Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_929_fareforluksusfelleforum_929_fareforluksusfellehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=5071Forsker Per Martin Norheim-Martinsen mener Forsvaret kan havne i en luksusfelle. Til høyre, danske Kristian Søby Kristensen. Foto: Håvard Madsbakken. /forum-media/PubImages/DSC_1426.jpg

Fare for luksusfelle

Forsker Per Martin Norheim-Martinsen mener Forsvaret må passe seg for å bygge strukturer man ikke klarer å finansiere.

– F-35-flyene vil legge beslag på enorme ressurser i lang tid fremover. Det er en så stor investering at det er en reell fare for at den strukturen vi bygger, ikke blir bærekraftig, sier førsteamanuensis Norheim-Martinsen ved Forsvarets høgskole.   

Luksusfellen, kalte Institutt for forsvarsstudier årets omstillingskonferanse. For når Norge skal nærme seg to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, må friske penger inn. Hva skal de brukes til? Og får Forsvaret valuta for pengene? 

Tre faktorer spiller inn, mener Norheim-Martinsen. 

– Har vi god nok omstillingsevne? Er vi i stand til å innføre det nye materiellet vi kjøper? Hvis vi investerer for mye på en gang og i for høyt tempo, kan det bli vanskelig å ta materiellet i bruk, sier Norheim-Martinsen. 

Hvis vi investerer for mye på en gang og i for høyt tempo, kan det bli vanskelig å ta materiellet i bruk

– Den andre faktoren er om Forsvaret er i stand til å ta i mot mer enn ti milliarder ekstra i året og bruke dem fornuftig uten å lage strukturer som vi ikke klarer å finansiere?

– Har du noen eksempler på strukturer du er bekymret for? 

– Ja, nye kampfly. Vi stoler på at de som kommer etter oss, klarer å betale for det. Jeg sier ikke at det var feil å kjøpe kampfly. Jeg sier heller ikke at det blir en struktur vi ikke kan finansiere, men det er en fare for det, sier han.

Det er en så stor investering at det er en reell fare for at den strukturen vi bygger, ikke blir bærekraftig

– Slik det er nå, er Forsvaret helt avhengig av å interneffektivisere for å ha råd til å drifte kapasiteter som kampfly og nye ubåter.

Den tredje faktoren kaller Norheim-Martinsen kostnadsbevissthet. 

– Vi sier vi skal kjøpe mer hyllevare, likevel virker det som om vi litt for ofte bestiller løsninger som er skreddersøm, sier han.

 

 

forum_929_fareforluksusfelleforum_929_fareforluksusfellehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=5072Omstillingskonferansen trakk 200 personer. F.v.: Per Martin Norheim-Martinsen, Kristian Søby Christensen, Magnus Christiansson (Försvarshögskolan) og Espen Skjelland (Forsvarets forskningsinstitutt)/forum-media/PubImages/IMG_0530.jpg


Det er ikke bare Norge som bruker mer på forsvar. Også i Sverige og Danmark satses det.

– For første gang siden den kalde krigen tilføres det danske forsvaret penger, sier seniorforsker Kristian Søby Kristensen fra det danske Center for militære studier.

Det gjør oss i stand til å få på plass noen kapasiteter vi ikke har hatt de siste årene. Vi får nye våpensystemer på fregattene, nye kampfly og en fullverdig brigade. I tillegg satser vi på cyber, forteller han. 

– I 2023 skal Danmark bruke 20 prosent mer på Forsvaret enn vi gjør i dag. Det som bekymrer oss er om vi klarer å ha mennesker som kan drive de nye kapasitetene våre.

I Sverige koster Forsvaret 53,8 milliarder kroner i året. Det tallet skal opp. I perioden 2016 til 2020 er det vedtatt at budsjettet skal økes med 18 milliarder kroner.
– Men det aller meste går til å kjøpe materiell, sier doktorgradsstipendiat Magnus Christiansson ved Försvarshögskolan.  

Norheim-Martinsen etterlyser tydelige prioriteringer i Norge. Det kan bety satsing på noen utvalgte områder, som for eksempel cyberforsvar. 

– Ser du på årsrapporten til Etterretningstjenesten er det ingen tvil om at cyberangrep er en av de største truslene vi har i dag. Likevel ble det så sent som i 2015 foreslått å kutte investeringsbudsjettet til Cyberforsvaret med 70 prosent, sier han. 

Så sent som i 2015 ble det foreslått å kutte investeringsbudsjettet til Cyberforsvaret med 70 prosent

Norheim-Martinsen mener at det er svært viktig å investere riktig. En større militær investering tar åtte-ti år å gjennomføre. Da blir også konsekvensene av feilinvesteringer store. Forsvarets forskningsinstitutt la i 2016 frem en rapport som viser at det sjelden handles hyllevare i Forsvaret selv om det er en politisk målsetting om det. Den samme rapporten hevder at økt bruk av hyllevare vil gi gevinster på minst 150 millioner kroner hvert år. 

– Jeg mener det er en fare for at Forsvaret kommer i en luksusfelle – igjen. 

– Har du eksempler på at vi har vært i det før? 

– Etterkrigstiden er full av eksempler på at vi bygde strukturer – takket være blant annet våpenhjelp fra USA – som vi ikke var i stand til å finansiere når støtten forsvant. Vi fikk nye kapasiteter, men en grov ubalanse mellom drift og investering. I fremtiden må vi unngå at det skjer. 

Vi fikk nye kapasiteter, men en grov ubalanse mellom drift og investering

– Hva er det viktigste Forsvaret kan gjøre for å unngå det? 

– Bevissthet rundt hva vi bruker penger på. Det er helt avgjørende. Vi må investere klokt. 

– Du sier at for ofte investeres det i skreddersøm. Er det et norsk fenomen? 

– Hvis du sammenligner Norge med Finland – som har behov for mye av det samme utstyret – så er det nok mer typisk norsk å velge skreddersøm, sier Norheim-Martinsen.

– Finnene bruker for eksempel fortsatt gamle håndvåpen. De utredet hvorvidt de skulle kjøpe nye omtrent når vi gjorde det, men valgte å beholde de som de hadde. 

Visste du at på 30-tallet økte forsvarsbudsjettet med 150 prosent? Forsker Gjermund Forfang Rongved mener at den største garantien for økte forsvarsbudsjetter er ytre trusler og kriser. 

Publisert 23. mars 2018 01:01.. Sist oppdatert 26. mars 2018 09:07.