Feilaktig om FFI

Et opplegg for grenseløs sløsing med fellesskapets midler? Det er spørsmålet pensjonist og tidligere forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Jan Ivar Botnan, stiller i en kronikk i Forsvarets forum 4. oktober.

I kronikken har Botnan mange synspunkter på organiseringen av forsvarssektoren og hvordan oppgaver blir løst. Det er prisverdig at han fortsatt er opptatt av Forsvaret og Forsvarets behov for forskning og teknologisk utvikling. Det er viktig å sette søkelys på en sektor som har mange og store oppgaver å løse i årene som kommer, men han kommer med flere påstander om FFIs aktivitet som må korrigeres og nyanseres.

Uavhengig stemme

For det første hevder Botnan at «FFIs oppdragsbaserte forskning underbygger iboende konflikter mellom ulike fraksjoner og forsvarsgrener, der de kjemper internt om bevilgninger og sin egen rolle og viktighet i Forsvarets utvikling». Dette underbygger han med at fraksjonene ofte har kjøpt utredninger fra FFI og har fått støtte i sitt syn. 

Her må vi rydde litt. FFI har som formål å drive relevant forskning, utvikling og innovasjon, med utgangspunkt i instituttets militærteknologiske og realfaglige kompetanse. Vi skal også gi den politiske og militære ledelsen rettidige, forskningsbaserte og uavhengige råd.

Et eksempel på det siste er den årlige forsvarsanalysen, som er den mest omfattende og helhetlige rapporten fra FFI til Forsvarssjefen og den politiske ledelsen. Rapporten involverer alle instituttets forskningsavdelinger og et stort antall forskere for å veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Samtidig er størsteparten av forskningsaktiviteten ved FFI oppdrag fra alle deler av sektoren, hvor konklusjonene avhenger av hvilke spørsmål som stilles og hva som skal undersøkes.

Disse to ulike rådgiverrollene ivaretar vi godt. FFI har i dag gode rutiner for å ivareta uavhengighet og kvalitetssikring, noe styret også har vært opptatt av. Så må vi alltid ha en diskusjon om hvordan dette kan bli enda bedre. For eksempel kan vi kommunisere enda tydeligere hva som er instituttets råd, og hva som er uavhengige forskningsrapporter og artikler.

Tett på Forsvaret

Botnan hevder også at kontakten mellom Forsvaret og FFI er svekket, og det kan se ut som han mener at en av grunnene er at administrerende direktør kommer fra akademia. Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Kontakten med Forsvaret er ikke avhengig av én person. Den skjer på mange nivåer – fra øverste ledelse til den løpende kontakten forskerne og andre ansatte har.

Når det gjelder kontakten mellom lederne på øverste nivå, har det imidlertid skjedd en del siden Botnan jobbet ved FFI. Under nåværende Forsvarssjefs ledelse møtes nå alle etatssjefene – altså fra Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og FFI – månedlig eller enda hyppigere. 

En sentral oppgave nå er å sikre at Forsvarets/forsvarssjefens gjennomføringsplan for perioden 2025 – 2036 blir en felles plan for hele sektoren, og som Forsvarssjefen selv sier i Forsvarets Forum 14. oktober, er forskning og utvikling en viktig del.

Vår erfaring er altså at sektoren er mer samkjørt og at forskning vektlegges sterkere enn tidligere, både som beslutningsgrunnlag her og nå og som bestanddel i kontinuerlig videreutvikling av Forsvaret.

Blir lyttet til

I kronikken skriver Botnan: «Omfanget av oppdragsfinansiering må reduseres, bevilgningen må økes. En konsekvens av dette vil være at FFI ikke bare gir råd til dem som betaler for dem, men sitter ved bordet der beslutninger fattes».

Botnans premiss er at FFI i dag bare gir råd til dem som betaler for det, og at instituttets rådgiverrolle er svekket. Ingen av delene stemmer. Vi opplever at FFI i minst like stor grad som tidligere er involvert i, og gir råd til de sentrale prosessene i forsvarssektoren, slik som Forsvarskommisjonen, Fagmilitært råd, Langtidsplanen for forsvarssektoren og det pågående arbeidet med gjennomføringsplanen. Vi ser at FFIs analyser og råd blir lyttet til.

Vi ønsker oss selvsagt mer ressurser for å kunne ivareta rådgiverrollen enda bedre, men vår rådgiverrolle ivaretas godt, selv om en betydelig del av instituttets finansiering kommer fra betalte oppdrag. Som nevnt over eksisterer det gode rutiner for intern kvalitetssikring av forskningsresultater, noe Botnan burde være vel kjent med. 

Våre forskningsresultater og råd er oftest basert på forutsetninger eller data som er graderte, og som derfor ikke kan publiseres åpent, og dermed være gjenstand for «peer review». Nettopp derfor er det så viktig å ha gode interne rutiner for dette.

Styret har også fra 2023 igangsatt eksterne evalueringer av instituttets forskningsavdelinger, hvor også deler av den graderte aktiviteten inngår i evalueringen. I tillegg ser evalueringene på systemene for kvalitetssikring av forskningsresultatene.

Vi kan alltid bli bedre

Likevel – selv om vi er opptatt av å ha gode rutiner for intern kvalitetssikring, vil det være arrogant å hevde at FFI i dag har den optimale ordningen for å sikre gode, helhetlige og uavhengige råd. I dette krevende landskapet har vi også tidvis gjort feil, og har forsøkt å lære av dem.

FFI må utvikle seg i tråd med Forsvarets nye og endrede behov, og omveltninger i verden for øvrig. Skal vi styrke Norges forsvarsevne, må vi se fremover. Samtidig skal vi huske hvor vi kommer fra.