– Vi må kjøpe færre fly

Da Stoltenberg II-regjeringen i 2008 besluttet å velge det amerikanske kampflyet F-35 fremfor det svenske JAS Gripen, og Stortinget strødde sand på beslutningen, ble den brede politiske enighet oppnådd ved at leverandøren av F-35, Lockheed Martin, la seg så vidt under prisen på Saabs JAS Gripen. Det var nemlig SVs eneste kriterium for valg av kampfly – prisen. Svar den gang en del av den rød-grønne regjeringen. At prisen på JAS Gripen var garantert av den svenske regjeringen, ble ignorert. Det tok da heller ikke lang tid før prisen på F-35 skjøt i været.

Daværende forsvarsminister, Anne-Grete Strøm-Erichsen fikk seg til å si at det ikke bare var prisen, men at JAS Gripen var ubrukelig for Det norske forsvaret. Det ble mye hoderysting her hjemme og sinte naboer på andre siden av kjølen. I dag går Saabs kampflyteknologi en seiersgang, blant annet i samarbeid med Boing, også i USA (!), med kostnadseffektivitet i produksjon og drift som sentrale kvaliteter.

Negativ effekt ved flykjøpet

Kostnadene ved anskaffelse og drift av 52 F-35, samt beskyttelsestiltak fører til reduserte investeringer i og drift av personell, våpensystemer og materiell innen land- og sjøforsvar, samt digitalt forsvar om ikke budsjettene økes.

Antall fly reduseres i stadig flere lands anskaffelsesplaner for F-35...

Regjeringen har i sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret ikke kompensert for denne negative effekten av flykjøpet; det har heller ikke opposisjonspartiene på Stortinget, selv om de ønsker å gi inntrykk av å ville noe mer ved å sende langtidsplanen i retur.

SV vil – som eneste parti i Stortinget – begrense antall F-35 til 40, som er det antall Stortinget per i dag har godkjent.

Det er et fornuftig standpunkt om det skulle vise seg vanskelig å finne inndekning for økte rammer i langtidsplanen på annet vis.

At antallet må være 52, slik det hevdes fra fagmilitært og forsvarsdepartementalt hold, tillater jeg meg å tvile på. Antall fly reduseres i stadig flere lands anskaffelsesplaner for F-35, også i USA (!) på grunn av høye kostnader. Tre-fire timer i luften med en F-35 koster omtrent det samme som pilotens årslønn.

Om vi ikke kansellerer kan vi utsette anskaffelser, både for å se an utviklingen i økonomien og i de sikkerhetspolitiske omgivelser; ikke minst må den sterkt tiltagende digitale del av trusselbildet tas med. Utsettelse vil endog kunne gi lavere stykkpris om flyene produseres som del av linjer med stort volum.

Tilstrekkelig utholdenhet

Til slutt: det bør være åpenbart for enhver at kampfly er den del av allierte unnsetningsstyrker som kan innfinne seg først dersom artikkel 5 iverksettes, men det forutsetter at vi har nasjonale stridskrefter med tilstrekkelig utholdenhet, slik at det er noe å unnsette. Et redusert antall F-35 sammen med tilførsel av rundt én milliard per år ut over det regjeringen har foreslått vil kunne gi oss et troverdig nasjonalt forsvar tilnærmet det alternativ som forsvarssjefen har anbefalt.

Les også:

Forsvarsministeren: Kampflyproblemene gjelder også norske F-35

Frank Bakke-Jensen sier imidlertid at problemene er i ferd med å bli løst.

Utsettelse vil endog kunne gi lavere stykkpris om flyene produseres som del av linjer med stort volum.

Én milliard er ca 10 prosent av det Norge overoppfyller i utviklingsbistand i forhold til FNs mål som er 0,7 prosentav brutto nasjonalinntekt; Norge ligger på over én prosent, mens snittet for giverlandsgruppen i OECD er ca 0,3 prosent.

Det er tid for nye grep. Kunnskaper, mot og åpenhet vil gi uttelling, om ikke i skarpere politiske karrierer på kort sikt for dem som går på barrikaden, så i hvert fall i anerkjennelse og takknemlighet den dagen vårt forsvar måtte bli satt på prøve – og består den.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.