Finnmark landforsvar: – Man har hatt en del voksesmerter

– Vi er stort sett i rute. Vi øker jevnt og trutt, sier Jørn Qviller, sjef for Finnmark landforsvar (FLF), til Forsvarets forum.

Planen han sikter til ble presentert i en pressemelding i 2021, som tallfestet FLFs forventede styrkeøkning frem mot 2025. Spesielt på Garnisonen i Porsanger (GP) skjer det mye fremover. Tallene som ble presentert i 2021 var omtrentlige:

• I Porsangmoen leir bygges Hærens avdeling Porsanger bataljon opp. Økes fra 200 til 400 soldater og ansatte innen 2025.
  

• Garnison Sør-Varanger (GSV) økes fra cirka 800 til 900 soldater.
• Finnmark heimevernsdistrikt (HV-17) økes fra rundt 1600 til 2000 soldater og ansatte.
  

Qviller sier at økningen stort sett går i henhold til planen. Men det betyr ikke at alt går på skinner:

– Man har hatt endel voksesmerter. Utfordringen ligger i at at både materiell og bygg skal være klart når vi får personell, så vi ikke går uten egnede bygg og materiell for lenge. Nå går vi inn i en omfattende byggeprosess, særlig på GP de to kommende årene. Det er avgjørende for neste økning på Porsanger bataljon. Vi venter på den nye langtidsplanen som påvirker dette, sier Qviller.

Graderte tall

Han minner om at det er flere utredninger som pågår nå, blant annet Forsvarssjefens militærfaglige råd, som både kan øke ambisjonen og endre forutsetninger. Forsvarssjefen skal se både på Forsvarets egenevne, og på samvirket med allierte og totalforsvaret. Rådet skal foreligge innen 31. mai 2023, ifølge regjeringen.

– Kan du si hva status er i dag? Hva er styrketallene for GP, GSV og HV-17?

–Jeg har ikke lyst til å gå ut med detaljerte styrketall fordi det er gradert. Men vi er i nærheten av tallene du nevner.

– Så FLF er i rute for 2025, med de målene som er nevnt?

– Ja, GSV og HV-17 er i rute. For Porsanger bataljon ligger vi litt etter, for der er vi avhengige av den utbyggingen som skjer og noen materiellprosjekter. Så det vil nok komme litt senere enn det som sto i pressemeldingen.

– Følger godt med

Qviller sier at det hevede beredskapsnivået har påvirket FLF i form av økt årvåkenhet og at de prøver å fremskynde noen tiltak, særlig i et grenseområde med større belasting på personell.

– Vi jobber jevnt og trutt med vårt primæroppdrag. Alt fra daglig oppdragsløsning og tilstedeværelse til å forsvare Finnmark. Alvoret er jo der tydeligere enn tidligere, men vi har merket en gradvis utvikling fra 2014. Vi følger godt med på hva som skjer både lokalt og i Ukraina. Og hvilke konsekvenser det som skjer i Ukraina får for det som skjer her.

– Kan du nevne konkrete grep dere har gjort som direkte konsekvens av hevet beredskap?

– Nei, det er et høyt krav om tilstedeværelse. Det er å gjennomgå planverk. Vi er der vi kan og skal være, med de forutsetningene vi har. Så det er ting vi har gjort.

– Hva er dine største ønsker på materiellsiden for FLF?

– Jeg har en lang liste. Bærbart luftvern har stått høyt på ønskelisten, men nå får vi det. Det vil være en betydelig kapasitetsøkning for FLF.

Les også: Gram om stridsvogner: – Et krevende råd å få, helt på oppløpssiden

Vil gjerne ha stridsvogner

I november i fjor kom bomben i Dagens Næringsliv om at forsvarssjef Eirik Kristoffersen skal ha rådet forsvarsminister Bjørn Arild Gram til å ikke kjøpe nye stridsvogner. Med dronekrigen i Ukraina som bakteppe har stridsvogn-saken skapt heftig debatt.

Nye stridsvogner:

Forskere forbauset over forsvarssjefens timing

Imidlertid er Qviller tydelig på hvor han står i den saken. Han understreker at FLF er avhengig av et sterkt Brigade Nord.

– Vi er veldig tilhengere av at Brigade nord skal få nye stridsvogner. De er like tiltenkt for FLF. Vi trenger både kort og langtrekkende panserbekjempelsesvåpen.

Spørsmålet om hvorfor han mener Norge bør kjøpe stridsvogner besvares kontant:

– Det er det eneste alternativet vi har for å kunne slå en likeverdig motstander som har betydelig andel av det selv i et terreng som Norge har. For både det å kunne ta og holde lende, så har vi ikke noe godt alternativ til stridsvogn.

– Men det dreier seg om systemer. Det er ikke én ting som vil kunne løse alt. Det er komplementære stridssystemer som er greia, sier Qviller.

Les også: Jørn Qvillers nyttårsforsett

Helikopter i nord

Lokalisering av helikoptre i vårt langstrakte land er en annen nøtt for Gram.

Regjeringen har mål om en styrking av helikopterkapasitet til Hæren på Bardufoss, samtidig som de sørger for helikopterstøtte til spesialstyrkene og kontraterrorberedskap på Rygge, skrev Gram i en e-post til Forsvarets forum i desember 2022.

– Når det gjelder helikopter på Bardufoss, har du noen mening om hva som bør være lokalisert der?

– Nei. Vi trenger mobilitet med helikopter i hele regionen. Det dreier seg ikke om det er på Bardufoss, men at det er store avstander i Nord-Norge. Vi har tidvis helikopter på grensen for å ivareta grensevakten og mobilitet i vanskelige perioder, opplyser Qviller.

– For å kunne frakte enheter hurtig fra Troms til Finnmark er helikopter viktig. Og for sanitetsberedskap i krise og krig. En hær med respekt for seg selv har tilgang på helikopter.

Nyheter

Gram: Ingen operative Bell 412 flyttes til Bardufoss nå

Qviller sier han opplever et godt samarbeid med Forsvarsbygg innen både bygg, drift og investering. Hvor langt pengene vil rekke fremstår likevel noe uklart.

– Utfordringen vår her oppe er at man beslutter en struktur uten at det følger med penger til å ha materiell under tak, og ha nok plass til personell, avslutter Qviller.

Forholder seg til datoer

Ifølge Arnfinn Sjøenden, spesialist i kommunikasjonsavdelingen i Hærstaben, vil en kaserne for mannskaper stå ferdig i første halvår i 2023, i tillegg til en befalsforlegning rett utenfor garnisonen.

– Når det gjelder videre oppbygging, så er det Forsvarsbygg som står for prosjektering og gjennomføring, og det vil være feil av oss å spekulere i tidsaspekt på bygging av disse. Vi forholder oss til de datoer vi får av Forsvarsbygg gjennom prosessen, svarer Sjøenden i en e-post til Forsvarets forum.

Forsvarsbygg sier de er i rute for å imøtekomme FLFs økning av personell og materiell i 2025.

– Vi leverer på det vi har fått oppdrag om, og det er de tiltakene som er beskrevet, skriver Arild Øvergaard, prosjektsjef i Forsvarsbygg, i en e-post til Forsvarets forum.