Jobber hver dag for å unngå tragedie

Det er 38 år siden tragedien i Vassdalen. 16 soldater mistet livet den mørke vinterdagen i 1986. Siden har Forsvaret gjort mye for å forhindre en ny tilsvarende hendelse.

Langt inne på Finnmarksvidda, sørover fra Alta mot Kautokeino, har skredgruppa i Forsvarets vinterskole dratt med seg Forsvarets forum opp på den snødekte vidda på snøscooter. Skredgruppa skal ta sin daglige sjekk av snøen, for å vurdere skredfaren under militærøvelsen Nordic Response.

I skredgruppa skal tolv personer sikre øvelsesområdet. Hver dag sendes det ut folk ut på ulike steder, for å gjøre diverse tester av snøen. Når testene er blitt gjort, trekker alle tilbake til Alta, for å rapportere inn dagens måleresultater.

Stabilt

Ifølge instruktør hos Forsvarets vinterskole Torgeir Storflor og Eje Olsson fra den svenske vinterenheten, er forholdene svært stabile i år.

– Når det er så stabilt får jo vi i skredgruppa litt mindre å gjøre, men det er jo kjempepositivt for øvelsen at det er gode forhold, sier Storflor.

Skredgruppa rangerer fare for skred på en skala fra én til fem. Under Nordic Response har det ligget på rundt to, altså relativt lav fare for skred.

– Man deler erfaringer. Svenskene får jo sin opplæring fra Canada, og Finland lærer av oss nordmenn. På den måten gjør vi ting noe ulikt iblant, men man lærer av hverandre. Begge metoder funker, sier Storflor.

Puslespill

Olsson synes å lete etter skred er litt som et puslespill. Man må se på mange forskjellige deler, for å få et overblikk over hvordan den samlede tilstanden er. Når man har fått til seg alle disse faktorene, kan man sette det sammen til å få et resultat.

– Det å gjøre en grundig sjekk av snøen på en spesifikk plass gjør jo ikke at man vet hvordan et stort området er. Man må ta til seg inntrykk, se rundt seg, kjenne på temperaturen, alt mulig, forteller svensken.

Skredekspertene drar frem snøspader og snøsager og begynner å grave ut og sage gjennom snøen, for å sjekke hvordan den reagerer på forskjellig mengde trykk. Hvordan man gir trykk på snøen, og hvor lett den gir etter har mye å si for å finne ut om det kan bli ras.

– Vi sjekker med alt fra tommel til kniv. Det gir oss gode indikasjoner på hvordan snøen er, sier Storflor.

«Plug and play»

Knut Hummelvoll, seksjonssjef for utdanning og trening på vinterskolen, og sjef for skredgruppen under Nordic Response, forteller til Forsvarets forum at samarbeidet mellom de nordiske landene er sentrale for skredkompetansen.

– Nordisk samarbeid er kjempebra. Svenskene og finnene har vært med oss i de fleste vinterøvelser, og det er «plug and play» hver gang de kommer. Samarbeidet er ikke bare en styrke i forhold til deling av kunnskap og erfaringer, men også for å fremme en sømløs integrasjon i øvelsene, sier Hummelvoll. 

For å vurdere skredfare, forteller Hummelvoll at de ser på en rekke faktorer, inkludert terreng, snødekke, og værforhold. 

– For å vurdere skredfare ser vi på terreng, snødekke, været, og den menneskelige faktoren. Vedvarende svake lag i snødekket er det vi jakter på, fordi det kan føre til de store og farlige skredene, utdypet han.

Første gang

For første gang i år opererer Forsvaret med nye skredkart, kalt NAKSIN (Nye aktsemdkart for snøskred i Norge).

– Forsvaret har jo hatt skredkart en god del år, men nå har vi fått nye skredkart, og det er første gang vi bruker de nye kartene, som er utarbeidet av NGI (Norges Geotekniske Institutt) i samarbeid med Forsvaret, sier Hummelvoll.

– De er langt billigere å produsere, for før så måtte vi ha folk med doktorgrad ute i terrenget, for å ta målinger og tegne, mens nå har vi så gode terrengmodeller over landet vårt, at disse skredkartene kan utarbeides rent digitalt, fortsetter han.

Rettelse: I saken sto det opprinnelig at Vassdal-ulykken var i 1984. Det korrekte er 1986. Rettelsen ble gjort 12. mars 2024 kl 11.01.