Julekalender dag 5: Tjuvstart

Alice Emilie Ekeberg Høva og Linn Gravvold var de første som gjorde pliktig førstegangstjeneste for jenter.

Denne saken ble opprinnelig publisert ​i papirutgaven av Forsvarets forum (desember 2015). Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvarets forums Julekalender 2019.

«Dekke – dekke; flytte – flytte», roper soldatene som øver framrykning på Fragleberget på Bardufoss. Ild og bevegelse må drilles for å sitte godt, enten man er bare to eller en hel tropp sammen. Dør du, så taper du, er moralen.

Linn Gravvold og Alice Emilie Ekeberg Høva har tjuvstartet på den lovpålagte kjønnsnøytrale verneplikten og avtjener for tiden førstegangstjeneste i Stridstrenbataljonen. De hadde egentlig ikke trengt å møte før i januar 2016, men allerede nå har de nærkontakt med omgivelsene i Rustaleiren. Det er et par minusgrader i lufta, men mildvær og nedbør truer brigadeteigen i Indre Troms.

Rett fra sesjon

Linn Gravvold (18) fra Surnadal var på sesjon i Trondheim i april, og siden hun ikke hadde noen planer for høsthalvåret, spurte hun om å få starte verneplikten allerede i august. Hun hadde lyst til å reise nordover for å holde på med tunge kjøretøy etter å ha fullført videregående på transport og logistikk.

Det ble ordnet med én gang.

– Jeg stortrives. Samholdet er godt, vi har kjekt befal og trives sammen. Kaserna er gammel, men i OK stand. Den har imidlertid bare to toaletter og fire dusjer. Så det blir kø hver morgen, påpeker Gravvold.

Soldatkollega Alice Emilie Ekeberg Høva (18) møtte også til tjeneste i Rusta leir midt i august, bare et par måneder etter sesjonen på Langkaia i Oslo. Hun hadde valget mellom august i år eller august neste år og valgte det første. Helst ønsket Høva å tjenestegjøre på Østlandet, men hun er veldig fornøyd med å være på Bardufoss:

– Jeg ville nok søkt militærtjeneste uansett, det høres veldig spennende ut og er bra å ha på CV-en. Vi var på rene jenterom i starten, men nå bor vi på mixed rom. Det gir mer samhold, sier Lørenskog-jenta, med bakgrunn fra idrettslinja på Porsgrunn videregående.

Tunge tak

– Pass på våpenet så det ikke blir slengt i trynet!

Sersjant Espen Samnøen roper ut advarsler og stresser troppen som nå skal øve på brannmannsløft. Tassing er en forkortelse for transport av syke og sårede, og enhver soldat må kunne hjelpe sine medsoldater bakover uten å eksponere seg unødvendig. Derfor må også de som er i krokløftertroppen – og i stor grad skal bli sjåfører – kunne det grunnleggende håndverket, det være seg krypende eller gående. Guttene virker å være litt sterkere enn de seks jentene i troppen, men alle klarer til slutt å komme i mål.

– Jeg trodde tjenesten skulle være hardere. Vi klarer oss overraskende bra og mottar ros og konstruktiv kritikk. Det ligger litt i bakhodet å verve seg, sier Høva.

– Jeg er blitt oppfordret å søke ledige stillinger. Jeg drømmer om å bli sjåfør på tungtransport, sier Linn Gravvold.

– Det er mange jenter som ikke tror eller ser Forsvaret som noe nyttig, de tror det er bare å krype i skogen. Vi følte vel heller ikke så mye plikt før vi kom inn, det var først da jeg satt på flyet nordover, at alvoret gikk opp for meg, sier hun.

Klær for gutter

– Hva med holdninger og sexpress?

– Jeg opplever ikke det i det hele tatt. Språket i Forsvaret er som det er. I meldingstjenesten har vi en huskeregel som beskriver «DTG, fra, til, hva, hvor, når, hvordan, underskrift». Det er: «De franske truser har hull nesten helt under.» Første gang vi hørte det, lo vi av at det var morsomt og det er ganske effektivt – for vi husker det jo, sier Ekeberg Høva.

