FFI-forsker: – Ukrainerne venter nok et stort angrep

I denne delen av landet raser krigen fortsatt, tross den russiske tilbaketrekkingen fra områder lenger vest og nord.

– Ukrainerne venter nok et stort angrep, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI).

Russerne håper etter alt å dømme å erobre større områder, i tillegg til dem som har vært kontrollert av prorussiske opprørere siden 2014. Bukkvoll sier det er uklart om de vil satse på en gradvis framrykking eller ett massivt angrep.

– De har problemer med å få på plass nok mannskaper. Når det gjelder våpen, har de mye av det de trenger.

– Vil nå våre mål

At russerne nå har fokus på Donbas-regionen i Øst-Ukraina, bekreftes av Vladimir Putin selv. Et av målene med hans «spesialoperasjon» er angivelig å «beskytte» innbyggere i denne delen av landet.

– Det er ingen tvil om at vi vil nå våre mål, sa Putin tirsdag under et besøk på et romfartssenter langt øst i Russland.

Her var også Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko, en av Putins få allierte.

Vestlige analytikere peker på at Putin tilsynelatende har vært nødt til å revurdere sine krigsmål. Han samlet store styrker ved Ukrainas hovedstad Kyiv, men igangsatte aldri noe stort angrep her.

Etter innbitt ukrainsk motstand måtte russerne i stedet trekke seg tilbake og flytte styrkene til andre deler av landet.

Mange av soldatene er blitt sendt østover, mot Donbas-regionen.

– Kan gå på stor smell

Hvordan det nå vil gå i Øst-Ukraina, er helt åpent, ifølge Tor Bukkvoll. Han vil ikke utelukke at ukrainerne igjen biter hardt fra seg og slår russerne tilbake.

– Det kan hende at de går på en like stor smell som de gjorde ved Kyiv.

Hvis russerne i stedet lykkes på slagmarken – og ikke mister altfor mange soldater – vil en helt annen situasjon oppstå. Da tror Bukkvoll de kan få økt appetitt på nye framstøt i andre deler av Ukraina.

En ny offensiv mot Kyiv vil uansett være vanskelig, ifølge FFI-forskeren. Risikoen vil være større for en opptrappet offensiv mot byen Kharkiv, eller områder ved elva Dnepr, som renner gjennom Ukraina fra nord til sør.

Forhandler fortsatt

Parallelt med kampene på bakken pågår samtaler og forhandlinger mellom Ukraina og Russland. De er ikke blitt innstilt, tross de stadig flere indikasjonene på krigsforbrytelser som kommer til syne i områdene russerne forlater.

– Ingen ønsker å forhandle med en person eller med folk som har torturert dette landet, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i helgen.

– Men vi ønsker ikke å miste muligheter, hvis vi har dem, til å finne en diplomatisk løsning, la han til.

Også forhandlingene vil bli sterkt påvirket av slaget om Donbas, ifølge Bukkvoll. Hans inntrykk er at begge parter nå vil se hvordan det går på slagmarken. En eventuell forhandlingsløsning må komme senere, når det militære styrkeforholdet er mer avklart.

– De forhandler ikke for å hindre at krigen utkjempes, sier FFI-forskeren.

Nyheter

Flertallet har tillit til medienes Ukraina-dekning

Russiske krav

For Vladimir Putin er det trolig avgjørende å oppnå noe han kan framstille som en seier på hjemmebane i Russland.

Og selv om han sitter på et omfattende progaganda-apparat, kan det være grenser for hva den russiske befolkningen vil akseptere som en seier.

President Zelenskyj har allerede åpnet for at Ukraina kan få en form for nøytralitet og droppe ambisjonen om Nato-medlemskap. Dette er noe Russland har krevd i en årrekke.

Men nøytraliteten ser ikke ut til å være nok for Putin. Russiske myndigheter har også krevd en anerkjennelse av de selverklærte folkerepublikkene som kontrolleres av prorussiske separatister i Øst-Ukraina.

I tillegg forlanger de en anerkjennelse av den russisk-annekterte Krim-halvøya, der den russiske Svartehavsflåten har sin base.

Den intense bombingen av beleirede Mariupol tyder på et sterkt ønske om en forbindelse mellom Krim og de opprørskontrollerte områdene.

Vesten sender våpen

Mens ukrainerne kjemper og dør på slagmarken, sender vestlige land våpen til bruk mot de russiske invasjonsstyrkene.

Da bildene av drepte sivile i byen Butsja nådde offentligheten, ble løftene om våpenleveranser trappet opp. Men USA og Nato fastholder at de ikke selv vil sende styrker inn i Ukraina. Slik skal konflikt unngås mellom verdens største atommakter: USA og Russland.

Tor Bukkvoll mener faren for en større eskalering av krigen er «moderat til liten».

– Det som er litt skummelt, hvis dette blir en fullstendig katastrofe for Putin, er om man kan se for seg mer desperate ting mot slutten.

Men Bukkvoll tror ikke risikoen er veldig stor. Han sier Putin fortsatt ser ut til å ha evnen til en viss grad av rasjonell tenkning.

Et eksempel er tilbaketrekkingen fra Kyiv, da den russiske ledelsen tilsynelatende erkjente at et viktig krigsmål måtte oppgis.