Nyheter

TØRKE: En mann som mistet sju av sine kuer forsøker å redde sine 16 gjenlevende ved å ta dem med til et vannhull i Somali-regionen i Etiopia. Området har vært rammet av tørke etter at det som skulle vært tre regnsesonger på rad, ikke kom likevel.
TØRKE: En mann som mistet sju av sine kuer forsøker å redde sine 16 gjenlevende ved å ta dem med til et vannhull i Somali-regionen i Etiopia. Området har vært rammet av tørke etter at det som skulle vært tre regnsesonger på rad, ikke kom likevel.

FN: Seks av sju mennesker i verden føler økt utrygghet

Før pandemien nådde verden nye høyder for levestandard. Under overflaten har samtidig en økende følelse av usikkerhet begynt å slå rot, viser FN-rapport.

Publisert

Klima, koronavirus, krig, konflikt og sosiale forhold trekkes fram som driverne for folks voksende usikkerhet i rapporten «New threats to Human Security in the Antrophocene» fra FNs utviklingsprogram (UNDP) som ble lagt fram tirsdag.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Antrophocene (antropocen) er navnet på epoken vi lever i, der menneskelig aktivitet for første gang har mer påvirkning på naturen enn omvendt.

Rapporten viser at følelsen av trygghet og sikkerhet blant folk er på et historisk bunnivå i nesten alle land, inkludert de rikeste landene. Det til tross for mange år med økende sosioøkonomisk utvikling.

Selv i land med de høyeste nivåene innenfor helse, velstand og utdanningsmuligheter meldes det om mer usikkerhet hos befolkningen enn for ti år siden.

– Til tross for at global rikdom er høyere enn noen gang før, er et flertall av mennesker bekymret for fremtiden, og denne bekymringen har sannsynligvis blitt forsterket av pandemien, sier UNDPs leder Achim Steiner.

– I søken etter uhemmet økonomisk vekst, fortsetter vi å ødelegge naturen mens ulikhetene øker, både i og mellom land. Vi har behov for en utviklingsmodell som tar utgangspunkt i beskyttelse av planeten vår med nye, bærekraftige muligheter for alle, sier han.

Fallende levealder

FN anslår at seks av sju mennesker globalt følte på usikkerhet allerede før koronaviruspandemien kom og kastet verden inn i en kaotisk situasjon. Usikkerhetsfølelsen har steget i de fleste land FN har data for, inkludert en kraftig vekst i noen av landene som scorer høyest på Indeksen for menneskelig utvikling (HDI).

Pandemien har nå påvirket alle og rammet alles velferd, noe som fører til en akutt fryktfølelse på verdensbasis, ifølge FN. For første gang har indikatorer for menneskelig utvikling falt drastisk, i motsetning til under alle tidligere globale kriser. Blant annet har forventet levealder globalt nå sunket for andre år på rad.

Folk samler seg nær en midlertidig klinikk i en voksende bosetning av hus av leire-murstein der folk drevet på flukt av krig og tørke, bor i nær Herat i Afghanistan. Situasjonen i landet har blitt forverret av vinteren, med temperaturer ned mot frysepunktet.
Folk samler seg nær en midlertidig klinikk i en voksende bosetning av hus av leire-murstein der folk drevet på flukt av krig og tørke, bor i nær Herat i Afghanistan. Situasjonen i landet har blitt forverret av vinteren, med temperaturer ned mot frysepunktet.

Ifølge FN rammer pandemien også skjevt og forsterker en rekke eksisterende ulikheter på kloden. Blant annet er det i størst grad kvinner som har måttet tilpasse seg hjemmekontor, og det har også vært en kraftig økning i vold mot kvinner. Folk som lever i urban fattigdom, rammes spesielt hardt av de helsemessige og økonomiske konsekvensene av pandemien.

Hemsko

– Rapporten gir innsikt i en ekstremt viktig blindsone i internasjonal politikk, nemlig folks opplevelse av utrygghet, sier Arvinn Gadgil, direktør for UNDP Oslo Governance Centre, til NTB. FNs globale tenketank for styresett ligger i Oslo, og har vært med å analysere sammenhengen mellom tillit, ulikhet, utrygghet og styresett.

Rapporten viser hvordan trygghet og sikkerhet ikke automatisk følger av økonomisk utvikling målt på gjennomsnittet. Til tross for stadig økende størrelse på den globale økonomien, så øker altså opplevelsen av utrygghet i så godt som alle verdens land.

Opplevelse av utrygghet kan vise seg å være en hemsko i arbeidet med å løse en rekke sammenvevde globale kriser.

– Utrygge mennesker er i mindre grad åpen for store endringer. Det er urovekkende at vi i en tid der vi trenger nettopp det – samfunnsomveltende endringer – har en verdensbefolkning som er så preget av utrygghet. Denne rapporten viser med full styrke utfordringen i politisk lederskap i dag, der man må balansere endringsbehov opp mot folks behov for trygghet og forutsigbarhet, sier Gadgil.

Sult og klimaendringer

I rapporten trekkes det også fram at sultproblemene øker. Rundt 800 millioner mennesker opplevde sult i 2020, mens rundt 2,4 milliarder mennesker lever med en usikker matsituasjon. FN mener dette er et resultat av kumulative sosioøkonomiske og miljømessige effekter som har bygget seg opp før 2019, men som har blitt forsterket av pandemien i 2020 og 2021.

FN anslår at 40 millioner mennesker, i hovedsak i utviklingsland, risikerer å dø som følge av ulike konsekvenser av klimaendringer og høyere temperaturer fra nå og fram til slutten av århundret. FN-rapporten viser også at de mer utviklede landene har en tendens til å kapitalisere og dra fordel av naturressurser, men også lide minst av konsekvensene.

Antallet mennesker drevet på flukt er doblet det siste tiåret og nådde rekordhøye 82,4 millioner i 2020, mens rekordhøye 1,2 milliarder mennesker lever i områder som påvirkes av konflikter.

FN trekker fram at digital teknologi kan bidra til å løse mange av problemene i den antropocene epoken, men understreker at det med dette kommer nye trusler.

– Pandemien akselererte det digitale skiftet i den produserende økonomien, men datakriminalitet skjøt samtidig i været. Det ventes at de årlige kostnadene av dette vil passere seks tusen milliarder dollar innen slutten av 2021.

Mindre

Rapporten understreker også den sterke sammenhengen mellom minkende tillit og følelse av utrygghet. Personer med høyere grad av usikkerhetsfølelse er tre ganger så anlagt til ikke å ikke stole på andre. Denne tendensen er sterkest i landene med høy menneskelig utvikling.

For å løse disse utfordringene må myndigheter verden over tenke mer helhetlig når de tar beslutninger, mener FN. De må tenke beskyttelse, miljø og utvikling samtidig.

– Et avgjørende element for praktisk handling, som blir fremhevet i rapporten, er å utvikle en sterkere global solidaritet basert på ideen om felles sikkerhet. Felles sikkerhet anerkjenner at et samfunn bare kan være trygt dersom nabosamfunn også er det. Dette er noe vi ser altfor tydelig i den nåværende pandemien: land er stort sett maktesløse når det kommer til å hindre at nye mutasjoner av dette koronaviruset krysser grenser, sier Asako Okai, FNs assisterende generalsekretær og direktør for UNDPs krisebyrå.

Powered by Labrador CMS