Finland: Økt nei til Nato-medlemskap

​Stadig flere finner slapper av i forhold til trusselbildet. Det viser en årlig spørreundersøkelse det finske forsvarsdepartementet presenterte onsdag. 

Trenden er entydig enten det gjelder flyktningkrisen, internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen, politiske ekstremister, cyberangrep, sikkerhetssituasjonen i Østersjøen og utviklingen i både Midtøsten, Ukraina, Russland og USA. Finland var bedre rustet til å møte alle disse truslene i 2019 enn i 2018. Det mener i hvert fall landets innbyggere.

ØKT FORSVARSVILJE

For ett år siden vakte det oppsikt at finnene signaliserte en nedgang i forsvarsviljen. Men nå har det snudd: flere vil at Finland skal forsvare seg med våpen, selv om utfallet skulle være usikkert. Trenden gjennom flere år har vært at den kurven har pekt nedover. Nå spretter den opp igjen, og det i så stor grad hos finske menn at fortsatt økt skepsis blant kvinnene ikke hindrer at forsvarsviljen i befolkningen som helhet styrkes. 

Verneplikten står også stadig sterkere. 77 prosent av finnene vender tommelen opp for dagens system med almen verneplikt for menn og frivillig militærtjeneste for kvinner. Særlig blant unge mennesker øker støtten til verneplikten. 

BESKYTTER ALLIANSEFRIHETEN

Finland har, i likhet med Sverige, fått et stadig tettere samarbeide med Nato. Men medlemskap er ikke aktuell politikk. I den finske Riksdagen er det bare Samlingspartiet (finske Høyre) og det lille Svenska folkpartiet som ønsker Nato-medlemskap. 

Den sosialdemokratisk ledede regjeringen har stor støtte i befolkningen for å la tanken om et finsk Nato-medlemskap ligge. 64 prosent sier nei til medlemskap. Det er en økning på fem prosentpoeng, og dermed statistisk sikkert. Bare 20 prosent vil inn i Nato. Selv i det Nato-vennlige Samlingspartiet er det under halvparten av partiets velgere som ønsker medlemskap. Og blant statsminister Sanna Marins sosialdemokratiske velgere stuper støtten til medlemskap fra 23 til 13 prosent på bare ett år. Blant velgerne til Arbeiderpartiets søsterparti spretter derimot motstanden mot Nato-medlemskap opp fra 65 til 77 prosent.

27 prosent av finnene tror et Nato-medlemskap vil øke sikkerheten for Finland, mens 41 prosent tror sikkerheten vil bli dårligere.

KJEKT Å HA SVERIGE OG EU 

Finnene opplever derimot at EU gir en stadig større trygghet. Da Finland ble EU-medlem fra 1995, i kjølvannet av Sovjetunionens sammenbrudd, fikk landet raskt snilleste-gutt-i-klassen-stempelet. Og nå har de positive vibrasjonene for et presset EUs fremtid økt hos finnene, fra 58 til 65 prosent det siste året. EU-medlemskapet øker også sikkerheten, ifølge stadig flere. Ni av ti er positive til militærsamarbeidet i EU.

Men ingenting slår begeistringen for Sverige. I 2018 var hele 94 prosent positive til det finsk-svenske militærsamarbeidet. Disse to landene er hverandres klart viktigste forsvarsallierte, og den ferske undersøkelsen viser at forsvarssamarbeidet med Sverige peker ytterligere et par hakk mot taket: 96 prosent vendte tommelen opp før jul i 2019.

Kun en håndfull prosent er kritiske til Nordefco, forsvarssamarbeidet med de andre nordiske landene. Det er også bare fem prosent som mener at Finland bør slutte med alle former for eksport av forsvarsmateriell. 

Nesten 40 prosent er skremt av Russland. Det er også fire av ti som mener at Kina ikke har noen som helst innvirkning på Finlands sikkerhet. Hver fjerde finne mener Kina har en negativ innvirkning på sikkerheten.

UTENRIKSPOLITISK RO

I Finland har president Sauli Niinistö fortsatt en del innflytelse over utenrikspolitikken. Før han på papiret ble politisk nøytral, hadde han flere sentrale statsrådsposter for Samlingspartiet. Det kan være grunnen til at velgerne i dette partiet, som nå er det største opposisjonspartiet, er aller mest tilfreds med finsk utenrikspolitikk. 

De grønnes veteran Pekka Haavisto er utenriksminister og han overtok etter valget i april i fjor. Samlingspartiets velgere er landets mest positive til utenrikspolitikken. Hele 89 prosent vender tommelen opp. Tallet for Haavistos egne grønne velgere er noe lavere, 76 prosent. Felles for begge disse partiers velgere er at det er statistisk sikkert at de er blitt mye mer tilfreds med finsk utenrikspolitikk det siste året.