Regjeringen kutter 50 millioner til forsvarsteknologi: – Alvorlig og uforståelig

I statsbudsjettet har sittende regjering foreslått å kutte midler til forskning og utvikling (FoU) i forsvarsbudsjettet fra 158 millioner i 2022 til 96 millioner i 2023. Av disse midlene, kuttes 50 millioner på støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi.

Medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Hårek Elvenes (H) har sendt skriftlig spørsmål til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), der han ber om mer informasjon om regjeringens skisserte kutt.

Høyre har gått inn for å reversere kuttet, og stiller seg svært kritiske til tidspunktet kuttet kommer på, men også konsekvensene dette kan ha for Forsvaret og sikkerhetsindustrien.

– Vi ønsker å opprettholde denne bevilgningen, nettopp fordi betydningen av dette er så åpenbar. Det kan ramme både på kort og lang sikt, og viktig teknologi som Forsvaret er avhengige av å få utviklet, samtidig som det kan ramme sysselsetting i en del bedrifter, sier Elvenes til Forsvarets forum.

Sårbare leverandører

Kuttet på 50 millioner kroner rammer i første omgang små- og mellomstore bedrifter som driver innovasjon og forskning på materiell, mener Høyre-profilen. Flere av aktørene er en større del av en hel underskog med bedrifter, som har leverandøransvar til blant annet våpenproduksjon og fly som F-35, for både Forsvaret i Norge og andre land. Elvenes påpeker at mange av disse underleverandørene lever på marginale grenser, og at de derfor er ekstra sårbare for denne typen kutt.

– Dette er en alvorlig sak, egentlig en unødvendig sak. 50 millioner på et statsbudsjett på omtrent 76 milliarder burde være mulig å få til. At FoU-søknader får avslag i departementet før statsbudsjettet er vedtatt, viser en mindretalls-regjering som forskutterer tilslutning i Stortinget. Det grenser mot regjeringsarroganse, sier Elvenes.

Andre nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, Guri Melby (V) reagerer også på at et kutt som dette kommer i en tid med økt beredskap, hvor trusselbildet i Europa og verden er i forandring.

– Jeg tror alle ser behovet for at vi trapper opp beredskap og sikkerhet, da også på lengre sikt. Kuttet passer ikke helt inn i de ordningene det tidligere har vært bred enighet om. Fordi verden forandrer seg, ser man behovet for å tenke ut nye måter å forsvare seg på. Da er dette kuttet helt uforklarlig for meg, og jeg har inntrykk av at det er lite vilje til nytenking hos sittende regjering, sier Melby.

Nyheter

Brigadesjefen: Ryktet om stridsvognens død er sterkt overdrevet

Kan få store konsekvenser

På lik linje med Elvenes, mener Melby at å kutte ned i summer av denne størrelsen, viser at regjeringen nedprioriterer viktige innovasjoner og Forsvarets egeninteresse i sikkerhetsindustrien. Etter avslaget på søknaden om støtte, har Melby fått flere henvendelser fra bedrifter som både er opprørte og bekymret.

– Flere av bedriftene jeg har vært i dialog med jobber med forskning som er veldig forankret i hva Forsvaret opplever som sine behov. Aktørene er bekymret for framtiden, og har vanskeligheter med å forstå hvordan regjeringen ikke kan se viktigheten denne typen støtteordning har for deres muligheter til å satse, forteller Melby.

Elvenes mener at det er viktig å ta i betraktning at selv om Norge er en liten leverandør i verdenssammenheng, kan et kutt som dette få store konsekvenser oppover i kjeden.
– Vi er en en leverandør av nisjeprodukter innenfor militære systemer og da må man sørge for å pleie det man har, og få til vekst og knoppskyting ut i fra det. Dette kuttet bidrar ikke til knoppskyting, og det er det vi trenger nå, avslutter han.

Forsvarsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken til Forsvarets forum, før forsvarsministerens svar foreligger i Stortinget.

Les også: Forsvarssjefen: – Jeg har gitt en anbefaling