Nyheter:
FFI-rapport: Dagens forsvarsplan har «alvorlige operative mangler»
Regjeringen bør i årene som kommer fokusere på å forsterke dagens forsvar, ifølge rapporten. Prislapp: 100 milliarder kroner.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) la fredag fram en rapport med innspill til neste langtidsplan for Forsvaret for årene 2021–2024.
– Analysen viser at den gjeldende langtidsplanen (LTP) har alvorlige operative mangler og blir dyrere å videreføre enn det våre tidligere beregninger tydet på, heter det.
– Den gjeldende langtidsplanen blir 79 milliarder dyrere i neste planperiode, sier Espen Skjelland i Forsvarets forskningsinstituttet under fremleggelsen.
Det skyldes flere ting. Planperioden – 2021-2024 – er lenger frem i tid. Evnen som ble tapt med «Ingstad» skal erstattes, men ikke nødvendigvis med en ny fregatt. NH90 er blitt dyrere. Og kronekursen er svekket. FFI også fått bedre innsikt i eiendom, bygg og anlegg. Det er blitt vesentlig dyrere.
FFI mener at Forsvaret bør gå for en «forsterket plan». Den vil blant annet kreve høyere beredskap, styrke luftvern og gi mer robuste kapasiteter innenfor kommunikasjon, elektronisk krigføring og cyber. En slik plan vil koste omtrent 100 milliarder kroner i tidsperioden 2021-2037. 79 milliarder
kroner skal dekke kostnadsgap. 23 milliarder
kroner skal fylle operative hull.
19 milliarder ekstra
Norge er som alle Nato-land forpliktet til å bevege seg opp mot å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret innen 2024. I dag bruker Norge ifølge FFI-rapporten 1,55 prosent.
Hvis 2-prosentambisjonen nås i 2024, vil forsvarsbudsjettet ligge på omkring 76 milliarder kroner.
– Dette representerer en økning på cirka 19 milliarder utover det planlagte nivået for 2020-budsjettet.
Økt usikkerhet
FFI-forskerne peker på at verden midt inne i et geopolitisk, sikkerhetspolitisk og teknologisk skifte.
– Det vi vet, er at de utviklingstrekkene vi pekte på i 2014, ikke minst med tanke på Russlands vilje og evne til å bruke militærmakt, har blitt en ny normalsituasjon, sier FFI-sjef John-Mikal Størdal.
Ifølge FFI-forskerne er det liten usikkerhet om at det anspente forholdet til Russland vil vedvare under president Vladimir Putin fram til 2024, men de peker på stor usikkerhet om hvilken sikkerhetsutfordring landet vil utgjøre etter Putin.
Når det gjelder alliert støtte, er det på kort sikt mindre usikkerhet som følge av økt amerikansk tilstedeværelse og fokus på kollektivt forsvar i Nato. I årene etter 2024 er usikkerheten større grunnet gradvis økt press på amerikanske prioriteringer og demografiske utfordringer i Europa, heter det.
Fire alternativer
Forskerne trekker opp fire retninger Forsvaret kan bevege seg i:
* Styrke samarbeidet med allierte gjennom å bidra mer til Natos kollektive forsvarsevne, bære et større ansvar i våre områder og øke evnen til å sikre mottak og forflytning av allierte styrke i Norge. (Vil
koste opp mot 200 milliarder kroner i perioden 2021-2037).
* Styrke den nasjonale evnen til krisehåndtering gjennom å satse på overvåking, etterretning og myndighetsutøvelse, mer tilstedeværelse og bedre mobilitet. (Vil koste opp mot 70 milliarder kroner.)
* Styrke evnen til å nekte en motstander å utnytte norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å bygge situasjonsforståelse, skaffe måldata og levere langtrekkende presisjonsild. (Vil koste opp mot 250 milliarder kroner)
* Styrke evnen til å kontrollere norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å stanse en motstanders hovedstyrke og hindre, og om nødvendig bekjempe, mindre luft- og sjølandsatte styrker. (225 milliarder kroner)
Les hele rapporten her.
