Mener russiske tap i luften gjør dem mer forsiktige

Snart to år har gått siden Russland invaderte Ukraina i februar 2022, og krigen pågår enda for fullt.

Selv om det på land i praksis har vært stillingskrig det siste året, hvor både Ukraina og Russland har hatt mindre taktiske fremganger, angrep Russland fem byer i Ukraina den 29. desember.

Oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, sier han forventer at stillingskrigen vil fortsette til en av partene kan bygge opp en stor nok og god nok styrke til å bryte igjennom motstanderens forsvar.

– Russerne virker ikke som om de klarer å bygge opp og trene større forband, brigade og høyere, mens Ukraina trenger adskillig mer vestlig materiell, spesielt mekanisert gjennombrytingsmateriell og artilleriammunisjon, for å trenge seg gjennom og forbi de store russiske sperringene. Inntil så skjer, vil landkrigen fortsatt preges av slitasje, sier han.

På sjøen har Ukraina ifølge Ydstebø ødelagt en femtedel av den russiske Svartehavsflåten, noe som har tvunget flåten til å søke havn på østsiden av Svartehavet.

Ukraina har, sammen med Romania og Bulgaria, åpnet en skipskorridor for eksport av korn og andre varer, forteller han.

– Mer forsiktige i lufta

Ukraina hevdet den 23. desember å ha skutt ned tre russiske bombefly av typen Su-34 ved Kherson, sør i landet.

Ydstebø sier russerne angrep de ukrainske stillingene med moderne bombefly, som slapp glidebomber fra langt hold.

– Ukraina flyttet ned Patriot-systemer og overrasket russerne når de angrep på det de trodde var sikker avstand, sier han.

I tillegg sier Ukraina at de har skutt ned et russisk kampfly av typen Sukhoj Su-24 over Svartehavet den 6. desember.

Oberstløytnanten mener dette viser hvordan Ukraina kan utnytte vestlig materiell både kreativt og optimalt.

– Disse tapene ser ut til å gjøre russerne mer forsiktige i lufta, sier han.

F-16 avgjør ikke krigen

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, mener nedskytingen av russiske fly viser hvor viktig vestlig luftvern er for Ukraina.

Han begrunner det med at luftvernet kan opprettholde den ukrainske forsvarsevnen etter hvert som krigen trekker i langdrag og beskytte verdiskapningen i ukrainsk økonomi, slik at moralen og forsvarsviljen i befolkningen holdes ved like.

Samtidig påpeker Heier at nedskytingen av russiske fly viser hvor viktig det er å være innovativ og utvikle nye taktikker for å nedkjempe fienden.

– Radarene til det ukrainske luftvernet var først avslått slik at russiske fly ikke skulle oppdage dem. Og så, da flyene var kommet nokså nærme, ble radarsystemene slått på. Men da var det for sent: De russiske flyene kom seg ikke unna i tide og ble skutt ned, sier Heier.

I høst fikk Ukraina godkjent forespørselen om å motta F-16, og det er ventet at de norske flyene er flyveklare våren 2024.

Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll, tror ikke jagerflyene vil tippe krigen i Ukrainas favør.

 – F-16 vil kunne hjelpe ukrainerne noe, kanskje særlig mot trusselen fra russiske kamphelikoptre, men ingen tror det alene vil ha en avgjørende effekt, sier han.

Presidentvalg i USA og Russland

Bukkvoll forventer at krigen i Ukraina vil være preget av det samme som i 2023: stillingskrig.

–  En av partene må enten får betydelig mere folk ved fronten, nye og bedre våpen eller en ny taktikk for at ting skal endre seg, sier han.

Bukkvoll mener de to store hendelsene man venter på i 2024 er valgene i USA og Russland. 

Han sier at det kan ha en effekt på krigen om Russlands president, Vladimir Putin, tar sjansen på å mobilisere hvis han vinner valget i mars.

Hvis Donald Trump vinner presidentvalget i USA og de stopper hjelpen til Ukraina, kan det bli skummelt for landet, mener Bukkvoll.

– I tillegg er det små tegn til en antikrigsbevegelse i Russland anført av koner og mødre til dem som er ved fronten. Det blir interessant å følge med på om den øker i omfang i 2024, sier sjefsforskeren.

Tormod Heier mener krigen har dreid seg inn i et spor som favoriserer landet med flest menneskelige og materielle ressurser, nemlig Russland.

Han tror også man vil se mer av Russlands utmattelsesstrategi, hvor landet pøser på med mange fotsoldater  langs noen få frontavsnitt, samtidig som missiler og droner ødelegger den ukrainske produksjonsevnen.

– Sett med russiske øyne vil dette over tid kunne bidra til en økonomisk kollaps i landet, samtidig som befolkningen og det innenrikspolitiske landskapet i Kyiv mørnes og dermed blir mer imøtekommende overfor russiske påtrykk. I kombinasjon med en gradvis krigstrøtthet på vestlig side, og en fortsatt tilstramming av friheten til det russiske sivilsamfunnet, vil krigen – sett fra Kreml – være håndterbar, sier Heier.

Nøkkelen ligger i vesten

Krigsskolelærer Palle Ydstebø sier Ukrainas største utfordring nå er tilgang på tunge våpen og ammunisjon fra Vesten, spesielt langtrekkende presisjonsvåpen, artilleri, artilleriammunisjon og luftvern, både systemer og missiler.

For Russlands del handler det om å holde det de har tatt og arbeide politisk og diplomatisk for å undergrave Vestens støtte til Ukraina.

– De har hatt en viss suksess på det feltet, noe som understreker at nøkkelen til en avgjørelse i Ukrainas favør ligger i Vesten, sier Ydstebø.

Bukkvoll ved FFI mener Ukraina er mest sårbare når det gjelder stopp i eller redusert hjelp fra vesten, samtidig som de har behov for en ny mobilisering.

For Russlands del mener sjefsforskeren at landet også trenger en ny mobilisering, ettersom de lider store tap i personell og materiell uten vesentlig framgang.

Nyheter

Tysk general: Enorme russiske tap i Ukraina