Forsvarskommisjonen:
KINESISK LUFTMAKT: En kinesisk kampflypilot i Folkets frigjøringshær som er fellesbetegnelsen for de regulære, væpnede styrkene i Kina. Piloten deltok i en patrulje rundt Taiwan 9. april 2023.
Foto: Mei Shaoquan, Xinhua, AP, NTB
Kina-ekspert: – Vi bør ikke eksportere viktig teknologi til Kina
Kinas fremvekst og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Stillehavsregionen legger stort press på USAs strategiske prioriteringer, står det i utredningen til Forsvarskommisjonen. Kina-ekspert Øystein Tunsjø advarer mot å selge teknologi til landet.
Kina er nevnt 228 ganger i rapporten. En rekke steder i rapporten advares det om at Norge ikke kan ta amerikansk militær beskyttelse for gitt:
«I årene som kommer vil USA etter alle solemerker bruke langt mer av sine ressurser på å demme opp for Kina, for å trygge maktbalansen i Asia. Det gjør at Europa og Norge må gjøre langt mer for egen sikkerhet.»
Europeiske allierte må være forberedt på at USA ikke vil ha alle kapasiteter tilgjengelig dersom de kommer i konflikt med Kina, står det i rapporten.
Rivalisering
Ifølge rapporten betyr rivaliseringen med et «stadig
sterkere Kina» at USAs evne og vilje til å
garantere europeisk sikkerhet vil kunne bli markant mindre i tiden som kommer:
«Om Kina eller andre
aktører blir mer aktive i norske nærområder, vil
norsk evne til tilstedeværelse, motsvar eller kalibrering av avskrekking og beroligelse kunne settes
ytterligere på prøve.»
I et kapittel som heter «USAs globale rolle utfordres» står det at det mest sannsynlige etter
kommisjonens vurdering er at USA vil fortsette sin
gradvise dreining mot Kina og Øst-Asia.
«Samtidig
har den globale supermakten USA vitale interesser også i Europa, og vil av den grunn opprettholde nærvær her og handle for å sikre disse
interessene når nødvendig. Det er likevel all
grunn til å tro at USA vil kreve at europeiske land
gjør mer for å ivareta sikkerheten på eget kontinent ved å styrke sine egne militære kapasiteter
betydelig.»
Kinas Taiwan-ambisjoner
Kommisjonsmedlem Øystein Tunsjø er professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole.
Kina kan ha fått seg en tankevekker av Russlands angrep på Ukraina, sa han til NTB i januar i år. Han la til at dette kan hatt få president Xi til å ta en grundig vurdering av egne militære kapasiteter, sanksjonene Kina vil bli møtt med og Taiwans forsvarsvilje.
– Men ambisjonen om å få kontroll over Taiwan er like sterk, og hvis dette ikke kan oppnås med press, vil Kina bruke militærmakt, sa Tunsjø til NTB.
– Jeg føler meg sikker på at det innen 10-20 år kommer en konflikt mellom Kina og USA over Taiwan. I et slikt perspektiv kan Russland ha styrket seg og kan støtte Kina, sier Tunsjø til Forsvarets forum i dag.
Tunsjø sier at det er viktig at Norge følger med på rivaliseringen mellom USA og Kina.
– Vi bør ikke eksportere viktig teknologi til Kina. Vi bør praktisere screening og eksportkontroll, og vi må følge med på kinesiske investeringer i Norge, sier Tunsjø.
Kinas president Xi Jinping sa i oktober 2021 at det han kalte «gjenforeningen» med Taiwan må fullføres.
Kina anser det selvstyrte Taiwan som en utbryter-provins som etter hvert vil komme under Beijings kontroll, skriver BBC.
For andre gang i løpet av de siste syv dagene sirklet en kinesisk militær drone rundt Taiwan, skrev journalist William Yang på Twitter i dag. Yang er Øst-Asia-korrespondent for den tyske avisen DW.
