Nyheter

Bjørn Holst Pettersen ved FFI.
SAMARBEID: Bjørn Aas Pettersen hos FFI. Satellittene Birkeland og Huygens skal fly i en høyde på omtrent 535 kilometer i bane rundt jorden. De vil kunne oppdage, klassifisere og geolokalisere radarer av interesse svært nøyaktig.

FFI skal utrede hvordan satellittene kan brukes operativt i Forsvaret

KJELLER (Forsvarets forum): To norsk-nederlandske nanosatellitter finner snart sin plass på «stjernehimmelen».

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Prosjektet har tatt fire år. Først var det mye papirarbeid. Kick off med Nanoavionics som plattformleverandør var i mars 2020, sier Tonje Nanette Arnesen i satellittgruppa ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), til Forsvarets forum.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Arnesen er prosjektleder for SMART MilSpace2. Prosjektet går ut på å utvikle, bygge og skyte opp de to satellittene Birkeland og Huygens. Arnesen trekker frem tre hovedaspekter som hun mener er spesielle og nye med prosjektet.

For det første skal en konstellasjon av to mikrosatelliter fly tandem.

– De har fremdriftsmotorer, og det har aldri Norge hatt på noen satellitter før og heller ikke Nederland. Og det skal brukes til å holde satellittene på en bestemt avstand som vi trenger for å gjøre ønskede målinger.

Hun understreker at man dermed får nyttig erfaring med formasjonsflygning og manøvrering i rommet.

– Det handler blant annet om å unngå kollisjoner med romsøppel og andre satellitter. Vi kan øve på å være en ansvarlig nasjon i rommet. Erfaringene overføres til Forsvaret og industrien på et senere tidspunkt.

– Når vi er ferdige med satellittene kan vi styre dem nedover mot jorda der atmosfæren gjør at de til slutt brenner opp, så de ikke svever der oppe og er romsøppel.

– Bedre geolokalisering

Det andre Arnesen trekker frem som nytt er at satellittene benytter «time difference of arrival» som måler tidsdifferansen mellom satellittene i tillegg til «angle of arrival», som NorSat-3 har.

– NorSat-3 har gitt gode resultater, og da tror vi at MilSpace2-satellittene gir enda bedre geolokaliseringsnøyaktighet.

Tone Nanette Arnsesen, seniorforsker ved FFI.
PROSJEKTLEDER: Tone Nanette Arnesen, seniorforsker ved FFI.

Det tredje punktet hennes er det hun kaller et unikt samarbeid mellom Norge og Nederland.

– Ved å få disse to satellittene i bane kan vi få bedre geolokasjon og mer informasjon om hvert enkelt skip som vi detekterer, og vi kan vi bli sikrere på at observasjonene er riktige. Overvåkningen blir bedre. Krysspeiling gjør også målingene mer presise på MilSpace2-satellittene.

– Prosjektet har et budsjett på 10 millioner euro. Der inngår også to andre arbeidspakker. Den ene er å demonstrere bruk av NorSat-3 data for nederlandsk marine og kystvakt, og den andre er om «space situational awareness.»

Forsinket oppskytning

Birkeland og Huygens skal skytes opp i Florida med SpaceX sin gjenbruksrakett.

– Det har vært noe forsinkelser med oppskytningen. Noe skyldes at det har tatt tid å lage avtaler mellom Norge og Nederland og noe skyldes at SpaceX har utsatt oppskytninger to ganger. Satellittene skal brukes til forsknings-, utviklings- og opplæringsformål for FFI og våre kolleger i Nederland.

– Vi skal utrede hvordan de kan brukes operativt i Forsvaret i Norge og i nederlandsk forsvar. Vi skal også gjøre tester for å kunne gi råd til våre oppdragsgivere om hvordan systemet kan brukes i praksis.

– Dette kan for eksempel gjøres under Nato-øvelser for å få et bedre situasjonsbilde. Vi håper å ha en anbefaling klar om videre bruk av satellittene i løpet av 2024, sier Arnesen.

Les også: Sover bedre nå enn før Ukraina-krigen

– Vil variere avstanden

Hos FFI på Kjeller møter Forsvarets forum også to andre personer som befinner seg tett på MilSpace2:

Bjørn Holst Pettersen, som jobber i satellittgruppa og leder arbeidet med bakkesegmentet. Og Eirik Grimstvedt, som tilhører et annet forskningsprogram. Grimstvedt er mest fokusert på sensor- og instrumentutvikling. Men har de siste årene jobbet mye med satellittinstrumentering. I MilSpace2-prosjektet har han vært ansvarlig for payload, altså instrumentering.

Eirik Grimstvedt og Bjørn Aas Pettersen i FFI.
INGENIØRER: Eirik Grimstvedt og Bjørn Holst Pettersen hos FFI på Kjeller. Satellitten veier ti kilo og får energi fra solcellepaneler.

– Til tross for størrelsen har satellittene god ytelse og fyller mange funksjoner, sier Grimstvedt

– Formasjonsflyvningsaspektet er i seg selv innovativt på så små plattformer, supplerer Pettersen.

– Hva er avstanden mellom satellittene når de går i bane?

– Det er en del av forskningsspørsmålene vi skal avgjøre her. Vi vil variere avstanden, men det vil være noen titalls kilometer.

Ifølge denne pressemeldingen fra regjeringen er oppskytingen 18. desember. Men etter hva Forsvarets forum erfarer er dette ikke korrekt, da oppskytningen skal være noe forsinket.

– Med disse små og rimelige satellittene tar Nederland og Norge et nytt skritt i å utvikle rombaserte sensorer for å etablere bedre situasjonsforståelse i våre havområder, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding.


Eirik Grimstvedt og Bjørn Holst Pettersen hos FFI.
INGENIØRER: Eirik Grimstvedt og Bjørn Holst Pettersen hos FFI.


Powered by Labrador CMS