Jeg er vernepliktig journalist til vanlig, men på lik linje med alle andre må jeg gå gjennom grønn utdanning. Dette kan være alt fra arrestasjonsteknikk til SIBO (forkortelse for strid i bebygd område).

En del av utdanningen vi vaktsoldater på Akershus kommandantskap (AK) må gjennom er pepperspray-håndtering. Da lærer man hvordan man skal bruke det som et maktmiddel, og forstå alvoret det innebærer.

– Pepperspray kan nyttes når noen motsetter seg innbringelse eller nekter å rette seg etter militærpolitiets lovlige pålegg, som del av strengt nødvendige maktmidler, skriver hovedinstruktør Fredrik Andreassen ved Forsvarets militærpolitiskole i en e-post til Forsvarets forum.

Andreassen forklarer videre hvordan samtlige som utdannes til militærpoliti i Forsvaret gjennomfører pepperspray kontaminering nivå 1, som er direkte kontaminering med spray.

– Det gjør også de aller fleste som utdannes til vaktmannskap.

Som figuren viser, så ligger pepperspray på midten av maktpyramiden. Som oftest har MP- eller vaktsoldaten prøvd alt som ligger på pyramiden før pepperspray blir tatt i bruk.

Gruer meg

Personlig vil jeg si at dette er kanskje en av de tingene jeg har gruet meg mest til i førstegangstjenesten. Jeg har hørt massevis av skrekkhistorier fra både venner og slektninger om nettopp det å bli peppersprayet.

Det hjelper heller ikke særlig når andre fra troppen forteller om sine erfaringer.

– Det er ingenting å være redd for. Du kommer ikke til å angre at du har gjennomført det, forsikrer makkeren min Sarah Johansen meg om.

Hun er helt enig i at det kommer til å være grusomt. Det vet hun fordi hun selv har blitt peppersprayet tidligere i år.

– Jeg fikk lyst til å grave ut øynene mine da jeg ble sprayet, sier en annen fra troppen.

Akkurat dette utsagnet hjelper ikke noe særlig på nervene.

Demonstrasjon gjort av befal

En i befalet insisterer på å vise oss hvordan det er å bli sprayet, før vi selv skal kastes ut i det. Visekorporalen går fram foran oss soldatene. Vi står der nervøse fordi vi vet at det snart er vår tur.

– Det første han må gjøre nå er å ta på seg vernebrillene, lukke øynene og holde pusten imens han blir sprayet, forklarer troppssjefen min, oversersjant Thomas Dahl, til oss tilskuerne.

En av soldatene spør hvorfor vi må ha på oss vernebriller. Troppssjefen forklarer at det er for at vi ikke skal få kuttskader i øynene på grunn av pepperkornene.

– For all del, aldri ta på øynene deres når dere har blitt sprayet, det gjør bare vondt verre!

Har du på linser?

Har du respirasjonsrelaterte sykdommer?

Har du gjennomgått en øyeoperasjon de siste seks månedene?

Dette er de tre spørsmålene som blir stilt før man kan bli peppersprayet

– Nå kan du åpne opp øynene dine og blunke, sier troppssjefen til visekorporalen.

Visekorporal Sæther blunker iherdig med øynene før svien treffer. Jeg ser at det bare blir verre og verre.

– Du blir nå nødt til å gå gjennom løypen før du får skylt øynene, sier troppssjefen.

Visekorporalen er klar for løypen med pepper i øynene

De vernepliktige følger spent med

I løypen skal du først slå på en pute med både batong og hendene i 30 sekunder

På neste del skal du prøve å komme deg opp fra matten mens to soldater legger seg oppå deg

Etter det skal du ta enkel nedpress på en av markørene og legge hendene på ryggen

Det siste man skal gjøre før du kan løpe til vannbøttene er å sette sammen en maskinpistol av typen MP7

Alle fire troppene klapper for visekorporalen som har gjennomført løypen med glans. Selv er jeg mektig imponert over hvor godt han håndterte smerten. Jeg tør ikke å forestille meg hvor vondt det kommer til å bli når jeg må gjennom det.

