221 ble bitt

Forsvaret går til krig mot flåtten på Madla.

Publisert Sist oppdatert

​– Dette er ikke bare hysteri. De siste tiårene har flåtten blitt bærer av borreliose, så det er greit ikke å utsette personellet for mer smittefare enn nødvendig. Sykdommen kan slå ut lenge etter et bitt, og for å få helseovervåkingen til å fungere skal alle flåttbitt registreres, forteller kommandør Vilhelm F. Koefoed, sjef for saniteten i Sjøforsvaret. 
På Madla ble det sommeren 2016 registrert 221 flåttbitt.
De aller fleste flåttbitt er ufarlige, men flåtten kan i verste fall bringe med seg borrelia-smitte. Det er nå bestemt at all flått som fjernes av helsepersonell, skal registreres i Forsvarets eget helseregister, Sandok. I tillegg gjennomføres mange langsiktige tiltak for å få mindre flått i Ulsnes-området. Dette vil også komme bydelen Hundvåg i Stavanger til gode. Der har også flåtten vært en utfordring. 

Sprøyting. På Madla startet man sist sommer med å rydde vegetasjonen i det mest brukte øvingsområdet, og denne jobben fortsetter i år, med krattknusing, plenklipping og sprøyting av vegetasjon og stubber. Det skal jaktes mer på rådyr, som gjerne er vertskap for flått. Det skal også gjerdes for å holde rådyrene ute av øvingsområdet. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås i Akerhus skal drifte målestasjoner for å registrere flåttbestanden, i tillegg til at KNM Harald Haarfagre starter såkalt flagging med hvite håndklær over gresset i mars for å se hvor mye flått det er i marka. 
Det har også vært reist spørsmål om å bruke insektmiddelet Permetrin på uniformene, slik Forsvaret gjorde i Afghanistan, men foreløpig blir dette ikke iverksatt på Madla. I stedet skal rekruttene unngå å sove i telt på Ulsnes eller bevege seg utenfor veisystemet. 

– Vi har øvd mer i dette området de siste årene. Nå sjekker vi personellet hver dag etter øvelser og fjerner om nødvendig flåtten med pinsett; dette er troppsbefalet med på. Og alle flåttbitt rapporteres til alarmsentralen på Haakonsvern, forteller kommandør Tor Fredrik Johannessen, som er sjef på KNM Harald Haarfagre. 
Det er altså ikke meningen å sende alle med flåttbitt til legen, men bittene skal rapporteres som «overflateskade på uspesifisert kroppsregion». 

Får du bitt hvor det utvikler seg en rød ring rundt, skal regelen være å oppsøke lege. 

På Madla er man også oppmerksom på annen smitte som flått kan bringe med seg, som Anaplasma og TBE-virus. 100 flått ble sendt til undersøkelse i fjor for å påvise smitte, men da oppsto det en feil i DNA-maskinen til universitetet som skulle utføre analysen, så noe resultat foreligger ikke.
Folkehelseinstituttet anbefaler TBE-vaksinering av de som ferdes mye i skog og mark langs kysten. Slik vaksine er aktuelt å tilby personell med felttjeneste i Rogaland, ifølge Forsvarets sanitet. 

Alle som ferdes i skogen, skal ha på seg langbukser med god tildekning mot støvel for å hindre at flåtten lett får kontakt med hud. 

– Vi vaksinerer ikke rekruttene, for det tar tid for å gjøre vaksinen effektiv, og soldatene drar raskt videre til avdelingene for videre tjeneste, sier flotiljemester Jørn H. Johansen på Madla, som selv fikk et par flåttbitt på overkroppen i fjor.