– Hva med utstyr og klær?

– Det meste i klærne er unisex, det kunne Forsvaret gjort noe med. Klærne er sydd etter gutter, og for jentene er det vanskelig å finne det som passer oss. Sekkene er vanskelige for oss som er kortere og nettere.

Økt betydelig

Antallet kvinner som skal gjøre førstegangstjeneste som følge av kjønnsnøytral verneplikt, har allerede økt betydelig.

– Per 23. november utgjør jentene fra sesjon del to 28 prosent av de som er fordelt til tjeneste. Det er seks prosent over de tallene vi hadde i hele foregående sesjonsår, da bare sesjonen var pliktig for jentene, forteller oberstløytnant Petter Lysholm, seksjonssjef for rekruttering og seleksjon i Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FVPS).

Men i og med at sesjonsåret følger skoleåret, vil Forsvaret ikke før til sommeren vite hvor mange flere kvinnelige soldater det blir totalt.

– Da Forsvaret hadde frivillig tjeneste for jentene, falt bortimot halvparten fra mellom sesjon og oppmøtedagen. Nå vil frafallet av jenter minke betydelig, sier Lysholm.

Han understreker at tallene bygger på et tynt grunnlag. 7800 ungdommer har vært på sesjon del to i høst, av dem er omtrent 4700 disponert til tjeneste. 3400 gutter og 1300 jenter.

0 kroner

Det er totalt tre–fire jenter fra 97-årskullet som har tjuvstartet verneplikten. Men, ikke alle avdelinger i Forsvaret har alt på stell når et kommende økt jenteantall rykker inn. Dusjer, toalettforhold, bygningsmasse, antrekk og utstyr er noen mangler rundt om i flere norske militærleirer.

– Vi har ikke fått øremerkede midler til å gjennomføre denne gigantiske samfunns- reformen, bekrefter orlogskaptein Per-Thomas Bøe i Forsvarsstaben. Med andre ord: Forsvaret må betale de kostnadene reformen innebærer – innenfor allerede stramme budsjetter.

Enkeltavdelinger i Forsvaret har likevel startet opprustingen av eiendom, bygg og anlegg (EBA). Byggene har til dels store moderniseringsbehov. Men dette er tatt innenfor allerede eksisterende budsjetter.

– Forsvarsstaben har rettet krav om at spesielt leirene på Huseby og Madla måtte få midler til å utbedre ulike fasiliteter gjennom «Perspektivplan EBA». Disse avdelingene har allerede mange kvinner, og det forventes jo enda flere. Særlig er det kritisk å utbedre dusjene og elektriske anlegg.

Bøe sier at han halvårlig har spilt inn økonomiske konsekvenser av allmenn verneplikt til Forsvarsdepartementet siden tidlig i 2014.

– Men det er vanskelig å tallfeste helt nøyaktig «hvor mye hver jente koster».

Minimumsstandard

F tok Bøe til rekruttskolen på KNM Harald Haarfagre på Madla. Han leder prosjektet for innføring av allmenn verneplikt.

Spørsmålene var:

- Hvor langt har Sjøforsvarets og Luftforsvarets rekruttskole kommet i å tilrettelegge for det store kvinneinnrykket som starter allerede om én måned?

- Vil Forsvaret være klar til å ta i mot en betydelig større andel kvinnelige soldater?

- Er bygg og anlegg tilpasset begge kjønn?

Kommandørkaptein Trygve Jensen, sier KNM Harald Haarfagre i dag ikke er klare for det store innrykket av jenter.

– De fortjener jo en viss minimumsstandard på bygg og anlegg. Med de begrensede midlene vi har fått tildelt, er det utfordrende å heve standarden på eksisterende bygningsmasse. Det beste hadde vært å bygge helt nytt.

