeg tenkte på førstegangstjenesten, men det hadde ikke hatt samme læringsutbyttet. Så jeg er kjempeglad for at denne muligheten åpnet seg. Det er liksom ledelse jeg har lyst til å lære meg, sier hun.

Hopen forteller at overgangen fra det sivile til Forsvaret foreløpig har gått fint, selv om flere dager med øvelse i skogen også er krevende. På noen områder har likevel overgangen vært brå.

­– Det er kanskje litt overveldende hvor strengt det kan være. I hvert fall når man føler at man er voksen, og så er det andre voksne som kjefter på deg, sier hun.

– Det er jeg absolutt ikke vant til fra det sivile, understreker hun.

Powered by Labrador CMS