- Nå må vi formidle forsvarspolitikk sånn at folk forstår det

– Vi får mange spørsmål om realismen i vurderingene. Jeg har tenkt mye på at det som er urealistisk, er at vi ikke skal gjøre dette. Urealistisk at vi faktisk ikke skal ha et moderne sjøforsvar og en marine som passer på havområdene våre, sier Storberget.

Det har gått en uke siden Storberget la frem Forsvarskommisjonens råd om utviklingen av Forsvaret de neste 10-20 årene.

Det må endringer og enorme summer til for å styrke norsk forsvar.

Storberget synes også det er urealistisk at Norge ikke skal ha en hær og et heimevern som er i stand til å ta imot all hjelp, at man ikke skal ta i bruk ny teknologi eller at man ikke skal forberede seg på de klimautfordringene verden står overfor.

Bak Storberget i møterommet på «Den Gamle Krigsskole» i Tollbugata 10 henger et lite verdenskart fra den kalde krigen. Som en påminnelse.

Han tar en slurk av kaffen og fortsetter.

– Vi kan ikke sminke bruden, vi er nødt til å si det som det er. Det er en del av ansvaret vårt, og det kan man ikke bare legge under teppet, situasjonen nå er for alvorlig for det, legger han til.

Rekruttering

Kommisjonen ønsker seg blant annet en 20 prosent økning av personell i Forsvaret, enten det er reservister, utdannelse av offiserer, soldater, sivilister eller vernepliktige. Han tror det er mer å hente i den norske befolkningen:

– Det diskuteres jo nå som om alle hender er opptatt, men sånn er det ikke i Norge. Jeg mener at enhver regjering ville ha en vinn-vinn situasjon hvis man klarte å mobilisere ungdom som i dag er utenfor, sier han.

Mange unge gjennomfører førstegangstjenesten, men få har mer med Forsvaret å gjøre etter endt tjeneste.

Storberget mener det er nødvendig at man tilpasser samfunnet bedre for å engasjere folk inn i Forsvaret.

– Man må stille seg spørsmålet om måten man plukker ut til førstegangstjenesten faktisk fungerer. Burde det være sånn at bare de som er mest suksessfulle på papiret, men som forsvinner raskt, er de vi skal ha med oss videre?, spør han.

Flere hender

Kommisjonslederen tror det finnes en stor gruppe mennesker som ville blitt værende og som i stor grad hadde hatt en større lojalitet til Forsvaret, hvis man tenkte litt annerledes og mer kreativt på rekrutteringen.

– De fleste må belage seg på å stille opp ved en krise og i krig. Men da må ressursene brukes mer, og de må i større grad kunne benyttes innenfor et bredere spekter, sier han.

Som et av flere tiltak ser kommisjonen for seg et kurs i grunnskolen, hvor elevene lærer om både sivil beredskap og militær styrke.

Til ungdommen

I vinter møtte Storberget elever fra femte, sjette og syvende klasse på Grefsen skole i Oslo. Da han la frem rapporten i Marmorhallen nevnte han alvoret, men også optimismen barna så for seg i den verdenen de skal bli voksne i.

Møtet med elevene rørte kommisjonslederen, og er noe han har tatt med seg gjennom arbeidet. Han sier han har tenkt mye på hvor viktig Forsvarskommisjonens rapport er for skolebarna.

– Når man ser den krisetrusselen som vil møte oss og fremtidige generasjoner, så må vi motivere, men da må vi også møte dem der de er, sier han.

Han tenker seg litt om og ser ned på bordplaten, før han med stolthet i stemmen sier:

– Jeg har bare i dag fått vite at det er flere unge mennesker som har lastet ned og hørt på podkasten vår. Det må man jo bli stolt av.

Storberget beskriver Forsvarskommisjonens podkast som den første norske offentlige utredningen på Spotify.

