Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_761_forsvarettarfrøytilbforum_761_forsvarettarfrøytilbhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2018/forum-media/PubImages/Korridor.jpg

Forsvaret tar Frøy tilbake

Troms fylkeskommune har fått stoppordre: Omvisninger og annen kulturell aktivitet i de nedlagte Frøy-stillingene må opphøre. Nå er forsvarsverket tilbakeført Forsvaret.

Selv om stillingene i den såkalte Frøy-linja i Nord-Troms foreløpig ikke inngår i de operative forsvarsplanene annet enn som mulig lager for Heimevernet, er de bunkerne som ikke har blitt revet innrangert. Det betyr at Forsvaret – trolig for første gang – kan komme til å ta i bruk et musealt anlegg til operative formål. Frøy ble utrangert for ti år siden.

– Riksantikvaren og Forsvarsbygg var i gang med å frede en håndfull lett tilgjengelige bunkere, der har Nord-Troms museum hatt omvisninger noen dager i året. Nå er fredningsprosessen stilt i bero. Men vi kan jo håpe at Forsvaret åpner opp igjen, når de er ferdig med sin operative planlegging, sier fylkeskonservator Anne-Karine Sandmo.

Vi kan jo håpe at Forsvaret åpner opp igjen, når de er ferdig med sin operative planlegging

Hun mener Frøy-linja ikke bare er av nasjonal, men internasjonal verdi - som minne fra den kalde krigen. Frøy ligger dessuten i samme geografiske område som tyskerne bygde Lyngenlinja for å stanse sovjetrusserne i 1944-45, og her er noen krigsminner restaurert.

 

 

forum_761_forsvarettarfrøytilbforum_761_forsvarettarfrøytilbhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2013KRIGSMINNE: Her er ei restaurert hvilestilling fra Lyngenlinja på Falsnesfjellet i Storfjord./forum-media/PubImages/Restaurert oppholdsrom.jpg
forum_761_forsvarettarfrøytilbforum_761_forsvarettarfrøytilbhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2014SAMME FIENDEBILDE: Turister besøker det restaurerte dekningsrommet i Lyngenlinja, og kan samtidig se en av Frøys observasjonsposter, med utsikt over Skibotn. /forum-media/PubImages/FRØY-stilling.jpg


Planer legges.
Nå er det rett nok ikke slik at det foreligger operative planer for å gjenbruke Frøy-befestningene slik de var tenkt. Foreløpig er det snakk om å bruke et par bunkere for Lyngenlinja HV-område. Der har publikum hatt adgang de siste årene fordi de var utrangert og definert som et kulturminne fra den kalde krigen.

– Forsvarsbygg vurderte å bevare noen stillinger allerede i 2008, da anlegget ble nedlagt og skulle utrangeres. I forbindelse med rivesøknaden til Storfjord kommune kom også sivile kulturmyndigheter inn. De mente Frøy var av nasjonal betydning for å vise den kalde krigens strategi. I samarbeid med Troms fylkeskommune kartla vi både Lyngenlinja fra siste verdenskrig og Frøy-linja. På bakgrunn av denne kartleggingen ble vi enige om å bevare et større utvalg anlegg enn det vi opprinnelig hadde tenkt, forteller seniorarkitekt Roberta Havran i kulturminneseksjonen til Forsvarsbygg.

 

 

forum_761_forsvarettarfrøytilbforum_761_forsvarettarfrøytilbhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2015INTAKT: Oppsynsmann Øyvind Ørnebakk demonstrerer et aggregat i en av bunkerne - det starter på første forsøk. Foto: TORBJØRN LØVLAND/forum-media/PubImages/Aggregat Ørnebakk.jpg
forum_761_forsvarettarfrøytilbforum_761_forsvarettarfrøytilbhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2019SOVESAL: Her skulle soldatene hvile trygt, nå får områdesjef Bernt Olav Johansen i HV trolig disponere deler av anlegget. Foto: TORBJØRN LØVLAND/forum-media/PubImages/Sovesal.jpg


Krim avgjorde.
Etter Sovjetunionens fall fant norske myndigheter ut at forsvarslinjen Frøy ikke lenger var nødvendig. Derfor ble det satt i gang avhending og riving. Noen få grunneiere valgt å overta anlegg. I 2014 overtok Russland Krim. Samme høst beordret Forsvarsstaben stans i riving av operative nlegg, noe som også omfattet Frøy. Men da var mange stillinger allerede fjernet.