– Når politikerne bestemmer at allmenn verneplikt skal innføres, bør de samtidig spørre seg selv om hvor listen skal legges når det gjelder akseptable fasiliteter, mener han.

Bygningsmassen er en blanding av både nytt og gammelt.

– Mange av anleggene, inkludert dusjer og toaletter, ble bygget på 1960-tallet, i en helt annen tid da det omtrent ikke var kvinner i Forsvaret.

Rundt på de ulike avdelingene har man prøvd å løse utfordringen med et økt antall kvinner så godt som mulig og tilby kvinnelige soldater å få dusje så skjermet som det lar seg gjøre, sier Forsvarsstabens Per-Thomas Bøe.

Unisex

Madla har prioritert å bruke midler på å bygge om herretoaletter til unisextoaletter. Separate forlegningsrom til gutter og jenter er helt nødvendig på en rekruttskole, det er både ledelse og soldattillitsvalgte helt enige om.

– Delte rom blir nok ikke en realitet her, nei, selv om det er vanlig på flere av Forsvarets avdelinger, sier avdelingstillitsvalgt blant soldatene, Camilla Guzman.

– Omveltningene for nye rekrutter er store nok for øvrig. Om de i tillegg skulle være nødt til å dele rom med andre av det motsatte kjønn, ville det være for mye, legger hun til.

Selv er ikke Guzman stort eldre enn de ferskeste rekruttene.

Formes som lag

Langt mot nordøst er stemningnen på rommet til visekorporal Henrik Thommesen (23) og menig Henriette D. Andersen (19) god. De to, og tre gutter og en jente til, deler seksmannsrom i garnisonen Sør-Varanger.

– Uproblematisk, mener Thommesen.

– For oss er dette helt naturlig. Det er jo ikke sånn at vi ikke har bodd tett på jenter i det sivile liv. Mange har vokst opp med søstre og har hatt jentevenner på videregående.

Henriette Andersen synes spørsmålet om blandede rom er litt merkelig.

– Jeg synes det er en ikke-sak. Jeg har helt andre ting å tenke på som soldat enn om det ligger en gutt eller jente i køya under meg. Vi som kom rett til GSV, har ikke opplevd noe annet enn blandede rom.

– Noen avdelinger i Forsvaret venter med å sette kvinner og menn sammen på rom til etter rekruttskolen. Hva mener dere om det?

– Jeg tror det er dumt. Det er på rekrutten man formes som et lag, sier Andersen.

Thommesen nikker.

– Jeg synes man må passe seg for å ikke gjøre en greie ut av noe som ikke trenger å være en greie.

Positive

Forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) undersøkte i 2014 kjønnsblandede rom på Skjold og Heggelia. Soldatene fortalte blant annet om et stemningsskifte når en jente kommer inn i rommet. Mange gutter uttrykte en positiv holdning til dette, at det ble mindre griseprat og prompehumor. 

Noen gutter foretrakk derimot å bo på rene gutterom. Disse mente at jentene ikke fulgte de rutinene som hørte hjemme i Forsvaret, og at jentene laget «unødvendig mye drama». Kvinnelige soldater var stort sett negative til egne jenterom.

Soldatene F møter på GSV vektlegger lagfølelsen.

– Hvis guttene og jentene hadde bodd hver for seg, tror jeg det fort ville blitt en deling: guttene mot jentene, sier Thommessen.

Andersen nikker.

– Med denne ordningen blir vi mer som familiemedlemmer. Vi jobber sammen i felt, og vi bor sammen når dagen er over. Vi er et lag hele døgnet.

Rapportene til FFI konkluderer med at kjønnsblandede rom kan ha en positiv effekt for likestilling og integrering i Forsvaret. Men de peker også på noen utfordringer når allmenn verneplikt blir et faktum.

Oxfordstudien understreker viktigheten av godt lederskap. Den sier at en av utfordringene med Forsvarets lederstrukturer at alt skal avgjøres på lavest mulig nivå. Det medfører at enkelte problemer aldri kommer ledere på høyere nivå for øre. Noen ganger tar soldatene heller ikke opp rom-konflikter med befalet, fordi de mener at dette må de ordne opp i selv.

