Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_914_færrefårinnsynforum_914_færrefårinnsynhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=4892FORSKNINGSMATERIALE: Militære dataregistre er populære i forskningsøyemed fordi de inneholder mye informasjon om veldig mange mennesker. Illustrasjonsfoto: Christian Nørstebø/forum-media/PubImages/Sunde_040.jpg

Færre får innsyn

Forsvaret begrenser forskeres innsyn i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregistre i 2018 og 2019. Det skyldes økt etterspørsel, redusert kapasitet, utviklingsfokus og strengere personopplysningspraksis.

Persondata fra registeret er etterspurt forskningsmateriale, fordi vi der kan finne ut mye om den norske befolkninga fra de er 17 til de fyller 70 år. Det gjelder alt fra fysiske og psykiske tester til spørreundersøkelser og helsedata. Omtrent hver uke behandler en egen forskningsnemnd søknader om innsyn fra ulike forskere i og utenfor Forsvaret.

 

 

forum_914_færrefårinnsynforum_914_færrefårinnsynhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=4893FORVALTER DATA: Major Karl Erik Nordengen i FPVS./forum-media/PubImages/nordengen.jpg


– Det er et ganske stort arbeid å følge opp og ta det spesifikke uttrekk av data som disse ønsker fra registrene våre. Vi har gjennom vår rolle i samfunnet mye informasjon om mange mennesker, så forskerne kan nå en stor gruppe hos oss. Men det er ofte flere ukers arbeid å gjøre ett enkelt uttrekk av opplysninger, sier major og fagleder i informasjonsforvaltning i Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS), Karl Erik Nordengen.

Det er ofte flere ukers arbeid å gjøre ett enkelt uttrekk av opplysninger

Som et eksempel drar han fram en søknad om innsyn i psykologiske prøver på sesjon fra 50-tallet og til i dag. Der ble det først gitt avslag på søknaden, men det er anket av forskeren fordi han mener hans arbeid er samfunnsnyttig viten.

– I noen tilfeller er vi bekymret fordi data fra våre registre kobles mot andre registre, og da kan vi noen ganger risikere identifisering av personer. Til våren trer et nytt personopplysningsdirektiv i kraft, det vil på noen områder stramme inn på hva vi kan levere ut. Norske borgere skal føle seg trygge på at informasjonen som Forsvaret forvalter blir behandlet på en sikker måte, sier Nordengen.

I noen tilfeller er vi bekymret fordi data fra våre registre kobles mot andre registre, og da kan vi noen ganger risikere identifisering av personer

Det er FPVS som har den største registerdatabasen i Forsvaret. Hos FPVS finnes mye informasjon fra sesjon, om tjeneste, lønn, reiser, utdanning, tjenesteuttalelser og familieforhold, for å nevne noe. Opplysningene som Forsvaret besitter om den enkelte skal være behovsprøvd, og i den hensikt muliggjøre Forsvarets oppgaver i daglig forvaltning og planlegging mot eventuell krise eller krig. I det siste har særlig forskning og spørreundersøkelser knyttet til kvinner i Forsvaret og spesialavdelinger vært etterspurt.

– FPVS er en tung registerfører, vi må vurdere om forespørslene vi får er relevante og om det kan være sensitivt, fastslår majoren.

Slik FPVS tolker det, foreligger det ikke noe pålegg om innsyn i deres registre. Men forvaltningsloven åpner for innsyn, så lenge man forholder seg til personopplysningslovens krav om at individer ikke kan identifiseres. Selv om det blir vanskeligere å få innsyn i registrene i et par år, så skal forsvarssektoren fortsatt få tilgang. Og på sikt ønsker FPVS å imøtekomme søknader fra andre institusjoner på en bedre måte.

– Vi er bevisst vårt samfunnsansvar, men har sett oss nødt å prioritere litt hardere i en periode. Det er forsvarssektoren som utgjør den største «kundegruppen» vår, sier Nordengen, som anslår at de behandler rundt 100 innsynsønsker i året.

Vi er bevisst vårt samfunnsansvar, men har sett oss nødt å prioritere litt hardere i en periode

I en kommentar sier seniorrådgiver Marte Qvenild i Forskningsrådet at det i Stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge (2015) framheves at offentlige data er en av de viktigste ressursene i offentlig sektor, og at det er viktig å tilrettelegge for videre bruk av disse for næringsliv, forskning og sivilsamfunn.

Signalene fra myndighetene er at det i størst mulig grad skal tilrettelegges for økt deling av data

– Det ble nylig lansert en Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata, og signalene fra myndighetene er at det i størst mulig grad skal tilrettelegges for økt deling av data i den grad det er mulig ut fra personvern, kommersielle, juridiske og sikkerhetsmessige hensyn, sier Qvenild. 

Publisert 9. mars 2018 13:02.. Sist oppdatert 9. mars 2018 13:15.