Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det er ganske alvorlig og en grunnleggende svikt i hele systemet.
Annonse
Richard Utne har nylig fått dommen for sin masteroppgave ved Universitetet i Stavanger der han så nærmere på risikostyring og beredskap i Norge i tilfelle invasjon. Den sto til toppkarakter. Hans bedømmelse av ulike etaters forståelse av risikostyring er imidlertid langt strengere. Han mener blant annet at Forsvaret og politiet mangler et grunnleggende og felles begrepsapparat som i verste fall fører til sviktende krisehåndtering.
Svikt: Richard Utne mener at Forsvaret og politiet mangler et grunnleggende og felles begrepsapparat som i verste fall fører til sviktende krisehåndtering.
Han viser til at det kan lede til dårlig forankring av beslutninger som for eksempel ved kjøp av for lite artilleri eller beslutningen om å legge ned Andøya flystasjon til fordel for oppbygging av Evenes.
– Budskapet har en tendens til å forsvinne på vei opp i systemet, noe som kan føre til at avgjørelser blir tatt på sviktende grunnlag, sier Utne.
Oppgaven. Richard Utne har tidligere jobbet i Forsvaret og står fortsatt på beredskap for Nato Response Force. I masteroppgaven undersøkte han en tenkt situasjon der norske myndigheter står overfor en militær invasjon av Nord-Norge. Basert på blant annet intervjuer, fant han ut at det mangler et felles begrepsapparat mellom de ulike etatene som skal samvirke i krise og krig.
– Budskapet har en tendens til å forsvinne på vei opp i systemet, noe som kan føre til at avgjørelser blir tatt på sviktende grunnlag (Richard Utne).
Flere av de som ble stilt spørsmål; som omfattet alt fra militære enheter, politimyndigheter og kystverket, hadde ikke en klar definisjon av blant annet risiko. Ideen om å forske på risikoforståelse og samhandling i Norge, vokste fram da Utne jobbet i Natos maritime hovedkvarter MARCOM.
– Jeg arbeidet med masteroppgaven i deler av denne perioden, forteller han.
– Under den tiden var jeg blant annet utplassert på Nato-fartøy – i samme tid som blant annet Siem Pilot opererte under Frontex. Det var utfordrende da ulike aktører med ulikt språk og kultur skulle samarbeide. Det var den ideen jeg ønsket å forske på under hjemlige forhold, forklarer han.
Det sier Paul Buvarp som forsker på samfunnssikkerhet og sivilt og militært samarbeid ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han var en av veilederne til Richard Utne under arbeidet med masteroppgaven.
Paul Buvarp er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Richard Utne framholder at samkjøringen i det maritime domenet, som han satt søkelyset på i oppgaven, kan ha store svakheter som for eksempel kan påvirke materiellforsyning under en krise.
– Uten sivil skipsfart får heller ikke de militære fartøyene det de trenger. Ved krig eller konflikt har vi heller ikke avtaler med Sverige eller Finland om bruk av deres infrastruktur. Dermed er vi helt avhengig av sivil skipsfart for transport av blant annet forsyninger, sier Utne.
– For at det skal fungere beste mulig er det behov for å samkjøre begrepsavklaring mellom de ulike etatene. Her må regjeringen på banen for en finne fram til et felles språk.
PS. Standard Norge definerer risikovurdering/styring som:
«en samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. Dette handler om å identifisere farer og uønskede hendelser, analysere og evaluere risiko, og identifisere tiltak som kan redusere risikoen».
