Meninger

Det er flere kategorier av stillinger som nå gjøres om til militære, skriver Eivind Olsen. Her ser vi Cybersikkerhetssenteret på Jørstadmoen.
Det er flere kategorier av stillinger som nå gjøres om til militære, skriver Eivind Olsen. Her ser vi Cybersikkerhetssenteret på Jørstadmoen.

– Forsvaret avhengig av både militært og sivilt personell

Forsvaret må verdsette sivilt ansatte og den kompetanse de besitter, skriver Eivind Olsen.

Publisert Sist oppdatert

I de siste årene har Forsvaret jaktet effektivitets- og omorganiseringsgevinster. Det er også stort fokus på at Forsvaret skal være mest mulig likt organisert i fred, krise og krig. Innføring av ny militær ordning har medført et økende fokus på rett kompetanse på rett plass og ikke minst sørge for at Forsvaret bevarer militær kompetanse over tid.

Når vi ber om en begrunnelse for hvorfor stillinger gjøres om til OR, får vi til svar at folk må kunne forsvare seg selv ved en eventuell konflikt...

Med andre ord øke stå-tiden til militært tilsatte, noe Parat forsvar støtter opp under. Vi støtter derimot ikke det presset som vi merker mot en rekke sivile stillinger, som Forsvaret ønsker å konvertere til OR (Other ranks, red. anm.). Det er flere kategorier av stillinger som nå gjøres om til militære, som vi mener burde forbli sivile. Det gjelde seg tannlegesekretærer, kjøkken-personell, avdelingsingeniører innen IKT området, bare for å nevne noen.

Når vi ber om en begrunnelse for hvorfor stillinger gjøres om til OR, får vi til svar at folk må kunne forsvare seg selv ved en eventuell konflikt, og at krigens folkerett gjør sivile til lovlige mål når de oppholder seg i eller i nærheten av en militær installasjon.

Delta i debatten?

Har du noe på hjertet og ønsker å delta i debatten?

Send oss en e-post på [email protected].

Hvor er logikken?

Paradokset i det hele er at Forsvaret har gjort seg mer og mer avhengig av sivile leverandører, såkalt strategisk partnerskap som har tatt over logistikk oppgaver, IKT-tjenester, verkstedtjenester med mer.

Hvor er de logiske slutningene i at vi ikke kan ha sivilt ansatte i Forsvaret, men vi kan ha sivile kontraktører langt inn i fremste linje?

Hvor er de logiske slutningene i at vi ikke kan ha sivilt ansatte i Forsvaret, men vi kan ha sivile kontraktører langt inn i fremste linje?

For over ti år siden jobbet Parat forsvar (den gang Personellforbundet) hardt for å få på plass disponeringsplikt for sivile i Forsvaret. Vi mente at man kunne tilføre sivile nødvendig kompetanse for å bidra i internasjonale operasjoner, så lenge de ble øvet og trenet for å kunne delta på slike oppdrag.

Etter vår mening er Forsvaret avhengig av både militært og sivilt personell ved deltakelse i internasjonale operasjoner.

Et paradoks

I dag mer enn ti år senere diskuteres det om sivile kan inngå i styrkestrukturen for å beskytte landet vårt. Det oppleves som et paradoks at sivilt ansatte i Forsvaret kan delta i internasjonale operasjoner, mens det sås tvil om vi kan inngå i en styrkestruktur for å forsvare vårt eget land i krise eller krig.

Parat forsvar sier klart og tydelig at vi mener at sivilt ansatte er en viktig del av Norges forsvar og skal inngå i styrkestrukturen.

Parat forsvar er av den oppfatning at sivile må øves og trenes for å kunne inngå i styrkestrukturen ved en eventuell krise eller krig.

Vi mener at Forsvaret må verdsette sivilt ansatte og den kompetanse de besitter. Vi har tre søyler i Forsvaret OR, OF og sivile. Det er viktig at vi bygger opp under at disse tre personell kategoriene skal arbeide sammen og utfylle hverandre med ulik kompetanse.

Parat forsvar sier klart og tydelig at vi mener at sivilt ansatte er en viktig del av Norges forsvar og skal inngå i styrkestrukturen. Vi er for styrke gjennom samspill og et sterkt forsvar av Norge!

Powered by Labrador CMS