– Vi skulle avhende Frøy fordi det ikke var operative behov for anlegget mer. Men kommunene syntes det var uklokt, her kunne man fortelle to historier om Lyngenlinja i samme område. Så på kulturhistorisk grunnlag ble det gitt rivestans i 2013. Senere kjøpte Forsvarsstaben seg tid ved å beordre midlertidig stans i riving av operative anlegg, forteller oberstløytnant Pål R. Westrum, senior stabsoffiser ved Forsvarets operative hovedkvarter.

På kulturhistorisk grunnlag ble det gitt rivestans i 2013

Erstatning. Et entreprenørfirma var i gang med fjerning av betongbunkerne i Nord-Troms da stoppordren kom. Firmaet fikk derfor millionerstatning for at jobben måtte avbrytes. Siden den tid har Frøy stått i ventemodus.

– Vi har brukt 37,1 millioner på rivingen fra 2006 og til i dag. Erstatningen er da medregnet. Men jeg tror det fortsatt gjenstår 10 000-12 000 kvadratmeter gulvareal. Det er kostbart å rive. Av hensyn til miljøet må betongen knuses for å få ut armering, forteller lederen for miljøprosjektene i Forsvarsbygg – Torbjørn Henriksen.

Vi har brukt 37,1 millioner på rivingen fra 2006 og til i dag

Nye forsvarsplaner. Fra i år er Frøy «innrangert». Det betyr at Forsvarsbygg får såkalt tomgangsleie fra Hæren. I 2014 startet Forsvaret en revisjon av sine operative planer, det samme gjør Nato for hele Europa. Og fram til disse planene avklarer behovet i Nord-Troms, vil Frøy-anlegget stå der, med tilsyn. Heimevernet får trolig disponere noe areal, men ellers blir det status quo. Det betyr at der inventaret ikke er fjernet, så vil avfukting stå på.

– Vi er litt usikre på framtida til Frøy. Blir anlegget tatt i bruk igjen, må det gis konkrete oppdrag til en avdeling. Jeg tror det er langt dit, sier Westrum.

 

 

forum_761_forsvarettarfrøytilbforum_761_forsvarettarfrøytilbhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2016SKJULT: Nødutgangen er vanskelig å se, men under bakken skjuler det seg mange rom med strøm og vann. Foto: TORBJØRN LØVLAND/forum-media/PubImages/FRØYopphrom.jpg
forum_761_forsvarettarfrøytilbforum_761_forsvarettarfrøytilbhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=2017SKJULT: Nødutgangen er vanskelig å se, men under bakken skjuler det seg mange rom med strøm og vann. Foto: TORBJØRN LØVLAND/forum-media/PubImages/Bunker bredde.jpg


Som 1944.
Frøy-linja er altså et resultat av den kalde krigen, og skulle brukes av en mobiliserbar festningsbataljon. Flere hundre betongstillinger ble bygd i området Storfjord-Balsfjord, hvor Forsvaret så for seg at det kunne være mulig å stanse en angriper på vei mot indre Troms. I samme område hadde tyskerne bygd den såkalte Lyngenlinja i 1944 – fra sjøen til Treriksrøysa.

Planene for Frøy ble lagt av daværende Forsvarskommando Nord-Norge og Troms landforsvar. Ingeniørkompaniet på Skjold hjalp den sivile entreprenøren med veibygging for å holde kostnadene nede. Planleggingen startet tidlig på 70-tallet, og de første kostnadsoverslagene var beskjedne. Men det nøstet på seg underveis og med smått og stort kostet Frøy oppimot en halv milliard kroner over drøyt 20 år. I prosjektet inngikk også forberedelser for kommunikasjonsødeleggelser, først og fremst sprengkammer i veier. Målsettingen var å stanse en sovjetisk framrykking der terrenget var krevende.

Publisert 8. desember 2017 12:57.. Sist oppdatert 14. desember 2017 08:58.