Nyheter:
Hovedverneombud om utstyrsmangel:
– Befal har følt på at man ikke får gitt god nok soldatutdanning
Forsvaret har gjort hasteanskaffelser til nærmere en halv milliard for å bedre leveringen av bekledning og utrustning til soldatene. Problemet vil bare løses på sikt dersom man skaffer større lagre, mener hovedverneombud.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Som Hovedverneombud i Sjøforsvaret forutsetter jeg at lagerbeholdningen står i stil med organisasjonens behov til en hver tid. Spesielt for Forsvaret som en beredskapsorganisasjon, skriver Robert Hansen i en e-post til Forsvarets forum.
Hovedverneombudet kommenterer Forsvarets forums avsløring om at Forsvarets logistikkorganisasjon har gjort hasteanskaffelser til opp mot en halv milliard kroner for å bøte på mangler av personlig bekledning og utrustning (PBU). Omtrent halvparten av summen er brukt med en hjemmel der Forsvaret slipper kunngjøring og konkurranse fordi de betegner materiellet som «uunnværlig for forsvarsformål».
Dette må de gjøre fordi de ikke har rammeavtaledekning på flere av plaggene. Å inngå nye avtaler, kan fort ta opp mot to år.
– Sjøforsvaret har nylig erfart en stor mangel på ullsokker og vernesko. Ullsokker er rettet opp i, men å måtte vente to år før en ny kontraktinngåelse ville vært helt uforsvarlig. Det ville fått en operativ konsekvens og en HMS-utfordring som jeg ikke hadde akseptert, skriver Hovedverneombudet.
Stiller seg undrende til knapper og dusker
I tillegg til ulltøy, har FLO kjøpt blant annet knapper til Hærens mørke uniformer og dusk i hatten til gardistene direkte fra leverandør. Disse plaggene vurderes også som «uunnværlige».
– At knapper og dusker og lignende er uunnværlige for forsvarsformål, stiller jeg meg undrende til. Her er det nok mange bedrifter som kunne laget slike artikler, sier Hansen.
Etter at Forsvarets forum spurte om begrunnelsen for at man har anskaffet bereter til Norges lotteforbund og infanterimerker med unntakshjemmelen, har FLO snudd i vurderingen av disse artiklene og erkjent at det har vært et brudd med anskaffelsesregelverket.
Hovedverneombudet i Sjøforsvaret sier videre at det uroer ham at rammeavtalene for PBU ikke er blitt fornyet. Status 10. juni er at FLO har rammeavtale på 51,5 prosent av den personlige bekledningen og utrustningen som soldatene skal ha i grunnsatsen sin.
– Det er jo en standard prosedyre ved kontraktsinngåelse. Hva kan årsaken være til det? Har vi kuttet så mye på personell i forsvarssektoren at vi ikke klarer å gjøre jobben etter hensikt? spør han.
Ifølge en oversikt Forsvarets forum nylig har fått innsyn i, er status 10. juni at FLO har rammeavtale på 51,5 prosent av PBU-artiklene soldatene skal ha i grunnsatsen sin. Noen av artiklene er det Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets spesialstyrker (FS) som har ansvaret for å inngå rammeavtaler på. For plaggene som er FLO sitt bord, mangler over en tredjedel rammeavtaler per juni i år.
FLO har tidligere bekreftet at det er en ubalanse mellom antall avtaler som skal forvaltes og antall ansatte som kan gjøre jobben.
Etterlyser lager
Også Hærens hovedverneombud er opptatt av at det skal være nok utstyr på lager.
– Forsvaret har tatt et strategisk valg om å ha minst mulig på lager. Dette er hovedårsaken til at det blir mange små anskaffelser og at man trenger rammeavtaler for på lykkes. Jeg mener at dette er helt feil måte å tenke på, skriver hovedverneombud i Hæren, Thomas Norman Hansen, i en e-post.
I en årrekke og i den inneværende langtidsplanen for Forsvaret har det blitt vurdert som mer kostnadseffektivt å få utstyr gjennom avtaler med leverandører enn å oppbevare utstyr i store lagerbygg.
– Lagerbeholdningene våre av PBU har gått gradvis nedover, for å være generell, og til slutt så blir det en mismatch mellom behovet ute hos brukerne og det vi har på lager, skriver kommunikasjonssjef Hans Meisingset i FLO.
Mangelen på bekledning og utrustning var tema i flere saker i fjor høst, da det var store mangler på ullsokker og ullundertøy da nye soldater hadde innrykk i Hæren.
– Mange ansatte har vært med på «dugnaden» og gitt sine egne sokker til de vernepliktige. De fleste befal har følt på at man ikke får gitt soldatene god nok utdanning fordi manglene i utstyr har gitt store begrensninger i hva man kan gjøre, skriver hovedverneombudet, og legger til:
– Befal har også kjent på at risikoen for frostskader har vært større en nødvendig siden det har vært så stor mangel på utstyr.
Hansen skriver at han syns det var riktig å bruke haste- og unntakshjemler for å få fart på anskaffelsene når FLO først hadde satt Forsvaret i den situasjonen de hadde høsten 2019.
– Men når det er sagt vil ikke det rette opp problemet på sikt. Problemet løses først den dagen vi aksepterer at det er en verdi i seg selv å ha utstyr på lager, skriver han.
Hovedverneombudet beskriver lager på utstyr som kapital som gir beredskap, og sier at det gjør Forsvaret best mulig rustet til å forsvare Norge i krise og krig. Han sier at koronasituasjonen og mangelen på smittevernutstyr er et eksempel på dette.
– Hvis man kjøper inn større kvantum hver gang, trenger man færre ansatte som styrer med merkantile prosesser. Sokker går ikke ut på dato selv om de ligger på lager, slår Hærens hovedverneombud fast.
Forsvarets forum har lagt frem kritikken i denne saken for FLO og Forsvarsstaben. FLO viser til tidligere svar og tilsvaret fra Ronny Angeltvedt, direktør for FLO Forsyning, som kan leses i sin helhet her:
