Nyheter:

Admiral Haakon Bruun-Hanssen under et besøk i Bodø i 2016.

Høringer, «vingeklipping», F-35 og gigantøvelse: Dette har satt preg på Bruun-Hanssens tid som forsvarssjef

Mandag overlater den tidligere ubåtsjefen roret til Eirik Kristoffersen.

Publisert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Haakon Bruun-Hanssen overtok etter Harald Sunde i november 2013. Han ble den første forsvarssjef fra Sjøforsvaret siden 1994, og den fjerde fra forsvarsgrenen etter krigen.

Haakon Bruun-Hanssen (t.h.) og Harald Sunde (t.v.). avbildet da førstnevnte ble utnevnt som ny forsvarssjef i 2013.

2013:

En sak han tidlig i sin karriere måtte ta stilling til var en profesjonsstrid mellom politi og forsvar. Et poeng i den striden var blant annet vaktholdet rundt kongen etter 22. juli.

2014:

I januar holdt den relativt ferske forsvarssjefen tale i Oslo militære samfund. Der pekte han på en utfordring som han har gjentatt flere ganger under sin periode på topp: Det er for lavt bemannet fredstidsstuktur.

– En for lav bemanning bremser kompetanseproduksjonen vår, skaper negative ringvirkninger både ved operative enheter og i støttestrukturen, og virker negativt inn både på reaksjonsevne, stridskraft og utholdenhet, forklarte han.

I februar annekterte Russland Krim-halvøya. Det og den påfølgende krigen i Øst-Ukraina endret det sikkerhetspolitiske landskapet i Norges nærområder og fikk store konsekvenser både for NATO og for innrettingen av Forsvaret. Det preget ikke minst det fagmilitære rådet Haakon Bruun-Hanssen la frem året etter - i 2015.

I november anbefalte Bruun-Hanssen Forsvarets personell om ikke å bruke uniform utenfor tjeneste og tjenestested etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin trusselvurdering varslet at det var sannsynlig at noen ville forsøke å utføre et terrorangrep mot Norge i løpet av de neste 12 månedene.

– Jeg mener det er riktig at vi fraråder vårt personell å bruke uniform i det offentlige rom utenom tjeneste, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NRK.

Har du tips eller innspill til redaksjonen? Kontakt oss på tips@fofo.no

2015:

Høringer i Nigeriabåt-saken preget høsten 2015. Forsvaret lot som de ikke skjønte at de utrangerte marinefartøyene ville ende i Nigeria slik at salget skulle gå igjennom, mener Martin Kolberg (Ap).

Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen under høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2015.

– Kan dere ikke bare si det som det er, ba han forsvarssjefen, ifølge en NTB-melding 27. november.

Les også: Tidligere orlogskaptein dømt i Nigeriabåt-saken

Forsvarssjefen vedgikk at saksbehandlingsarbeidet var for dårlig da de ikke oppdaget at fartøyer ble solgt til et britisk stråselskap med adresse på et jorde utenfor London, men med kontor i Nigeria.

– Men derfra til å hevde at man bevisst unngår regelverket, det er det ikke grunnlag for, sa Bruun-Hanssen.

I april besluttet regjeringen å opprette Forsvarets materiellavdeling (FMA), som skulle være direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Kilder uttalte til blant annet Aftenposten at forsvarssjefen «vingeklippes». Han sa selv at han var «overrasket over beslutningen».

– Jeg har full og uavkortet tillit til forsvarssjefen. Jeg tror ikke Norge kunne hatt en bedre forsvarssjef enn Haakon Bruun-Hansen, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til NTB da.

2016:

Langtidsplanen ble lagt fram av regjeringen, som lovet 165 milliarder mer til Forsvaret de kommende 20 årene, men at det i løpet av samme periode skulle frigjøres 40 milliarder kroner. Det skulle gjøres gjennom innsparing og endret personellstruktur, deriblant foreslo regjeringen å fase ut elleve større og mindre anlegg.

I desember samme år varslet Bruun-Hanssen at han ville la private overta en rekke av Forsvarets tjenester for å nå effektiviseringskravet.

– Det gjelder alt som har med lagring og distribusjon av materiell, og nå skal vi se på mulighetene for et tettere samarbeid med universitets- og høyskolesektoren for utdanning av personell, sa Bruun-Hanssen til Klassekampen i desember.

2017:

Året var preget av høringer i Stortinget for Bruun-Hanssen. I februar var det høring i den såkalte fregattsaken, om hvorfor de fem fregattene i Nansen-klassen ikke har funger etter hensikten siden anskaffelsen i årene 2006-2011.

Bakgrunnen var en rapport fra Riksrevisjonen om at det var store svakheter ved fregattene, deriblant mangler ved teknisk tilstand, tilgang på reservedeler, bemanning og trening som gjorde at fartøyene ikke har den operative evnen som Stortinget forutsatte.

Deretter ble det også diskusjon om det bestilte NH90-helikopteret, som Bruun-Hanssen betegnet som en skandale.

– Vi har gått til anskaffelse av et felleseuropeisk helikopter som skulle utvikles sammen med en rekke andre land. Det er altfor mange aktører og særinteresser. Det har tatt ekstremt lang tid å utvikle, og kvaliteten har ikke vært tilfredsstillende når man har fått det endelige produktet, sier Bruun-Hanssen til NTB.

Etablerte ny helikopterving: Mener NH90 har fått altfor dårlig rykte

2018:

Admiral James G. Foggo (t.h) og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen avslutter øvelsen Trident Juncture med å takke soldatene for innsatsen.

På høsten var Norge vertsland for Nato-øvelsen Trident Juncture, der rundt 50.000 soldater deltok. På vei hjem fra øvelsen, kolliderte fregatten KNM Helge Ingstad med tankbåten Sola og havarerte.

2019:

Året startet med en knusende rapport om mobbing og seksuell trakassering i rekkene. Forsvarssjefen uttrykte at han ble forbannet over funnene i den omfattende undersøkelsen og lanserte ni tiltak for å få bukt med ukulturen.

– Forsvaret er gjennomregulert, og vi har satt i verk en rekke tiltak. Så at vi har såpass mange hendelser i og utenfor tjeneste, overrasker meg og gjør meg ekstra forbanna, sa Bruun-Hanssen til NRK.

I april la Forsvaret fram sin årsrapport og varslet om en forverret sikkerhetssituasjon.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har etter min vurdering forverret seg i løpet av 2018. Utfordringene har ikke endret karakter, men de er blitt mer tydelige og tilspisset mellom vår nabo i øst, Russland, og NATO, sa Bruun-Hanssen, ifølge NTB.

Vil du være med i debatten på Forsvarets forum? Send ditt innlegg til debatt@fofo.no

2020:

I februar dro norske F-35 på sitt første oppdrag utenlands. Det var et bidrag til den rullerende Nato-ordningen for å beskytte Islands luftrom. Bruun-Hanssen har omtalt kampflyene som ett av sine høydepunkter i løpet av tiden som forsvarssjef.

Haakon Bruun-Hanssen under et besøk ved Ørland flystasjon i juni.

Regjeringen la frem sin andre langtidsplan i løpet av Bruun-Hanssens periode i april.

– Jeg hadde en forventning om en raskere og større opptrapping på personellsiden. Forslaget skaper noen utfordringer og bekymringer vi må finne løsninger på, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NTB etter fremleggelsen.

Powered by Labrador CMS