Drømmen brast

Tilbake til vindfulle sørvestlandet er det meste fortsatt nytt for rekruttene ved KNM Harald Haarfagre. Ute i teig møter vi en gruppe av «ferskingene».

– Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre tjeneste i Forsvaret, forteller Rebekka Norum (20).

Hun er inne i sin fjerde uke.

– Det er mye nytt å venne seg til, men jeg trives veldig bra så langt. Drømmen var å bli jagerflyger eller helikopterpilot, men jeg strøk på de psykologiske testene på inntak til befalsskolen. Så nå vil jeg heller ha sanitetstjeneste og kanskje sykepleierutdannelse etter hvert.

Medsoldat Melanie Vamnes (19) har også planene klare.

– Jeg håper førstegangstjenesten kan bidra til at jeg kommer inn på Politihøgskolen.

Både Norum og Vamnes føler at de er fysisk godt forberedt til førstegangstjenesten, de er friluftsmennesker og har vært mye på helsestudio.

Skreddersydd

Personlig utrustning, det vil si klær, sko og sekk, betyr mye for både trivsel, sikkerhet og forutsetningene for å kunne utføre oppgavene sine optimalt. Å bli kjent med utstyret er en viktig del av rekruttskolen.

– Sekken jeg fikk først, passet ikke, men da fikk jeg ny. Det var null problem, sier Vamnes.

Det er Bjørg Liberg som er soldatens venn når det gjelder å få sydd opp eller ned ermer, få lagt bukser ut og inn i Madlaleiren.

– Når det gjelder jentene, så er det for det meste snakk om å legge opp eller ned buksene på paradeuniformen, forteller Liberg.

Hun har vært syerske i Forsvaret i over 30 år - noe også både moren (i 25 år) og bestemoren (i 40 år) var i sin tid.

– Det har vært en familiegreie, ja, sier hun.

Mest har det vært å gjøre ved hvert innrykk. Og når det er litt stille, syr hun gjerne også for offiserer og andre som skal ha både distinksjoner og knapper på plass, eller de som har samme behov som de førstegangstjenestegjørende.

Konstabel Cecilie Laursen er nestkommanderende i tropp 2 i 3. kompaniet.

– For min del har klærne passet bra, sekken har vært en utfordring, den minste er vanskelig å stramme helt til.

Syerske Liberg kikker på Laursens uniformsermer. Sammen blir de enige om at ermene godt kunne vært lagt opp litt for å passe helt perfekt.

– Ja, de kunne kanskje det. Men jeg bretter dem opp litt, så blir det bra, mener Laursen.

– Vi jobber hardt opp mot Forsvarets logistikk- organisasjon for å få sekker som i større grad er tilpasset jenters fysikk, sier Forsvarsstabens Per-Thomas Bøe.

– Om nødvendig må vi vurdere å skreddersy sekker.

Mangler fortsatt utstyr

Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) mener Forsvaret ikke har nødvendig bygg og utstyr på plass.

– Flere leirer har dårlige løsninger når det gjelder å ta imot en større andel kvinner. Det samme gjelder utstyr, sier landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet TMO, Jens Oliver Haaland.

Han trekker fram flere eksempler:

- Ryggsekker er for lange for korte soldater og er derfor ikke ergonomiske.

- Den forkortede utgaven av splintvesten har ikke rom til alt utstyret.

- Stikkvesten som Garden bruker, er ikke tilpasset kvinner.

- Sanitærforholdene er mange steder for dårlige. Mangler egne toaletter og dusjer for kvinner.

– Vi i TMO mener alle soldater skal ha utstyr som gjør at de kan løse oppdragene sine på en god og sikker måte, sier Haaland.

– Disse utfordringene har man jo visst om en god stund allerede. Hva er grunnen til at man ikke har rett utstyr på plass ennå?