Må skjerpe seg

Det er viktig at budskapene er tydelige for å motivere, engasjere og forberede befolkningen på å hjelpe i en krisesituasjon, mener Storberget. Selv sliter han med «forsvarsspråket» – altså alle forkortelsene og sjargongen. Han mener det føles fremmed for de fleste.

– Her må akademikere, forskere, men også de fagmilitære og folk i departementene rett og slett skjerpe seg. Hvis vi skal gjøre dette forståelig for folk så er vi nødt å ha et annet språk, understreker han

Han legger til at dette er noe kommisjonen har vært veldig opptatt av i arbeidet med rapporten. Et begrep de har klødd seg i hodet av er «overflatestruktur».

– Da må vi forklare hvilken overflate det er vi snakker om. Er det båter på sjøen vi mener? Ja, da må vi si akkurat dét, sier han.

Tillit fra hjertet

Kommisjonen har gått grundig til verks og konkluderer med at det ikke er noen enkel oppgave å skissere løsninger.

– Nå har vi gitt politikerne et solid grunnlag, noe som hele tiden har vært intensjonen. Jeg har tilliten til og ikke minst troen på at både regjeringen og Stortinget klarer å håndtere dette, og det mener jeg fra hjertet, sier Storberget.

Han synes politikerne også skal få litt ros en gang i blant, når de jobber med fremtidens forsvarsløsninger. Dette vil være avgjørende for å få fart på debatten om den sikkerhetspolitiske situasjonen og hvilken forsvarspolitikk man ønsker i Norge.

– Dette er ikke et æresoppdrag for kommisjonen. Det er et oppdrag for regjeringen og Stortinget, men også for befolkningen. En politisk debatt om hva vi bør gjøre skaper en trygghet for fremtiden, hvilket jeg mener er innenfor rekkevidde, sier han.

Små stråler av vårsol slipper inn vinduene på den gamle krigsskolen hvor kommisjonen har jobbet fra. Storberget tar et par minutter for seg selv, omgitt av generaler fra en annen tid.

En ny vår

Denne våren leverer også tidligere forsvarssjef Harald Sunde og nå leder i Totalberedskapskommisjonen, sin rapport. Det er ikke så lett å skille på hvor grensene går mellom dem, noe som har vært utfordrende for Forsvarskommisjonens arbeid.

De to kommisjonene er likevel avhengige av å samarbeide tett, og de har felles arbeidsområder, felles mål.

– Tenker man fra et forsvarsperspektiv så er man helt avhengig av at det er store veksler på de kapasiteter som ligger i totalberedskapen. Totalforsvar er jo et godt eksempel på det, sier han.

Han bekrefter at kommisjonene har hatt fellesmøter og at de sammen har prøvd å meisle ut noen punkter hvor de står sammen eller er ulike.

Sunde og kommisjonens sluttresultat kan ikke Storberget forutse, men han er ganske sikker på at kommisjonene kommer til å operere ut fra en ganske lik virkelighetsbeskrivelse, dersom man ser fram i tid.

Lyset i mørket

Til tross for en dyster sikkerhetspolitisk situasjon ser Storberget optimistisk på tiden framover. Han mener arbeidet som har blitt lagt ned i rapporten er historisk og at kommisjonen har følt veldig på alvoret og ansvaret. En av de viktigste oppgavene til kommisjonen har vært å være klar over at de har muligheten til å påvirke norsk politikk i svært stor grad.

– Derfor har jeg vært ekstremt opptatt av at kommisjonen skal tørre å si hva de mener, sier Storberget.

Han skryter av Forsvaret for å ha vært åpne, ærlige og rause. Det har smittet over på kommisjonen, skapt trygghet innad i gruppen og gjort alvoret i oppdraget tydeligere.

Storberget forklarer at kommisjonen ikke har skrevet rapporten etter en prosentandel av BNP, men etter de sikkerhetspolitiske utfordringene, hvilket forsvar Norge bør og vil ha og prislappen på det.

– Men vi kan ikke bare pøse mer penger inn, vi er nødt til å endre oss. Dette er helt maktpåliggende, avslutter han.