Nyheter:

Fagforeningene til budsjetthøring: Vil ha avklaring om 2. bataljon

Fagforeningene får tre mintter til å fremme sine synspunkter i budsjetthøringen i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. De kommer til å ta opp bemanning, operativ evne og 2. bataljon.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er mange av utfordringene som er omtalt i det fagmilitære rådet (FMR) som ikke er tatt fatt i. Vi har for liten landmakt med tanke på stridsvogner og dedikert helikopterstøtte, utfordringer på vedlikeholdssiden, Cyberforsvaret og utdanningsreformen, sier Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) til Forsvarets forum.

Han påpeker at Statsbudsjettet naturligvis kom før FMR, men at mange av problemstillingene i rådet er godt kjent fra tidligere.

Han representerer en av de fem fagforeningene som fredag skal gi sine innspill på Forsvarsbudsjettet til Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Hver taler får tre minutter til rådighet. 

– De skal ha skryt for at de har fulgt opp de økonomiske rammene de la for perioden 2017-2020. De skal også ha skryt for at de har tatt noen grep for å styrke bemanningen, spesielt i Sjøforsvaret, sier Bongo, og eksemplifiserer med at KNM «Maud» seiler med dobbel besetning.

Men Bongo kommer til å etterlyse en endelig avgjørelse knyttet til 2. bataljon.

–Her bør Regjering og Storting avklare snarest mulig. De som jobber der kjenner på en stor usikkerhet.

BFO: –Bemanningsutfordringer

Jens Jahren, som er leder for Befalets fellesorganisasjon kommer til å legge vekt på bemanning i de tre minuttene han har til disposisjon.

– Vi ser at vi har veldig lav bemanning i mange avdelinger, sier han til Forsvarets forum, og peker spesielt på avdelingene i Hæren.

Han viser til tabell 3.2 i Statsbudsjettet over operativ evne fra 2016 til 2018. Vurderingen er at den operative evnen ikke har utviklet seg i det hele tatt. 


– Vi syns det er positivt at man følger den økonomiske opptrappingsplanen for inneværende langtidsplan, men mener det bør tilføres mer midler i driftsbudsjettet. Det styrkes ikke tilstrekkelig til at man kan drive på en god måte.

BFO-lederen mener det gir seg utslag i at man mister robusthet og utholdenhet, og at man lager et dårligere utgangspunkt for vekst i kommende langtidsplan.

7. oktober la Regjeringen fram Statsbudsjettet. Der foreslår de nærmere 61 milliarder kroner til forsvar, en økning på 2,5 milliarder. Les mer om innholdet i budsjettet her.

Jahren viser til mandatet for FMR, der det heter at Norges sårbarhet øker i takt med at trusselbildet forverres. Regjeringen mener det er et behov for en mer robust forsvarssektor, med tilpasset reaksjonsevne, tilstrekkelig utholdenhet, sikre situasjonsforståelse og større evne til å håndtere samtidige hendelser.

Kritisk til kutt

–Jeg kommer til å si at jeg savner tiltak direkte knyttet til at vi må øke bemanning. Og så kommer jeg til å si noe om at vi ønsker Svendsen-utvalgets rapport om kompetansesammensetning og rekruttering av personell velkommen, sier Johan Hovde, leder i Parat Forsvar.

Han sier at de er svært kritiske til at regjeringen fortsetter å kutte i stab, støtte og administrasjon.

– Man er skåret til beinet, samtidig opprettholder regjeringen ytterligere rapporteringskrav som krever nettopp stabskraft.

Hovde sier at han dessuten kommer til å fremme at de stiller seg undrende til bruken av strategiske avtaler.

– Det innebærer at man brått kutter egne folk og at sivile kommer inn og leverer for eksempel logistikk til Forsvaret. Jeg sier ikke at man skal kutte ut dette, men at vi savner det totale kostnadsbildet, positive og negative.

Stiller spørsmål ved privatisering 

Norsk Tjenestemannslag vil ta opp av privatiseringen i Forsvaret, for eksempel knyttet til IKT og renhold.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Tone Skogen). 

– Hovedpoenget vårt er at den demokratiske kontrollen blir dårligere, sier leder for NTL Forsvaret, Stina Hassel. De er opptatt av at Forsvaret står i fare for å miste kontroll over hvem som har tilgang til hvilken informasjon.

De er bekymret for at økende avhengighet av private leverandører vil svekke forsvarsevnen.

De mener at man vurderer de sikkerhetsmessige konsekvensene av privatisering av enkeltanbud i fred, krise og krig, men at helheten av den samlede privatiseringen ikke vurderes. 

«Forsvarsbudsjettet for 2020 gjelder for den inneværende langtidsplanen. Det skal altså finansiere de tiltakene som ligger i den planen, som er vedtatt av Stortinget. Med de to milliardene som Regjeringen foreslår å økte budsjettet med i 2020, fullfinansieres planen og de løftene som Regjeringen har gitt blir innfridd.

Statsbudsjettet ble lagt frem dagen før Forsvarssjefen la frem sitt fagmilitære råd. Regjeringen er godt i gang med arbeidet frem mot en ny langtidsplan som legges frem for Stortinget våren 2020. Der vil det fagmilitære rådet være et viktig innspill.»

Powered by Labrador CMS