Nyheter:

– Forsvaret har en plikt til å handle

Jusprofessor Sigmund Simonsen sier at Forsvaret hadde et større handlingsrom under terroren i 2011, enn det 22. juli kommisjonen la til grunn.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det konkluderer jusprofessoren ved Høgskolen på Vestlandet som har skrevet boken «Til Forsvar av landet». I boken gransket han det juridiske rammeverket for når og hvordan Forsvaret kan handle under ytre og indre angrep og kriser. I en kronikk i neste utgave av Forsvarets forum, skriver Simonsen blant annet at:

«Forsvaret hadde lov til å agere selvstendig 22. juli, både i medhold av retten til å forsvare landet, og i medhold av nødretten. Umiddelbar klargjøring og fremføring av styrker og kapasiteter var noe Forsvaret lovlig kunne gjort til forsvar av landet den 22. juli, slik Garden gjorde».

– Jeg ønsker å skape klarhet i når Forsvaret lovlig kan bruke militær makt, blant annet for å unngå beslutningsvegring og handlingslammelse i fremtiden, sier Simonsen. 

Jusprofessor Sigmund Simonsens bok ble utgitt i 2019. 

– De to sakene hadde ingenting med forsvaret av landet å gjøre, sier han.

Rett og plikt

Professoren som har forelest Krigens folkerett for kadetter ved Luftkrigsskolen, og nylig fortalt om boken i Tromsø militære samfunn, mener at Forsvaret kan handle mer. Ofte handler det om en plikt og rett til å handle for å begrense omfanget av et pågående eller nært forestående angrep, enten fra en ytre eller indre trussel. Ta terroraksjonen 22. juli som eksempel:

22. juli-kommisjonen konkluderte at Forsvaret ikke hadde lov til å gjøre noe uten bistandsanmodning fra politiet. Det mener jeg er en rettsoppfatning som ikke er korrekt, sier Simonsen.

– Jeg ønsker å skape klarhet i når Forsvaret lovlig kan bruke militær makt. 

– Hvis situasjonen er tidskritisk har både politiet og Forsvaret en selvstendig plikt til å handle – også uavhengig av hverandre, sier Simonsen. 

Luftkrigsskolen: Jusprofessor Sigmund Simonsen har tidligere jobbet ved Luftkrigsskolen i Trondheim (Foto: Høgskolen på Vestlandet).

Til forsvar av landet

Simonsen peker blant annet på at det finnes likheter med forsvarsledelsens og politikernes handlemåte 9. april 1940 og terroraksjonen 22. juli. Oberst Birger Eriksen valgte å gi ordre om å beskyte det tyske fartøyet Blücher. Major Carl-Axel Hagen, som var på vei til ferie, fikk soldater i stilling rundt slottet og nærområdene for å sikre mot et eventuelt angrep etter bomben hadde gått av ved regjeringskvartalet.

Så Forsvaret overskred sine hjemler 22. juli, ifølge kommisjonen?

– Kommisjonen kommenterte ikke tiltakene Forsvaret traff 22. juli, og det var helt klart lovlige tiltak til forsvar av landet, sier Simonsen som også peker på at et bomberydderlag fra Ørland rekvirerte et Sea King-helikopter for å fly dem sørover samme dag.

– Forsvaret bør tenke og opptre som Carl Axel Hagen gjorde 22. juli og Birger Eriksen 9. april.

– Det har de rett og plikt til, sier Simonsen som mener terroren for snart åtte år siden, viser at Forsvaret klarer å balansere bruk av militærmakt på en fornuftig måte.

Powered by Labrador CMS