Faktisk.no: Russisk propaganda om at norske granater ble brukt i sykehusangrep

Denne artikkelen er laget av Faktisk Verifiserbar . Faktisk Verifiserbar består av reportere, researchere og faktasjekkere fra ulike medier i hele Norge, deriblant Forsvarets forum, som jobber sammen for å verifisere visuelt innhold og historier fra den pågående krigen i Ukraina.

Bildene og videoen av det som blir hevdet å være rester av en artillerigranat fra Nammo, spres nå på sosiale medier. FN har bekreftet angrepet, og at et sykehus var blant stedene som ble truffet av artilleri denne dagen.

Påstanden om at moderne, svært presis, artilleriammunisjon fra Norge brukes av ukrainske styrker, legges frem som «bevis» for at ukrainerne terrorbomber sivile mål i Donetsk. At de med vilje skyter på sykehus og marked – med våpen og ammunisjon de har fått fra vesten.

«Dette er norskprodusert ammunisjon som er svært presis, dermed går det ikke an å gjemme seg bak at bombardementet av sykehuset i Donetsk var et uhell», skriver Folkets Nyheter , som er en avis med svært tette bånd til russiske myndigheter.

Avisen hevder også at dette er et fragment fra en HE-ER-granat fra den norske våpenprodusenten Nammo.

Ifølge Hæren stemmer det ikke at bildet viser rester av en norsk granat:

– Det er ingen sannsynlighet for at dette er norskprodusert 155 mm HE-ER da dette ikke er donert fra Norge til Ukraina, sier Rolf K. Ytterstad, talsperson for Hæren til Faktisk Verifiserbar.

Nammo bekrefter Hærens opplysning om at Norge ikke har donert slike granater til Ukraina.

Det er heller ikke sannsynlig at det som vises frem er Nato-ammunisjon. Granatrestene mangler noe helt essensielt som alle slike granater skal ha: Den grønne fargen som er standard for denne type ammunisjon innad i Nato.

Ole Vidar Lyngstad i SINTEF Manufacturing er ekspert på metallurgi. SINTEF Manufacturing jobber tett på Nammo i Industriklyngen på Raufoss.

Lyngstad anser det som usannsynlig at granatfragmentet som vises frem noensinne har vært lakkert.

– Lakken slites ikke bort når granaten blir avfyrt, fordi det er styrebåndet i kobber som er i kontakt med kanonløpet, forklarer han.

– Det er også tydelige spor i metallet fra produksjonen av granaten, og jeg kan ikke se at du kan fjerne så mye av lakken på en sånn måte at disse merkene fortsatt ville vært synlige.

Forskere hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker også på den manglende grønnfargen:

– Metallbiten mangler standard Nato-farge som skal vise at dette er en sprenggranat for artilleri. Det vi ser er bart metall, og noe rust. Noe maling kan jo ha blitt borte, men her er det ikke spor etter maling, skriver Anne-Lise Hammer, kommunikasjonssjef i FFI.

Dette, sammen med størrelsen og formen på fragmentet som vises frem, gjør at FFI mener det er nær 100 prosent sikkert at granaten ikke er norskprodusert.

Krigen i Ukraina utkjempes ikke bare på bakken, men også på sosiale medier. Her står kampen om sannheten.

– Kampen om sannheten har alltid vært en sentral del av krigføring. Russland trenger en fortelling som rettferdiggjør sine handlinger overfor det internasjonale samfunnet og egen befolkning, sier spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen i FFI.

– I denne fortellingen plasserer Russland seg selv som de gode i kampen mot de onde.

– Hvorfor er det så spesifikke påstander om hva slags ammunisjon dette er?

– Sannsynligvis er disse påstandene først og fremst rettet mot Russlands egen befolkning for å underbygge fortellingen om at ukrainske styrker begår forbrytelser mot sin egen befolkning, godt hjulpet av Nato og Vesten, sier Sivertsen, som er spesialist på propaganda og påvirkningsoperasjoner.

Det er der Ammunisjonsfabrikken på Raufoss kommer inn i kampen om sannheten rundt bombarderingen av Donetsk.

– Påstandene må knyttes til et land som produserer artilleriammunisjon, og det gjør Norge. Norge et Nato-land som holder ansvarlighet og folkeretten høyt, og hvor våpeneksport historisk sett er gjenstand for kritisk debatt, sier Sivertsen.

– Kanskje ønsker de å skape en debatt i Norge om hvor klokt og riktig det er å bidra med våpenhjelp til Ukraina.

Bombarderingen av Donetsk mandag den 13. juni er beskrevet som det kraftigste angrepet mot byen på åtte år. FN har bekreftet angrepet, og at et fødesykehus ble truffet. Dette har også tidligere blitt verifisert av Faktisk Verifiserbar.

– Kritisk infrastruktur i Donetsk, sykehus, skoler, marked og sivile hjem har blitt rammet av angrep den siste uka. Dette gjør situasjonen omtrent uutholdelig for de sivile i byen, sa Stéphane Dujarric, talsperson for Generalsekretæren i FN under en pressebriefing , tirsdag i forrige uke.

FN meldte at minst fem helseinstitusjoner ble truffet i angrepet, og Dujarric omtalte situasjonen i Donetsk som svært spent. FN bekreftet at sivile – både voksne og barn – mistet livet under angrepene.

Angrepet mot Donetsk den 13. juni er ikke enestående. Uavhengige faktasjekkere i Geoconfirmed har allerede klart å dokumentere med stor sannsynlighet at det var ukrainske styrker som sto bak et artilleriangrep mot byen den 4. juni.

Også denne uken har artillerigranater skapt frykt i Donetsk. Byen ligger tett på frontlinjene mellom den ukrainske og russiske hæren.