Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mens islamistiske Hamas har kontroll over Gazastripen, har den mer sekulære Fatah-bevegelsen makten på den israelskokkuperte Vestbredden.
Annonse
Fatah-leder Mahmoud Abbas, som også er palestinsk president, er nå enig med Hamas' politiske leder Ismail Haniyeh om å holde valg innen seks måneder.
President Mahmoud Abbas sunder et møte i Ramallah tidligere i september 2020.Foto: Alaa Badarneh, Pool Photo via AP
Sist gang det ble holdt valg i de palestinske områdene, var i 2006. Da stakk Hamas av med en overlegen seier i parlamentsvalget. Partiet fikk 74 av i alt 132 mandater, og dannet regjering under ledelse av Ismail Haniyeh. Denne ble langt på vei internasjonalt isolert som følge av sanksjoner. Året etter var den palestinske splittelsen et faktum, og de to grupperingene har siden hatt makten i hvert sitt område.
Tre valg
– Vi er enig om å holde valg på den folkevalgte forsamlingen først, deretter presidentvalg i den palestinske selvstyremyndigheten, og til slutt valg på styre i Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO), sier Jibril Rajub, en høytstående Fatah-tjenestemann, til AFP.
Palestinas historie
Det britiske mandatstyret i Palestina endte 14. mai 1948. Samme dag ble Israel erklært opprettet av sionistledelsen i Tel Aviv, men uten noen spesifiserte grenser.
Palestina og det palestinske folk ble fra 1948 delt mellom Israel, jordanske Vestbredden og egyptisk-okkuperte Gaza.
Fra 1967 okkuperte Israel Vestbredden og Gaza.
I 1993 ble de palestinske selvstyremyndighetene etablert, og disse kontrollerer delvis Gaza og deler av Vestbredden.
Kilde: Store norske leksikon
Saleh al-Arouri, en høytstående Hamas-tjenestemann, sier at enigheten ble oppnådd under møter mellom partene i Tyrkia.
– Denne gang oppnådde vi reell enighet, sier han til AFP på telefon fra Istanbul.
– Splittelse har gjort skade på vår nasjonale kampsak og vi arbeider med å få en slutt på det, legger han til.
Støtte fra Iran
Hamas og Fatah har ført to forskjellige linjer med tanke på forholdet til Israel. Både gjennom sitt politiske grunnlagsdokument fra 1988 og ved sine handlinger har Hamas framstått som en militant islamistisk bevegelse, og på den måten som et religiøst radikalt alternativ til andre palestinske aktører. Hamas' angrep mot Israel startet i 1992. Angrepene utføres av Hamas' militære gren, Izz al-Din al-Qassam-styrken som også har gjennomført en rekke rakettangrep fra Gaza mot Israel.
I starten var disse rakettene hjemmelagede og hadde kort rekkevidde på rundt ti kilometer. De hadde også lav effekt. I 2007 ble raketter med en rekkevidde på 20 kilometer tatt i bruk, og under krigen i 2012 ble iranskproduserte Fajr–3 og Fajr–5, med henholdsvis 45 og 75 kilometers rekkevidde introdusert . Under krigen i 2014 tok Hamas også i bruk raketten Khaibar-1, med en rekkevidde på 160 kilometer, så vel som styrte missiler for bruk mot de israelske panserstyrkene.
Under krigen i 2014 uttalte Iran at landet ville trappe opp våpenstøtten til Hamas. Også den libanesiske Hizbollah-bevegelsen uttrykte sin støtte etter at forbindelsene mellom de to var blitt svekket som følge av borgerkrigen i Syria fra 2012.
Fremstår som samlet
En rekke forsøk har blitt gjort på å forsone partene etter 2006-valget og de blodige sammenstøtene på Gazastripen året etter. I 2012 inngikk partene en fangeutvekslingsavtale. To år senere fikk de en samlingsregjering på plass, men den satt ikke lenge.
De nye samtalene som nå ser ut til å ha ført fram til enighet, har blitt utløst av at De forente arabiske emirater og Bahrain har normalisert sine forhold til Israel. Det har skapt store protester blant palestinerne, som nå vil fremstå som samlet.
Ved å la PLO-valg omfattes av enigheten som ble kunngjort tidligere torsdag, åpnes også veien for at Hamas kan bli med i organisasjonen, som foruten Fatah består av ulike andre palestinske fraksjoner.
En meningsmåling fra tidligere i år, utført av Palestinian Center for Policy and Research, viste da at Haniyeh ville gå seirende ut av et presidentvalg mot Abbas.
