Debatt:

Vi må snakke om Forsvaret

Politikerne må bli mest mulig enige om veivalgene Forsvaret står overfor, skriver Hedda Langemyr.

Publisert Sist oppdatert

8. oktober var andre gangen forsvarssjefen la fram det fagmilitære rådet.

I fremleggingen pekte forsvarssjefen på at Forsvaret per dags dato har store problemer med å ha et troverdig nasjonalt forsvar, være vertsland for alliert støtte og oppfylle NATOs krav til deployering – både i våre nærområder og globalt. Forsvaret er rett og slett for lite, og mangler både bredde og dybde, hevdet han.

Dette er en forkortet versjon av et innlegg som tidligere sto på trykk i High North News.

Russland har rustet opp og opptrådt mer offensivt i våre nærområder enn tidligere. Militærteknologisk utvikling av russiske kapabiliteter, utløpet av INF-avtalen (som regulerer utplassering av mellomdistanseraketter i Europa) og økt russisk militær aktivitet langs Norskekysten og i Barentshavet har vekket bekymring i Norge og blant vestlige allierte.

Samtidig er det større uro rundt om USA vil komme oss til unnsetning, ytterligere aktualisert gjennom USAs tilbaketrekning fra Syria hvor Tyrkias Erdogan nå er inne med bakkestyrker.

Lanserte fire konsepter

Forsvarssjefen lanserer fire konsepter for videreutvikling av Forsvaret, avhengig av hvor mye penger det er politisk vilje til å avsette. Konseptene bygger på hverandre, og samtlige forutsetter en økning på tre milliarder i året frem til 2024, deretter en skalering avhengig av politisk ambisjonsnivå. En videreføring av dagens satsning har han ikke engang inkludert i rådet.

De store endringene i dette fagmilitære rådet synes å være knyttet til flere ting:

1. Rådet er utformet ut fra Forsvarets behov for både å møte NATOs krav og det eksisterende trusselbildet, ikke ut fra strenge økonomiske rammer.

2. Forsvarssjefen har i større grad vektlagt en jevnere balanse mellom domenene (land, sjø. luft og cyber, journ. anm). Dette tydeliggjøres blant annet gjennom at store personellutvidelser og en bredere verneplikt inngår i alle alternativer. I tillegg er en tydelig satsning på Cyberforsvaret innbakt i alle modeller, samt en styrking av sivil-militært samarbeid.

3. En sterk økt satsning på eget forsvar i nord for å styrke posisjonen vår som alliert, men også som beroliger og stabilitetsfremmer i våre nærområder.

Forsvaret har i stor grad operert ute de siste 20 årene og inntil nylig vært ganske skjermet for særlig mye oppmerksomhet eller grunnleggende debatt. En styrking av Forsvaret har vært synonymt med økt innsats ute i kriger mange vil hevde det er diskutabelt om vi har lykkes med.

Alle stormakter er tjent med at Norge fyller mer av det strategiske vakuumet vi ser i Arktis.

Vi har gjort oss veldig avhengige av alliansen og spesielt avhengige av USA. Dette får man ikke gjort stort med i første omgang, og nylige uttalelser fra blant annet partileder Audun Lysbakken i SV på NRK Debatten viser at dette er en grunnholdning som har svært bred forankring på Stortinget.

Forsvaret i en krevende tid

Dette fagmilitære rådet legger opp til en oppbygning av Forsvaret som kan styrke vår nasjonale forsvarsevne, og ikke minst vår rolle som stabilitetsfremmer i nord. Med vårt gjenetablerte forhold til Kina, gamle naboskap med Russland og sterke allianse med USA står vi i en unik posisjon til å bevare lavspenning i nordområdene. Alle stormakter er tjent med at Norge fyller mer av det strategiske vakuumet vi ser i Arktis. Økt norsk tilstedeværelse vil også kunne tjene til økt nektelse i våre nærområder og dermed redusere mulighetene for strategiske overfall.

Norge står i en svært sårbar posisjon akkurat nå med kryssende krav og forventninger, og med en befolkning som ikke har tilstrekkelig kunnskap om og kjennskap til Forsvaret. I tillegg opplever de fleste at det går ganske så godt i landet vårt og langt fra alle ser behovet for en massiv økning i forsvarsbudsjettet på bekostning av andre samfunnsområder. Det er forståelig. Derfor er den offentlige debatten om Forsvarets utvikling og fremtid såpass viktig akkurat nå. Forsvarssjefen har levert et solid fagmilitært råd som ikke bare peker i retning 2024, men helt frem til 2028.

debatt og bred forankring

Arbeiderpartiet har uttalt at de er usikre på om de vil inngå nye forsvarsforlik med Høyre. Forsvarspolitikken fordrer bred forankring dersom vi skal kunne stole på at den tjener norsk sikkerhet. Store splittelser i befolkningen vedrørende akkurat denne tematikken gir utallige sårbarheter, samtidig som det gir en stor åpning for å slå partipolitisk mynt på Forsvaret i valgkamper. Det legger ikke grunnlaget for forutsigbarhet, trygghet, samt langsiktige og gode strategier for Norge.

Forsvarssjefen har lagt frem et velfundert dokument som skal tjene som grunnlag for den kommende politiske debatten frem mot vårsesjonen 2020. Det er av stor betydning at alle fornuftige stemmer bidrar i den debatten og at uenighetene kommer tydelig frem. Gjennom gode diskusjoner som løfter kritisk refleksjon bidrar vi også til å styrke motstandsdyktigheten i befolkningen.