– Da går vi i troppene våre slik at vi får gjennomført løypen, sier troppssjef Dahl høyt.

Vi går mot løypen med hjertet i halsen og sommerfugler i magen.

Kaste seg i det

– Hvem vil være først?

Sersjanten ser på oss med et lite glis. Vi andre ser på hverandre i håp om at en vil melde seg frivillig til å bli sprayet før alle andre.

– Jeg får vel bare kaste meg i det jeg, sier lærlingen Amanda Nesse. Hun går foran alle andre med vernebrillene på.

Løypen krever fokus og selvdisiplin for å kunne gjennomføres bra

Men det kan være fristende å gi seg

Da er det viktig å huske på at man ikke skal gi opp

Og gi alt man har, uansett hvor mye eller lite det skulle være

Mens Nesse gjennomfører løypen, kan man høre og se hvor forskjellig hver og en takler peppersprayen.

Utsagn som «jeg kan ikke se», «det gjør kjempevondt» og masse stygt språk kan høres på gressbanen. Befalet og medsoldater heier og motiverer de som går gjennom løypen. Sistnevnte er noe mer skremt enn befalet, som har gjennomført dette med vernepliktige flere ganger.

Før jeg vet ordet av det er jeg nestemann i køen til å bli sprayet.

– Er du klar Ben, spør sersjanten meg.

Egentlig ikke, men hva har jeg å tape?

– Joda jeg er klar. Jeg får vel bare ta det som det kommer, svarer jeg.

Makkeren min Johansen får ansvar for å spraye meg. Sersjanten viser henne hvordan hun skal gjøre det riktig. Han minner meg også på hva jeg kan forvente og at jeg absolutt ikke burde finne på å gni meg i øynene.

Andreassen fra Forsvarets militærpoliti forklarer til Forsvarets forum at når ny håndbok i maktmidler blir gjeldende skal samtlige soldater som bærer pepperspray både bli sprayet og spraye, for å deretter lede en soldat gjennom dekontaminering.

– Det er viktig å ha god forståelse for effekten av pepperspray, hva soldaten kan forvente, og hvordan man skal rense en som har blitt peppersprayet.

Smerte fra helvete

– Da er det bare til å ta på brillene, lukke øynene og holde pusten, sier sersjanten.

Jeg gjør det jeg får beskjed om, samtidig som jeg sier en stille bønn inni meg om at dette skal gå bra.

– Å fy faen!

Hendene mine går automatisk opp mot ansiktet. Det frister å gni meg i øynene, men jeg vet at det vil bare gjøre ting verre for meg.

– Husk å holde hendene i lomma, roper makkeren min og sersjanten til meg flere ganger.

Jeg spytter, hoster, harker, banner og roper mens jeg prøver å samle alle tankene mine.

Og der kjente jeg det

Ord kan ikke beskrive hvor vondt det er

Men jeg skal klare det!

Jeg skal komme meg gjennom løypen og smerten

– Sånn ja! Da kan du starte løypen. Husk å ha kontroll over pusten din og prøv å åpne opp øynene dine, sier sersjanten til meg.

Jeg begynner å løpe mot puten jeg skal slå. Det å åpne opp øynene for å orientere seg rundt omgivelsene har aldri vært så vanskelig som nå.

– Bare slå så hardt du klarer, sier makkeren min Johansen støttende. Hver og en som blir peppersprayet får en makker som skal passe på dem gjennom hele prosessen av peppersprayingen.

Med flate hender begynner jeg å slå puten. De 30 sekundene føles som timer. Kvalmen stiger, og svien i øynene og ansiktet blir bare verre. Før jeg vet ordet av det begynner både snørr og spytt å komme ut ukontrollert.

– Jeg klarer jo ikke dette!

