– Vi sikrer norske interesser

Fregatten Thor Heyerdahl skal sikre norsk og alliert farvann de neste fire månedene – fra Gibraltar til Canada.

Publisert Sist oppdatert

– Nå skal vi inn i Natos stående styrker. Dere skal være stolte når dere møter utenlandske offiserer. Vi er ikke lenger bare KNM Thor Heyerdahl, vi er en del av SNMG1 (Standing Nato Maritime Group 1, journ. anm).

Det var en del av budskapet til skipssjef Arild Skoge da store deler av besetningen på rundt 130, sto oppstilt på akterdekket til fregatten. Han forteller at det norske styrkebidraget er fullt utrustet til å håndtere de fleste situasjoner og operasjoner. Kommandørkapteinen mener oppdraget er viktig for å ivareta norske interesser. De skal sikre forsyningslinjene over Atlanterhavet – blant annet ved å patruljere med opp til ti fartøy – til sør ved Gibraltar i Europa, til grensen mellom Nord- og Sør-Amerika, og i nord til Canada og Tromsø, forteller skipssjefen.

Med andre ord, det er tusenvis av nautiske mil KNM Thor Heyerdahl tilbakelegger i løpet av det fire måneder lange toktet.

Bedre sammen

– Vi blir bedre av å reise ut sammen med allierte enn hvis vi er hjemme alene. Det er viktig å vise at vi er villig til å stille opp når USA leder, sier Skoge til Forsvarets forum.

Den tidligere skipssjefen på MTB, sikter til at den multinasjonale Nato-styrken blir ledet av den amerikanske kontreadmiralen Edward Cashman, og flaggskipet er det amerikanske fartøyet USS Gridley. I tillegg til det norske og amerikanske fartøyet, stiller Nederland, Belgia og Portugal med skip i SNMG1.

– Norge som en maritim nasjon er nødt til å være tilstede i våre nærområder (Arild Skoge, skipssjef).


– Når vi er ute sammen med allierte får vi også oppmerksomhet rundt våre interesseområder i nord. Norge som en maritim nasjon er nødt til å være tilstede i våre nærområder. Hvis ikke vi er der, da kommer andre inn, sier Skoge.

Frigir fartøy

Om bord fregatten sier skipssjefen at han er kjent med debatten knyttet til et mulig norsk bidrag for å sikre skipsfarten ved Hormuzstredet. Skoge sier at det er en beslutning politikerne må fatte. Likevel peker han på at hvis det er vilje, kan fartøyene i Nato-styrken omdisponeres til for eksempel å eskortere fartøy i Indiahavet.

– Vi deployerte deler av SNMG1, til operasjonen for å bekjempe pirater utenfor Somalia, sier Skoge som sikter til Operation Ocean Shield.

– Jeg vet at det også pågår fagmilitære diskusjoner i Forsvaret knyttet til hva et norsk bidrag kunne være. Etter å ha vært med en stund vet jeg at det til slutt er politikerne som bestemmer, sier kommandørkaptein Skoge med et smil som viser at han ikke kommer til å forplikte noen norske fartøy.

Til Forsvarets forum sier Anders Romarheim imidlertid at det norske bidraget i Nato-styrken SNMG1, kan stilne presset om å sende norske militærfartøy til Persiabukta. 

– At Norge frigir en fregatt til Nato-oppdrag i tilnærmet eget farvann, kan være med på å gjøre det lettere for andre nasjoner å sende større og mer slagkraftige skip til andre farvann, eksempelvis Persiabukta, sier lederen for senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). 

– Et slikt bidrag (i SNMG1, journ. anm) vil være verdsatt av våre nærmeste allierte i en tid da de ønsker å opprette en maritim sikkerhetsstyrke i Den persiske gulf.

Lavrans Blytt er sambansgast om bord KNM Thor Heyerdahl (Foto: Øyvind Førland Olsen/Forsvarets forum). 
Lavrans Blytt er sambansgast om bord KNM Thor Heyerdahl (Foto: Øyvind Førland Olsen/Forsvarets forum). 

Forsterkninger sjøveien

Tormord Heier ved Forsvarets høgskole, slutter seg til sin forskerkollega ved IFS. Å bidra i Nato-styrken SNMG1, er viktig for å ivareta norske interesser. 

– For det første knytter dette USA tettere til forsvaret av Norge. Ved å holde sjøveien over Atlanteren åpen vil det bli enklere for USA å sende forsterkninger over til Norge. Dette er særlig viktig fordi den norske forsvarsevnen er så svak at forsterkningene må komme raskt, før den norske forsvarsevnen kollapser. 

– Jeg liker å være ute på havet. Det er jo dette jeg søkte meg til, sier sambandsgasten som skal bidra at kommunikasjonen flyter godt om bord.

De neste månedene skal han gå vakt fire timer for så å ha åtte timer hviletid. Som mening får han ikke pause fra oppdraget – han følger med fra start til slutt.

Det får heller ikke Iver Garli (20) som sitter ved roret på broen til KNM Thor Heyerdahl. Han er artillerist, men i likhet med andre om bord får Garli opplæring i ulike sider ved å seile fregatten.

– Jeg synes det er bra å få muligheten til å være med på dette. Da sjefen ville at jeg skulle være med, søkte jeg om forlengelse av tjenesten fra 12 til 18 måneder, sier trønderen.

Tidligere har han fått oppleve Nato-øvelsen Trident Juncture og Joint Warrior utenfor Skottland.

– Trident Juncture var til tider slitsomt. Da var vi ute og seilte tre uker i strekk, sier Garli som gleder seg til å legge til kai i blant annet USA under deployeringen til Nato-styrken. 

Hjemreiser

I likhet med de menige, skal også skipssjef Arild Skoge være om bord fregatten fire måneder. Han forteller at store deler av besetningen vil få mulighet til å besøke sine nærmeste i løpet av operasjonen.

– Da sjefen ville at jeg skulle være med, søkte jeg om forlengelse av tjenesten (Iver Garli, menig). 

– De aller fleste skal få mulighet til å reise hjem, forsikrer Skoge.

– Det får ikke de menige, men jeg er overbevist om at de vil få sin livs reise, sier skipsjefen før journalistene om bord fregatten fraktes i land ved hjelp av en småbåt, en såkalt Sjøbjørn som fires ned rekka på fregatten. 

KNM Thor Heyerdahl forsvinner ut av sikte og seiler videre ut i Austefjorden, med kurs mot Atlanterhavet og beredskap for Nato.