– Det har vært vanskelig for TMO å avdekke hvor utfordringen egentlig ligger. På den ene siden får vi bekreftet at utstyr i riktig størrelse er uproblematisk å produsere. Alt kan skaffes. Samtidig registrerer vi at det likevel ikke går i orden. Noe tilskrives anskaffelsesprosedyrer og andre prosjekter som har prioritet. Men det hele blir litt forvirrende for oss, for både forsvarsledelsen og Forsvarsdepartementet bekrefter at forberedelsene til å ta i mot de første kvinnene med verneplikt har høy prioritet.

– Hvorfor kan man da ikke bare skjære gjennom og få dette i orden? spør Haaland retorisk.

– Men det er satt i gang strakstiltak. For eksempel har Madla fått 50 millioner kroner for å bygge ut og forbedre forholdene?

– Ja, og det er TMO glad for å se. Forsvarsledelsen har også gitt oss beskjed om at Huseby-leiren vil bli oppgradert innen overskuelig framtid. På Ørland har bygging av én ny kaserne fått høyere prioritet. Så det ser lysere ut der også.

En stor kameratgjeng

På Madla har ikke soldatene Norum og Vamnes noe å utsette på boforholdene.

– Vi er heldige som bor på kaserne Trippel F, der er det seksmannsrom som egentlig er beregnet på forlegning av befal, sier Vamnes.

De to jentene sier at de ikke tenker på at de skiller seg ut i flokken av mannlige medrekrutter.

– Jeg føler at vi er en stor kameratgjeng, sier Norum.

Hun synes det er bra at Forsvaret og ledelsen ved rekruttskolen på Madla er opptatt av å forebygge trakassering av ulik art.

– Allerede i velkomsttalen snakket et kvinnelig befal til oss om grensesetting, at det er viktig.

Andreas Berglund (19) er positiv til at verneplikten fremover gjelder for begge kjønn

– Å ha jenter rundt seg er ikke noe nytt, de har jeg vært sammen med siden barnehagen. Vi kommer jo rett fra videregående der man også er tett sammen, sier han.

– Forsvaret trenger gode hoder. Ofte er jentene flinkest, spesielt på teori, mener han.

Fra design til våpen

På skytebanen forsøker rekruttene fra Madla å håndtere sine geværer.

I tillegg til den sure vinden har det også begynt å regne. Ingen klager, soldatene er uansett ikke her for å kose seg. De skal drilles i grunnleggende ferdigheter før de sendes videre til Sjøforsvaret eller Luftforsvaret.

Bianca Nergaard (19) fra Kirkenes sier overgangen fra sivilt liv ble litt brå.

– Egentlig hadde jeg tenkt å gå på designskole i New York, men så ble det Forsvaret i stedet.

Å stå opp klokken kvart på fem er litt hardt, før sov jeg gjerne til tolv, sier hun.

– Men jeg oppfordrer alle jenter til å prøve Forsvaret, redselen for det ukjente går raskt over.

Overrasket svigermor

Tilbake på Bardufoss sjekker instruktør Samnøen uniformer. Han legger inn flere runder med armhevinger. Flere har glemt avdelingsmerker og distinksjoner, og fysisk fostring er en god form for straff. Troppen teller i kor. Det blir ganske mange push-ups før økta på Fragleberget avsluttes med romersk ildmarsj.


Linn Gravvold og Alice Emilie Ekeberg Høva forteller hvor viktig det er med makkertjeneste – i felt, på kaserna eller ute på byen.

Og begge jentene har sine private «makkere» hjemme:

– Kjæresten min er veldig stolt over at jeg er her, han har selv for dårlig hørsel til militærtjeneste, ler Gravvold.

– Typen min synes også det er veldig stas, han skal inn i Garden i januar, legger Ekeberg Høva til.

– Men svigermor trodde jeg ville «dimme» etter to uker, sier Gravvold.

– Det er jeg litt fornærmet over!