På sivil vakt

Direktøren for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tenker mye på farer og trusler: Ikke på en sånn måte at farer lurer bak enhver krok. Likevel nok til at familien ikke er overbegeistret om samtalen rundt middagsbordet blir personlig risiko og det som truer stabiliteten i vårt høyteknologiske, men sårbare samfunn. Risiko og beredskapsanalyser har blitt en del av hverdagen.

– Det blir mange tanker rundt hvilke scenarioer som kan oppstå, men jeg går ikke rundt og er redd, sier Daae (55).
– Jeg er nok mest bekymret for klimaendringer – det kan skape «kaskadeeffekter» som vi ikke er forberedt på. I en krisesituasjon tror jeg folk i de større byene er de som klarer seg dårligst, sier hun. 

– Vi er blitt så vant til at ting fungerer: at vi får den maten vi trenger, og at strømmen ikke går – at det er forsyningssikkerhet – og at helsevesenet kan hjelpe alle, sier Daae og viser til at vi ikke kan ta noe for gitt under ekstreme situasjoner.

Ikke naive. Sammen med sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Rune Jakobsen, har Daae skrevet kronikk og oppfordret befolkningen til ikke å være naive. Det handler om at vi som samfunn og enkeltmennesker praktisk og mentalt bør være forberedt på et bredt spekter av trusler – fra terror, krig og naturkatastrofer.

Vi er blitt så vant til at ting fungerer: at vi får den maten vi trenger, og at strømmen ikke går

– Det går likevel en grense for hvor mye vi bør bekymre oss for før det går ut over livskvaliteten, medgir Daae.

Hun har utrykt bekymring for at DSB ikke klarer å oppfylle sin del av avtalen for å sørge for god beredskap og effektiv krisehåndtering.

Det har kommet kutt som gjør at DSB må ned i antall stillinger, og de har blitt forelagt nye økonomiske innstramninger dette året. Daae er likevel på linje med regjeringen som hevder at beredskapen har blitt bedre etter 22. juli. Direktøren sier hun ikke er så opptatt av størrelsen til direktoratet, men at beredskapen mot mulige trusler er god.

– Norge er et trygt og godt land å bo i, sier Daae som er spesialist i allmennmedisin og tidligere assisterende direktør i Helsedirektoratet.

– Det har blitt jobbet systematisk med beredskap opp mot politiet og Forsvaret etter 22. juli. Nå tror jeg den sivile beredskapen må få en høyere prioritet. For at politi og forsvar skal fungere, må det sivile samfunnet også fungere – de er nemlig helt avhengig av sivile leveranser, sier Daae og viser til DSB har en koordinerende rolle for den sivile beredskapen i krise og krig.

Bevisst. Cecile Daae har verken fylt opp boden med hermetikk eller badekaret med vann i tilfelle en katastrofe skulle inntreffe. Likevel mener hun det viktig å være risikobevisst, hjemme eller på reise, og faktisk å kunne klare seg selv uten hjelp.

– Da Leif i «Valkyrien» dukket opp på TV, var det mange i DSB som jublet. Han ble en slags maskot for oss og en forkjemper for sikkerhet og beredskap, sier Daae om TV-karakteren som satte beredskap på den folkelige dagsorden.

Da jeg gikk sjefskurset på Forsvarets høgskole, fikk jeg erfare at helsevesenet bare er en del av det som må fungere i krise og krig.

Og bevissthet rundt risiko er bra, mener Daae. 

DSB har tidligere oppfordret folk til å ha nok mat å drikke til å klare seg i tre–fire dager og å forberede seg på et scenario der strømmen går og hjelpen ikke når fram.

– Totalforsvaret er prioritet nummer én, sier Daae og sikter til samarbeidet mellom det sivile samfunnet og Forsvaret i forbindelse med blant annet krisehåndtering.

– Det handler også og hvordan hver enkelt av oss er forberedt.

– Da jeg gikk sjefskurset på Forsvarets høgskole (2013–2014), fikk jeg erfare at helsevesenet bare er en del av det som må fungere i krise og krig.