Formet av Kosovo

​– Kosovo var første gang man sendte ut en stor avdeling som var trent og utstyrt for kampoperasjoner. På mange måter markerer Kosovo et skille mellom mobiliseringsforsvaret og det moderne innsatsforsvaret, sier Robert Mood.

I 1999 var han sjef for Telemark bataljon (TMBN) som sendte mer enn 900 soldater for å delta i den Nato-ledede operasjonen Kosovo Force (KFOR).

TMBN var del av Natos reaksjonsstyrke som skulle kunne rykke ut på noen dagers varsel. Men under oppkjøringen ble det klart at avdelingen hadde store mangler innenfor bemanning, utrustning og treningsnivå. Oberstløytnant Mood nektet å sende avdelingen før den var i stand til å kjempe i en krig.

– Det var en fare for at vi kunne komme i kamp med serbiske styrker. Den kampen skulle vi være i stand til å vinne. Hvis en av soldatene våre ikke kom hjem, skulle jeg kunne stå med rak rygg og si til pårørende at vi var trent og utrustet godt nok, forteller han.

Lebane 
23. september 1999 ankom forpartiet. Avdelingen tar over for en britisk bataljon med ansvar for noen av de mest urolige områdene i Kosovo. De norske soldatene flytter inn i landsbyene der det bor serbere som trenger beskyttelse. Snart går de i gang med å etablere sjekkposter og patruljere området.

– Vi hadde over 900 soldater og 500 kjøretøy. Det er som å flytte en liten norsk by til et sted hvor det meste mangler. Det var en kjempeoperasjon, sier Mood.

Han ledet det største norske militære utenlandsbidraget siden Tysklandsbrigadene.

Etter hvert etablerte soldatene seg i Lebane nord for hovedstaden Pristina. Området hadde tidligere blitt brukt som droppsone for fly som deltok i luftkrigen mot Serbia. Dersom et fly ikke hadde funnet et mål for våpnene sine, hadde piloten ordre om å slippe det over Lebane. Derfor lå det store mengder ueksplodert ammunisjon i området.

– Man kunne se tydelige merker etter splinter i betongveggene. Jeg husker at ingeniørene gravde etter en stor udetonert bombe. Den lå så langt nede i jorda at de til slutt ga opp og fylte igjen hullet før de la asfalt over. Bomben ligger sannsynligvis der fortsatt, sier Mood.

Massegrav. «Man kan ikke forstå Afghanistan uten å forstå Kosovo. Det var starten på det vi kaller internasjonale operasjoner», sier tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold i boka «Fredsnasjonen Norge». Robert Mood mener det det vokste fram en tydelig profesjonalitet i forbindelse med oppdraget.

– Vi hadde grenaderer med erfaringen fra Libanon, Somalia og Balkan. Flere av de som var troppssjefer i den første kontingenten, er nå sjefssersjanter og kulturbærere i Hæren.

Mange av de norske soldatene reiste ned med en forestilling om at kosovoalbanere var ofre og serbere overgripere. Realiteten på bakken var ofte helt snudd på hodet. Det bare bare noen få serbiske enklaver igjen. Disse ble ofte utsatt for angrep med granater og molotovcocktailer.

– Hevntrangen var enorm. Jeg tror at målet var å fordrive alle serbere fra Kosovo, sier Mood.

Det norske området hadde også vært åsted for krigsforbrytelser. Det gjorde inntrykk å stå på kanten av en massegrav og kjenne lukten av død.

– Man glemmer ikke den søtlige luka av lik som har ligget i jorda.

– Var du forberedt på dette synet?

– Nei, vi snakket ingenting om dette før vi dro. Massegravene var en sterk påminnelsen om den galskapen som hadde foregått i Kosovo ikke lenge før vi kom.