Den tyrkiske invasjonen var et svar på at den greske militærjuntaen, under ledelse av diktator Dimitrios Ioannides, 15. juli 1974 gjennomførte et kupp på Kypros for å innlemme øya i Hellas.
Annonse
Erkebiskop Makarios, som var president, ble styrtet og erstattet med den greskvennlige politikeren og journalisten Nikos Sampson.
Fem dager senere invaderte tyrkiske styrker den nordlige delen for å gjenopprette øyas uavhengighet som var nedfelt i en avtale inngått med den tidligere kolonimakten Storbritannia i 1960.
De neste dagene regnet tyrkiske bomber over greske stillinger, og tusenvis av tyrkiske regjeringssoldater ble satt i land og inntok områder der væpnede tyrkiskkyprioter lenge hadde hatt kontrollen.
Våpenhvile
FN protesterte på invasjonen og presset tre dager senere fram en våpenhvile. Da hadde 30.000 tyrkiske soldater alt ankommet den nordlige delen av Kypros og tatt kontroll over en korridor ned til hovedstaden Nikosia samt den tyrkisk-kypriotiske delen av byen.
Rundt 180.000 greskkyprioter var jaget på flukt sørover til den greskkontrollerte delen, mens rundt 50.000 tyrkiskkyprioter ble jaget den andre veien og etablerte seg i områder som nylig var forlatt.
Den tyrkiske invasjonen fikk store følger i Hellas der militærjuntaen falt, monarkiet ble avviklet og demokrati ble gjeninnført.
EU-medlemskap
På Kypros har derimot endringene vært få og frontene fastlåst i 50 år.
Den sørlige og vestlige delen utgjør rundt 59 prosent av øya og tilhører Republikken Kypros som ble fullverdig medlem av EU i 2004.
Der er liberale Nikos Christodoulides president i dag.
i 1983 proklamerte tyrkiskkypriotenes leder Rauf Denktash opprettelse av Den tyrkiske republikken på Nord-Kypros. Den utgjør rundt 36 prosent av øya, men er bare anerkjent av Tyrkia.
Ersin Tatar har vært president siden 2020.
FN-styrke
Rundt 4 prosent av Kypros er en FN-opprettet buffersone mellom de to partene. Den patruljeres av en fredsstyrke.
Unficyp-styrken ble sendt til Kypros alt i 1964, men ble utvidet etter den tyrkiske invasjonen. I dag teller den drøyt 1000 personer, blant dem rundt 740 soldater og 70 politifolk.
FORLATT: Et ødelagt fly fra et kypriotisk flyselskap står igjen på den forlatte flyplassen i Nikosia. Flyplassen ligger i den FN-kontrollerte buffersonen som deler hovedstaden og øya.Foto: Petros Karadjias, AP, NTB
Forlatte landsbyer, vakttårn, bombede bygninger og veisperringer med betongfylte oljetønner er i dag fortsatt en dyster påminnelse om hendelsene for 50 år siden på Kypros.
Etter mange og lange mislykkede forhandlingsrunder, den siste ledet av FNs daværende spesialutsending Espen Barth Eide i 2017, har kyprioter flest mistet troen på snarlig gjenforening.
Tapt sak
Demetris Toumazis skulle egentlig ha vært ferdig med verneplikten i den gresk-kypriotiske nasjonalgarden 20. juli 1974, men slik gikk det ikke.
Få dager før han skulle dimittere, kjempet han mot tyrkiske invasjonsstyrker, ble tatt som krigsfange og fraktet til Tyrkia. Etter tre måneder i fangenskap fikk han returnere til den da delte øya.
– Det var ingen som forutså at det ville utvikle seg slik det gjorde. Nå har det gått 50 år, men det er fortsatt ingen løsning, det er ikke lenger håp, sier han.
George Fialas, også han gresk-kypriotisk krigsveteran, er enig.
– Gjenforening er en tapt sak, jeg tror aldri det kommer til å skje, sier han.
FN har ikke gitt opp forsøkene på å få i stand gjenforening, men Kypros-eksperten Stefan Talmon ved universitetet i Bonn tror ikke på noe snarlig gjennombrudd.
– Enhver løsning vil måtte innebære at begge sider inngår kompromisser og gir opp retten til alene å ta beslutninger i sitt område. Det tror jeg ikke noen av dem er interessert i å gjøre, sier han.
Unge håper
Unge kyprioter, som har vokst opp etter at det i 2003 ble åpnet flere grenseoverganger mellom nord og sør, hadde lenge et håp om gjenforening, forteller 40 år gamle Huseyin Silman i Nikosia. Han er tilknyttet den tyrkisk-kypriotiske tankesmia Cypriot Global Policies Center.
– Da jeg gikk på skolen var historiebøkene ganske ensidige. De lærte oss at alt var greskkypriotenes feil, at Tyrkia kom og reddet oss og at greskkypriotene var våre fiender som drepte oss, forteller han.
Bare ved å vise ID-kort kan unge kyprioter i dag reise fram og tilbake mellom øyas to deler.
– Det etableres også stadig flere ungdomsorganisasjoner der greskkyprioter og tyrkiskkyprioter deltar sammen, forteller Silman.
