Nyheter:

Dette bildet som ble tatt i april, april viser en stor flyktningleir på den syriske siden av grensen til Tyrkia nær byen Atma i Idlib-provinsen. FNs matvareprogram advarer om at landet står på randen av en sultkatastrofe, og at det kan føre til en ny bølge med massemigrasjon fra Syria til Europa dersom hjelpen ikke trappes opp.
Dette bildet som ble tatt i april, april viser en stor flyktningleir på den syriske siden av grensen til Tyrkia nær byen Atma i Idlib-provinsen. FNs matvareprogram advarer om at landet står på randen av en sultkatastrofe, og at det kan føre til en ny bølge med massemigrasjon fra Syria til Europa dersom hjelpen ikke trappes opp.

Hjelpeorganisasjoner slår sultalarm i Syria

Sju store hjelpeorganisasjoner advarer om en eskalerende sultkatastrofe i Syria. FN sier situasjonen kan føre til en ny flyktningkrise som i 2015.

Publisert

De sju organisasjonene, inkludert norske Flyktninghjelpen, går sammen om å advare om en stadig mer alvorlige sultsituasjonen i landet i forkant av giverkonferanse for Syria denne uken i Brussel.

Antallet som sulter, har økt med svimlende 42 prosent det siste året, og anslagsvis 9,3 millioner syrere går sultne til sengs. Ytterligere 2 millioner står i fare for det samme.

Årsaken er sammensatt: Millioner av flyktninger i nabolandene har mistet sitt inntektsgrunnlag på grunn av restriksjonene knyttet til koronaviruset, og det syriske pundet har kollapset, noe som har gitt økonomisk krise i landet som allerede har gjennomgått nesten et tiår med krig. Finanskrisen i nabolandet Libanon, Syrias viktigste forbindelse til utenomverden, har gjort krisen verre.

Aldri tidligere har så mange familier i landet slitt med å skaffe mat på bordet og skaffe penger til nødvendige varer. Matvareprisene har steget kraftig, og FN har beregnet at mat nå er 20 ganger dyrere enn før krigen, opplyser FNs matvareprogram WFP.

Fakta om krigen i Syria

* Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.

* Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.

* En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.

* Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah.

* En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både mot IS og kurdisk milits.

* I oktober 2019 trakk USA ut sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene.

* Syriske regjeringsstyrker og deres allierte har de siste årene gjenerobret store områder fra opprørere. I desember 2019 innledet Assad-regimet en offensiv mot Idlib, den siste opprørskontrollerte provinsen i landet.

* Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) trolig kostet hele 586.000 mennesker livet.

* Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,6 millioner er på flukt inne i Syria.

* FNs forsøk på å få i stand en politisk løsning har så langt ikke ført noen vei.

Kilde: NTB

Potensiell ny flyktningkrise

30. juni holdes den fjerde giverkonferansen for Syria og nabolandenes fremtid i Brussel, ledet av EU og FN. De sju organisasjonene, inkludert Flyktninghjelpen, Oxfam og CARE International, ber Brussel-konferansen om å finne løsninger for å lindre konsekvensen av pandemien i regionen.

Leder for FNs matvareprogram, David Beasley, advarer om at situasjonen kan føre til en ny flyktningkrise som i 2015, da det kom 1 million flyktninger til Europa, hovedsakelig via Tyrkia og Hellas.

WFP i Syria mangler i år finansiering på nærmere 2 milliarder kroner.

– Dersom det ikke kommer tilstrekkelig hjelp til Syria, vil landets 6,5 millioner internt fordrevne innbyggere gjøre det de må for å fø sine barn, som betyr at de vil migrere. Så vi er nødt til å forholde oss til dette nå, sier han til nyhetsbyrået AP.

Ber om gjenåpnede grenseoverganger

Siden 2015 har Syrias naboland i stor grad stengt sine grenser, og hjelpeforsendelsene fra naboland inn til Syria har blitt gjenstand for intens politisk krangel.

FN-hjelp levert fra Irak ble tidligere i år holdt tilbake etter at Russland la ned veto mot en resolusjon i FNs sikkerhetsråd om å tillate fortsatt forsendelser over grensen. Russland kuttet samtidig antall grenseoverganger for nødhjelp fra fire til to. Det har ført til at store områder i Nord-Syria ikke lenger får nødhjelpsforsyninger.

På Sikkerhetsrådets bord ligger et utkast til en resolusjon om å gjenåpne grenseovergangen til Irak i seks måneder for å tillate nødhjelp mens syrerne kjemper mot koronapandemien. Hjelpeorganisasjoner ber FN-rådet sikre en livslinje for mat og medisinsk utstyr til de mange som bor i overfylte flyktningleirer.

I utkastet foreslås det videre å utvide mandatet for to grenseoverganger fra Tyrkia i ett år for å gi humanitær hjelp til Syrias hovedsakelig opprørsstyrte områder nordvest i landet. Rundt 4 millioner mennesker er fanget i regionen som vakler under stadig angrep fra regjeringsstyrkene.

Mangler pandemiberedskap

I nordvest lider den våpenhvilen som Tyrkia og Russland fremforhandlet, en dyster skjebne etter at kamper og luftangrep har vært gjenopptatt siden mai. Provinsene Idlib og Aleppo står foran en potensiell katastrofe dersom det kommer et covid-19-utbrudd.

Mange lever i provisoriske, nedslitte og overfylte flyktningleirer eller sover under åpen himmel. Vanntilgangen er dårlig, og helsesystemet nærmest utradert.

De siste ukene har en ny bølge med vold i Sør-Idlib tvunget hundrevis av familier til å pakke sine få eiendeler og forlate sine hjem og telt nok en gang.

I nordøst ble det første tilfellet av covid-19 bekreftet for over en måned siden, og det bekymrer at landet er svært lite forberedt på å takle en pandemi. Det er mangel på tester, og helsesystemet er kronisk underbemannet. Området mangler også stabil tilgang til vann.

I de regjeringsstyrte områdene gjør pandemisituasjonen det utfordrende å jobbe, og den nedadgående økonomiske situasjonen gjør livet vanskeligere enn noen gang.

Pengeinnsamling

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) skal delta på den digitale Syria-konferansen, som har som mål å skaffe til veie midler, samt å komme til enighet om en strategi for å hjelpe syrere innad i landet og internt fordrevet i regionen.

Også tidligere år har målet vært å skaffe flere milliarder dollar for å avhjelpe situasjonen i Syria. Men erfaringene tilsier at det typisk blir utbetalt langt mindre penger enn det som blir lovet under konferansene.

Appell til verdens ledere

Hjelpeorganisasjonene appellerer nå til verdens ledere om å øke den økonomiske støtten til landet og til fordrevne syrere i nabolandene.

– Så de kan ha ikke bare en sjanse til å overleve, men til å gjenoppbygge sine liv i trygghet og verdighet, heter det i appellen.

– Vi ber også FNs sikkerhetsråd om å fornye resolusjonen for grenseovergangene nordvest i Syria for en periode på 12 måneder, og til å gjeninnføre tilgangen til områdene i nordøst for å sikre at sårbare mennesker får tilgang til nødhjelp.

De andre hjelpeorganisasjonene som står bak oppropet, er World Vision International, International Rescue Committee, Humanity & Inclusion og Mercy Corps.