Frustrasjonen stiger, og jeg vet at jeg ikke slår hardt nok. Jeg tappes for energi sakte, men sikkert.

– Jo, det kan du! Nå skal du løpe mot der batongen ligger slik at du får slått med den også, sier sersjanten til meg.

Gassbua versus pepperspray

– Du klarte jo løypen fint du, sier Johansen støttende og klapper meg på skulderen.

Jeg er for opptatt med å få samlet sammen alle tankene mine i hodet. Hjernen min er et rent kaos på grunn av panikken jeg følte på gjennom løypen.

Johansen står ved min side og vifter med en papp-plate mot ansiktet mitt for å kjøle det ned. En brennende følelse sprer seg sakte men sikkert i hele fjeset, ørene og halsen, for det var tydeligvis ikke bare nok med øynene.

De 30 sekundene man skal slå med batong på puten føles ut som timer med pepperspray i øynene

Det å prøve å komme seg opp fra matten med to soldater liggende over deg var det vanskeligste for meg

Jeg er noenlunde usikker på om jeg synes det var vanskelig på grunn av peppersprayen, eller fordi jeg er svak

Det neste man skal gjøre på løypen er å sette sammen maskinpistolen av typen MP7

Dette våpenet er det vaktsoldatene i Akershus kommandantskap er utstyrt med i sin tjeneste

Jeg kan selv røpe at jeg ikke klarte å sette sammen våpenet med pepper i øynene etter mange forsøk

Siste del av løypen, endelig!

Jeg måtte skylle øynene mine med ni bøtter, og ikke tre sånn som mesteparten av de som gjennomførte løypen gjorde

Forsvarets forums fotograf, Krister Sørbø, kommer mot meg med et lite smil på skjul.

– Hvordan er formen, spør han imens han knipser noen bilder av meg.

Jeg ser litt dumt på han og rister på hodet i det han stiller spørsmålet.

– Om du skulle velge gassbua i rekrutten eller pepperspray, hva ville du ha valgt, spør Johansen meg.

Uten å tenke meg om sier jeg:

– Hundre prosent gassbua! Jeg tar meg en tur der ti ganger istedenfor å bli sprayet med pepperspray igjen.

Jeg og hun ler godt og spør meg om vi skal ta oss en løperunde slik at jeg får luftet ansiktet.

Kontroll

Før vi får lov til å gå i dusjen for å vaske av peppersprayen som sitter igjen, må vi bli kontrollert av medic på stedet.

Johansen tilbyr alt fra vann til råd fra befalet for at helbredelsen min skal gå så smooth som mulig.

– Det kunne vært verre, minner hun meg på om stadig når jeg begynner å bli sutrete.

Dahl stopper meg opp for å ta en titt på øynene mine.

– Du må nok skylle øynene dine en gang til, sier han til meg imens han nikker mot der bøttene står.

Når man har gjennomført løypen skal man skylle øynene og ansiktet i tre bøtter. Den første med lukkede øyne for å få fjernet det meste av peppersprayen i ansiktet, og deretter skal man ha begge øynene helt åpne i de to siste.

Jeg løper mot bøttene klar for å kaste ansiktet mitt nok en gang i tre nye bøtter med vann.

Johansen klapper meg på ryggen imens jeg har ansiktet dypt inn i bøtten. Aldri har det vært så godt å holde øynene helt åpne i vann.

Dahl snur seg mot fotografen og spør litt ertende:

– Har du å lyst til å prøve ut pepperspray?

Sørbø ler litt og takker pent nei til tilbudet.

– Kanskje en annen gang, sier han.

Det er godt å ha makkere ved din side som passer på at du har det bra

Det er enda bedre hvis makkeren din har noe smågodt med i tilfelle det skulle friste

Noen andre foretrekker å bruke noe ekstra tid med ansiktet ned i bøtten

Som er selvfølgelig helt innafor (og forståelig)

Til syvende og sist er det viktigst å huske på å holde humøret oppe