Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Forsvarets gamle MB240-feltvogner har bilbelter for vognfører og passasjer foran, men ikke for soldatene som sitter i baksetet. Når kjøretøyene ble godkjent for bruk var dette ikke et krav, sier Norman Hansen, som er hovedverneombud i Hæren.
Annonse
Feltvognene fra Mercedes har vært en trofast traver i Forsvaret helt siden de ble kjøpt inn på 1980-tallet. Kjøretøyene finnes i flere forskjellige konfigurasjoner hvor MB 240 er den vanligste. Den kan frakte totalt åtte soldater. De fleste feltvognene er så gamle at de er klassifisert som veteranbiler. Det bærer også sikkerheten om bord preg av.
– Vi har sett på løsninger for å ettermontere bilbelter. Men det kan føre til dårligere sikkerhet. Setene sitter ikke i kjøreretning og man blir låst fast i hoften. Dette kan føre til mer alvorlige skader, enn hvis man ikke har belter i det hele tatt, sier hovedvernombud Norman Hansen.
Det var en feltvogn av typen MB 280 som var involvert i ulykken. Disse har fem seter i kjøreretningen med sikkerhetsbelter. Den er derfor tillatt brukt til «administrativ» personelltransport i motsetning til MB 240 som er den vanligste typen feltvogn i Forsvaret.
I etterkant av ulykken ble det iverksatt flere tiltak i Forsvaret. Det ble sendt ut en sikkerhetsmelding som begrenset farten til 40 kilometer i timen når man har personell bak. Disse restriksjonene gjelder fortsatt, unntatt i forbindelse med øvingsvirksomhet.
I tillegg skal Forsvaret unngå bruk av MB 240 til «administrativ» personelltransport. Det vil si transport av personell på offentlig vei hvor man kan benytte andre typer kjøretøy.
– Når denne problemstillingen var oppe i 2017 så var jeg og daværende hærsjef Odin Johannessen enige om at vi best kan løse oppdrag ved å iverksette begrensninger på bruken av feltvogner.
– Vi er ikke fornøyde med situasjonen. Men man kan ikke stanse den militære virksomheten. Vi mener at vi med disse tiltakene har redusert risikoen til et akseptabelt nivå, sier Norman Hansen.
Etter ulykken ble det også vurdert å ilegge kjøreforbud for feltvognene.
– Sjef Hæren har myndighet til å innføre dette. Når det gjelder vurderinger rundt forhold som handler om liv og helse har jeg som hovedverneombud også mulighet til å ilegge forbud. Denne problemstillingen blir stadig vekk aktualisert. Sikkerhetsstandarden i feltvognene er ikke slik de bør være etter dagens krav.
Et annet tiltak som ble innført er forbud mot å ha materiell og personell samtidig i vogna.
– Hvis feltvogna som gikk rundt i Finnmark 8 desember hadde hatt en ammunisjonskasse stående på dørken så kunne soldatene pådratt seg alvorlige skader. Det er et tiltak som virker.
Og ulykker har ført til endringer i bruk av militære kjøretøy. Tidligere tillot Forsvaret transport at personell på lastebil på offentlig vei.
– Vi la ned forbud mot dette etter en utforkjøring på Skjold for noen år tilbake. Heldigvis ble ingen skadet i ulykken, men det var potensiale for det. Det er nå bare lov å frakte soldater bak i lastebil inne i skytefelt.
– Bør vurdere montering av topunktsseler
– Vi er kjent med at det mangler bilbelter for passasjerer i Forsvarets feltvogner. Dette var noe vi snakket om allerede da jeg var inne til førstegangstjeneste tidlig på 1980-tallet. Feltvognene var involvert i flere hendelser, men jeg kan ikke huske noen alvorlige ulykker, sier Bård Morten Johansen som er Seniorrådgiver i Trygg Trafikk.
Han forteller at kjøretøy som er eldre enn 30 år regnes som veterankjøretøy og er derfor fritatt kravet om bilbelter for alle passasjerene om bord. Dette gjelder blant annet feltvognene.
– De fleste ønsker seg nok en fornying av kjøretøyene i Forsvaret. Men det er bra at man har gjennomført tiltak som kan minimere risikoen ved bruk av feltvognene. Slike ting har stor betydning, men det er fortsatt en utfordring at soldatene sitter sidelengs på klappseter, sier Johansen.
Han mener derfor at Forsvaret bør vurdere å ettermontere topunktsseler for passasjerene.
– Jeg vil derfor oppfordre til at man vurderer effekten av å ettermontere topunksseler i feltvognene, sier Johansen.
Trygg Trafikk har tidligere hatt et tett samarbeid med Forsvaret. I en perioden på 1980-tallet var det mange soldater som omkom og ble hardt skadet i forbindelse med kjøring til og fra permisjon.
– Vi gjennomførte trafikksikkerhets-aksjoner på leirer over hele landet. Det handlet også om sikring i forbindelse med bruk av feltkjøretøy. Vi dro rundt med et bilkarosseri som gikk rundt sin egen akse for å skape oppmerksomhet rundt velteulykker, sier Johansen.
Nye feltvogner kommer tidligst 2024
I oktober 2019 mottok Heimevernet sine første nye feltvogner av typen Volkswagen Amarok. Totalt skal HV får 700 slike kjøretøy som skal erstatte de aldrende Mercedes feltvognene.
– Nybilen vår er jo et mye sikrere og tryggere kjøretøy med sikkerhetsdetaljer som i en sivil, moderne familiebil, sa HV-soldat Lennart Olsen da innsatsstyrke Rype testet de nye feltvognene.
– Med airbag og andre sikkerhetsløsninger er det større sjanse for at det er bilen som skades og ikke du. De nye bilene har god lasteplass og bedre sikring av lasten. Det er også våpenstativ mellom setene bak. Det øker også sikkerheten, sa HV-soldat Olsen.
– Det som skal til for å ivareta sikkerheten fullt ut er at myndighetene bevilger penger til Hæren for å anskaffe nye feltvogner. Prosjektet er ferdig og Forsvaret har en rammeavtale med leverandøren. Det er kun pengene som mangler. Vi skulle ønske at nye feltvogner kom på plass tidligere. De nye feltvognene har moderne sikkerhetsinnretninger. Personell sitter i fartsretning med 3-punktsseler, sier hovedvernombud Thomas Norman Hansen.
– Det vil alltid kunne skje trafikkhendelser. Men vårt mål er at det skal skje færrest mulig og dersom det forekommer så skal personellet være så godt sikret som mulig.