Sjøforsvaret ønsker å bruke Helge Ingstad-ulykken til noe positivt

Sjøforsvaret er fortsatt preget fem år etter Helge Ingstad-forliset, men sier de har snudd hver stein for å prøve å bruke ulykken til noe positivt.

– Det har gått fem år, men dette er en hendelse som har preget oss veldig mye hele veien og som fortsetter å prege oss, sier sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal, til NTB.

I høstmørket natt til 8. november 2018 utenfor Stureterminalen i Øygarden i Hordaland kolliderte fregatten KNM Helge Ingstad med tankskipet Sola TS. Kollisjonen førte til en stor rift langs skroget på fregatten, som satte kursen inn mot land mens den tok inn vann. Den havarerte utenfor noen svaberg hvor den ble liggende nærmest under vann i månedsvis før den ble hevet.

En reparasjon av den ødelagte fregatten verdt 4,3 milliarder kroner ble besluttet for omfattende og kostbart, og den ble hogd opp.

Åtte personer i besetningen ble lettere skadd i sammenstøtet. Den nå 34 år gamle vaktsjefen som var på vakt da fregatten havarerte, ble i Hordaland tingrett i mai dømt til 60 dagers betinget fengsel. Saken ble anket, og den pågående rettsbehandlingen varer til slutten av november.

– Som sjef i Sjøforsvaret så er mitt fokus å sørge for at vi ivaretar alle som var med i denne tragiske ulykken, besetningen og ikke minst vaktsjefen som nå sitter i rettssalen. Dette er tross alt våre medarbeidere, våre kollegaer, så det er en topp-prioritet for oss, sier Berdal.

Endring av rutiner og kulturendring

I årene som har gått, har det kommet en rekke rapporter om hva som skjedde den skjebnesvangre novembernatten, deriblant to fra Havarikommisjonen.

Berdal sier de har gått grundig gjennom rutinene sine i etterkant av ulykken. I tillegg har de blant annet gjennomført organisatoriske endringer og utskiftning av utstyr om bord i de gjenværende fregattene. Rutinene for opplæring og klarering er også endret.

– Sjøforsvaret har benyttet all den informasjonen som har kommet til oss, til å snu på hver eneste stein slik at denne alvorlige ulykken kan brukes til noe positivt, sier han.

Berdal er også opptatt av at det strebes etter en intern kulturendring hvor det blir større åpenhet og takhøyde for å dele av erfaringer og feil fra de gangene hvor det ikke går galt, for å kunne bruke slik informasjon til å skjerpe rutinene ytterligere.

– Vi har gjort vårt ytterste for å lukke alle avvik og tette alle hull som vi har identifisert. Samtidig er vi veldig ydmyke for at ingen systemer er perfekt. Det er dessverre slik at ulykker alltid vil kunne skje.

– Færre fartøy å spille på

I 2020 ble det besluttet at KNM Helge Ingstad ikke skulle erstattes fordi det ville være svært ressurskrevende å drifte to forskjellige fregatt-klasser.

Å gå fra fem til fire fregatter har tæret på de norske forsvarsressursene, sier orlogskaptein og forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen til NTB.

– Vi har færre fartøy å spille på, og man blir mer avhengig av de andre fartøyene, at de er i teknisk stand og klare til å møte eventuelle situasjoner som oppstår. Med den situasjonen vi har med Russland og den høye aktiviteten russerne har, gjør at det blir flere oppdrag fregattene må ut på i Norskehavet.

Fregatt-ulykken skadet ikke omdømmet til det norske forsvaret internasjonalt. Det var heller en bekymring internt om det ville påvirke rekrutteringen, men rekrutteringen har etter alle solemerker holdt seg uendret, ifølge Strømmen. Men til tross for at Sjøforsvaret har innført mange tiltak og rutine-endringer etter ulykken, har ikke disse tiltakene gitt full effekt, mener Strømmen.

– Det skyldes først og fremst at vi er konstant underbemannet og at vi mister folk. Det undergraver effekten av tiltakene.

– Vi er kritisk tynt bemannet, sier han.